Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Sykehus garantert! noe annet tørr jeg ikke
Men med tanke på hvor fort det gikk sist, og hvor langt unna sykehuset jeg bor, så kan det godt ende med fødsel hjemme/i ambulanse/seaking istedet
Fra der jeg bor er det nesten 3 timer til sykehuset, og denne reisen inkluderer 30 min med ferge
Hehe! Første jeg tenkte når jeg så overskriften var "dødsangst" Er 2.gangsfødende men det er så lenge siden. Blir nok sykehuset på meg
Oh LORD, ja da hadde jeg rukket å føde 6 ganger allerede....
Det var bare sånn akurat at jeg kom fram sist jeg også og da var jeg førstegangs, så regner med nå som andregangs at det kan gå enda heftigere for seg
Heldigvis så får man seaking (om været tilater det) og selve flyturen er bare 15-25min
Syns fremdeles det var litt skremmende tanke Grunnen til at jeg startet denne tråden er at jeg vurderer nemlig VELDIG sterkt en hjemmefødsel
Kunne gjerne hatt hjemmefldsel denne gang! Sjekket det litt ut, men jeg kan visst ikke siden forrige fødsel ikke var "etter boka". Forutsetter en normal og problemfri førstefødsel om man har født før.
Tenker det må være avslappende å vite man ikke trenger stresse avsted noe sted, og være hjemme i kjente omgivelser!Jepp, jeg veit, men JM sa til meg da vi gikk igjennom fødselsforløpet forrige gang at jeg kanskje burde vurdere hjemmefødsel neste gang, det gikk så forferdelig fort skjønner du, og det er litt avstander her. og jeg må si tanken faktisk frister litt....
Jeg fødte begge mine uten noe som helst smertelindrende så jeg satser på jeg skal klare det igjen.
Kan jo fortelle hvorfor, for den setningen hørtes nesten ut som jeg skulle heve meg over de som tar i mot smertelindring og sånn var det altså IKKE!
Med førstemann skulle jeg liksom være litt tøff for meg selv da og prøve så lenge jeg kunne uten noe, det endte med at når pressriene startet trodde jeg jo at jeg skulle dø og angret meg som en hund, men da var vi så nære slutten at de kunne ikke tilby annet enn lystgass. Noe annet hadde hatt for sen virkning. Jeg takka ja med en stiv grimase og i det de skal gi meg lystgass, mister de hjertelyden på babyen, så da ga de kun oksygen i stedet.
Jeg lovte meg selv dyrt og hellig at skulle jeg ha en til skulle jeg grabbe til meg alt de hadde av smertelindring...
(Må også nevne at jeg lå kun 3,5 timer fra første rie til han kom, så det var en kort fødsel. kort, men INTENS!)
Så skulle jeg ha nr 2. Våkna midt på natten, alene hjemme og hadde 3 min mellom riene da jeg våkna. Så kom omtrent bare inn på fødestua og fikk lagt meg ned før hun poppet ut, JM var på vei for å hente nåler til meg, hun er en guuud på akupunktur, men da hun kom inn igjen tittet hun bare mellom beina mine og la nålene på bordet, så jeg skjønte fort det ikke ble noe smertelindring denne gangen heller. brukte 55 min fra første rie til hun var ute.
Den fødselen var forferdelig intens... fikk ikke pause mellom en eneste rie.
Så jeg er egentlig litt misunnelig på dere som rekker det