TinaCelineeey
Forumet er livet
DIN GAMLE NORSK TENTAMEN..
Jeg vi lse *om mulig*
- Trådstarter TinaCelineeey
- Opprettet
TinaCelineeey
Forumet er livet
Hovedmål
oppgave 5
Vinter Natten
Hun bare lå der, i snøen. Hvit som et lik, men nokså liv-aktig likevell,
det var kalt ute, klokken var vel nærmere 01.00 på natten,
så hun pustet sakte, ved hvert åndedrag og hver utpust kom det en blanding av frost røyk og røyk fra en sigarett. Tårene trillte nedover det forfryste kinnet og leppene dirret som en vibrator, men likevel kunne man ikke høre en eneste lyd, ikke så mye som et lite hulk engang.
-Går det bra Anna!!?
det var Krister som kom løpende.
Han pusta og pesa som om han hadde løpt fra Norge til Kina, kansje ikke så rart med all ny snøen, de brøyter jo trossalt ikke midt i skogen.
-Anna?Lever du?
Han la seg ned vedsiden av henne, men hun ville ikke svare, hun bare lå der og skalv,i samme posisjon som hun har ligget i hele kvelden.
-Skal vi dra hjem Anna? du kan bli med til meg hvis du vil..
Men Anna bare ristet på hode, hun ville ikke ut av skogen, det var så fint og fredelig å ligge i stillheten,det eneste man kunne høre var vinden.
Så de ble liggende uten å si et ord.
-Anna, hva har sjedd?
Krister begynte og bli beskymra, hun hadde jo ligget i samme stilling og greni siden han kom, og gudene vite hvor lenge hun hadde ligget her før han kom. Det eneste de viste var at klokka var ti på 3.
Månen var stor og blank,snøen var helt hvit,og hang ned fra trerne, og det var stille. Alt var akkurat som i et eventyr.
-Jeg takler ikke mer. Anna trakk pusten godt, for å kvele tårene.
-De er så ekkle på skolen, jeg orker det ikke! hver dag hører jeg de visker om meg, alle sammen. ``åj,se der er Anna, haha``næ,se! det er liket jo`` ``lurer på om hun biter, tror dere hun bor i en vampyr kiste?, lurer på hvor mange våpen hun har, og hvor mange hun har drept og spist!``.
Det er så slitsomt Krister! de kommer ikke bort til meg å spørr om ting, men de står i klynger å antar det og det..
-Huff.Anna da. Jeg kjønner du blir lei, men har du tatt det opp med lærerne og moren din?
Anna rister på hue.
-jeg vil ikke dem skal vite noe, da blir de sikkert beskymra for meg, og det fører bare til mas, også begynner sikkert dem på skola og mobbe enda mer..
-Det er bare no piss, fordommer er det verste man kan komme med, å det er bare du som kan gjøre noe med det, ikke sant? Du må si ifra til lærerne først, eller Lise, å få hu til å snakke med lærern din..
Det skal ikke være sånn at du må gråte deg i søvn hver kveld,grue deg til skolen hver dag og attpåtil holde alt for deg selv!
det blir for mye for deg etterhvert…
Anna sukker, de blir liggende litt til, hun gråter mer nå, og sjelver mer.
-Jeg fryser.. hvisker hun
-Da drar vi hjem og lager til kakao, så du får varmen i deg igjen. du er jo så tynnkledd..
Krister tar tak i Anna`s arm og drar henne opp, hun er stiv frossen og leppene har begynt å bli lilla.. Hun fikler etter en sigarett og en lighter, men hun er så kall at hun ikke klarer å bøye fingrene.
-Faen…skal jeg ikke få røyk heller!
-Ikke så hissig nå. ler Krister
Han fomler i jakka hennes, tar en sigarett og tenner på den, så tar han selv noen trekk og gir den til Anna..
-Takk..
De går sakte bortover, heldigvis så er sporene Krister lagde i sta der enda, så de slipper å vasse i ny snø.Månen lyser opp veien for dem, så særlig mørkt er det heller ikke.
De går og går, saktere og saktere, plutselig stopper Anna, og bare står der, hun ser skrekkslagen ut..
-Hva er det?
-Hysj….visker anna.
-vær stille….
Krister ser fortomla ut, men er stille. Plutselig faller Anna sammen i krampe gråt og begynner å snakke,krister kjønner ikke bæra av hva hun sier. men han setter seg ned, for å prøve å tyde det.
Umulig..
-Anna?….Hallooooo? noen hjemme? ANNA! ta å svar!! hva er det med deg!?!?!??
Men hun svarer ikke. Bare stirrer ut i løse lufta å mumler.
Så Krister må gå drastisk til værks, han liker det ikke, men må gjøre det.
-Anna! *smekk*
Hun skvetter til, og reiser seg rolig opp.
-Hva er det med deg? hvem snakka du med?
det blir stille. Anna lener seg intill et tre og tørker tårene.
-Pappa…
-John!? men kjære Anna! vi vet da like godt begge to at han er død.
De begynner å gå igjen, litt fortere enn i sta,og litt mer ustabilt.
Klokken har blitt 4. Tiden går veldig sakte,men sånn er det.
Anna stopper igjen, og snur seg mot krister,
-Jeg så han, han sto mellom trerne,og skrek til meg.
``hva er galt med meg Anna?``Hvorfor gjorde hun dette mot meg?``Hva har hun gjort med deg jenta mi?``
Han…Han hadde……
-Hva hadde han? hvem er ``hun``?, er det noe du ikke har fortalt meg?
-Han hadde tau rund halsen,og når han snakket,rant det blod. ``Hun``?.
Anna fomler litt, slår seg i hue og brøler så man kan høre det på mils omkrets.
-Det var mamma! selvfølgelig!. Det var hun, han snakket om. Du må love å ikke si det her til noen!
Anna ser på krister med rødsprengte øyne.
-Ja da. jeg har da ingen å si det til uansett. Men hvis livet ditt henger i en tynn tråd, så kommer jeg til å gjøre noe! det må du regne med.
-Ok..
De er stille litt, hun har begynt å gråte igjen, det er vartfall like før. Så hun må få komme litt til seg selv før de begynner å snakke.
-Mamma og Pappa. De, kranglet hele tiden.
Jeg kunne høre mamma skrike,å hvor redd pappa var, jeg hørte stadig ting ble knust,og når mamma slo.Hun var gal! hun beskylte pappa for å ha gjort meg gravid,hun trua han men alt mulig og….Det var hun som drepte onkel Anders.
Derfor er jeg aldri hjemme,jeg tørr ikke å ta telefonen når hun ringer, å jeg tørr ikke se hvem jeg har fått melding av.
-Men du svarer da når jeg sender mld?
-Ja, men jeg har en annen tone på deg, så jeg vet at det er du som sender melding og ringer.. Men uansett. Mamma måtte alltid minne meg på at jeg skulle passe meg for pappa, hun sa at han var psykopat. Jeg viste ikke hva det var,den tid. Men jeg aksepterte det.
Men en dag jeg kom hjem fra skolen, det var i 7.klasse! så jeg pappa ligge på sofaen,han hadde masse blå merker i ansiktet og gips å armen. Jeg ble redd og spurte hva som hadde sjedd, han sa han hadde kræsja.
Jeg gikk ut og så på bilen, som merkelig nok ikke hadde en eneste bulk.
Jeg ble såklart sint,spurte igjen hva det var som hadde sjedd, og ba han være ærlig.Det var da jeg fikk vite alt om mamma, at hun var syk og alt hun hadde gjort. Jeg viste hun var gal, men ikke syk.
Jeg lovet å ikke si noe til noen. Og det holdt jeg, til nå.
De ble stille litt,Krister fomla etter nøkkelen og låste opp til leiligheta,de gikk inn, Anna gikk på soverommet og tok på seg tørre klær, mens Krister lagde kakao.
-Jeg kan ikke fatte det som om ikke du har nok frafør!. Krister var i sjokk etter alt han hadde hørt.
-Nei,det kunne ikke jeg heller.Men man lærer og bli vant til omstendighetene på kort tid.
men det er rart, for jeg klarte å venne meg til tiden med mamma og pappa, men når jeg er på skolen, å alle er redd meg fordi dem tror jeg har spist noen, og at jeg kommer til å spise ungen min så fort den blir født fordi jeg er en vampyr, de tror det jo så klart bare fordi jeg er annerledes.
Anna styker seg på magen og prøver å få liv i babyèn, noe som hun klarer uten problemer.
-Jeg kan egentlig forstå, hvorfor du klarte å vende deg til det med John og Lise, men ikke deg og skolen. For du var jo redd og da klarer du påenmåte og instille deg selv på at du må bli vandt til det, mens på skolen så blir du bare skuffa og irritert, å tenker at de bare får holde på for du får ikke gjort noe med det…Kjønner du hva jeg mener?
-Ja.Jeg gjør det..
-Jeg tror jeg vil sove nå.
Anna reiser seg opp å går og legger seg.
Krister blir igjen på sofaen
-Natta da. Det ligger flere dyner i skapet!. Roper han fra stua.
Like etter sovner han. Det gjør Anna også.
Jaggu tror jeg at jeg fikk en 4'er!!
var i 10.klasse[:D]
oppgave 5
Vinter Natten
Hun bare lå der, i snøen. Hvit som et lik, men nokså liv-aktig likevell,
det var kalt ute, klokken var vel nærmere 01.00 på natten,
så hun pustet sakte, ved hvert åndedrag og hver utpust kom det en blanding av frost røyk og røyk fra en sigarett. Tårene trillte nedover det forfryste kinnet og leppene dirret som en vibrator, men likevel kunne man ikke høre en eneste lyd, ikke så mye som et lite hulk engang.
-Går det bra Anna!!?
det var Krister som kom løpende.
Han pusta og pesa som om han hadde løpt fra Norge til Kina, kansje ikke så rart med all ny snøen, de brøyter jo trossalt ikke midt i skogen.
-Anna?Lever du?
Han la seg ned vedsiden av henne, men hun ville ikke svare, hun bare lå der og skalv,i samme posisjon som hun har ligget i hele kvelden.
-Skal vi dra hjem Anna? du kan bli med til meg hvis du vil..
Men Anna bare ristet på hode, hun ville ikke ut av skogen, det var så fint og fredelig å ligge i stillheten,det eneste man kunne høre var vinden.
Så de ble liggende uten å si et ord.
-Anna, hva har sjedd?
Krister begynte og bli beskymra, hun hadde jo ligget i samme stilling og greni siden han kom, og gudene vite hvor lenge hun hadde ligget her før han kom. Det eneste de viste var at klokka var ti på 3.
Månen var stor og blank,snøen var helt hvit,og hang ned fra trerne, og det var stille. Alt var akkurat som i et eventyr.
-Jeg takler ikke mer. Anna trakk pusten godt, for å kvele tårene.
-De er så ekkle på skolen, jeg orker det ikke! hver dag hører jeg de visker om meg, alle sammen. ``åj,se der er Anna, haha``næ,se! det er liket jo`` ``lurer på om hun biter, tror dere hun bor i en vampyr kiste?, lurer på hvor mange våpen hun har, og hvor mange hun har drept og spist!``.
Det er så slitsomt Krister! de kommer ikke bort til meg å spørr om ting, men de står i klynger å antar det og det..
-Huff.Anna da. Jeg kjønner du blir lei, men har du tatt det opp med lærerne og moren din?
Anna rister på hue.
-jeg vil ikke dem skal vite noe, da blir de sikkert beskymra for meg, og det fører bare til mas, også begynner sikkert dem på skola og mobbe enda mer..
-Det er bare no piss, fordommer er det verste man kan komme med, å det er bare du som kan gjøre noe med det, ikke sant? Du må si ifra til lærerne først, eller Lise, å få hu til å snakke med lærern din..
Det skal ikke være sånn at du må gråte deg i søvn hver kveld,grue deg til skolen hver dag og attpåtil holde alt for deg selv!
det blir for mye for deg etterhvert…
Anna sukker, de blir liggende litt til, hun gråter mer nå, og sjelver mer.
-Jeg fryser.. hvisker hun
-Da drar vi hjem og lager til kakao, så du får varmen i deg igjen. du er jo så tynnkledd..
Krister tar tak i Anna`s arm og drar henne opp, hun er stiv frossen og leppene har begynt å bli lilla.. Hun fikler etter en sigarett og en lighter, men hun er så kall at hun ikke klarer å bøye fingrene.
-Faen…skal jeg ikke få røyk heller!
-Ikke så hissig nå. ler Krister
Han fomler i jakka hennes, tar en sigarett og tenner på den, så tar han selv noen trekk og gir den til Anna..
-Takk..
De går sakte bortover, heldigvis så er sporene Krister lagde i sta der enda, så de slipper å vasse i ny snø.Månen lyser opp veien for dem, så særlig mørkt er det heller ikke.
De går og går, saktere og saktere, plutselig stopper Anna, og bare står der, hun ser skrekkslagen ut..
-Hva er det?
-Hysj….visker anna.
-vær stille….
Krister ser fortomla ut, men er stille. Plutselig faller Anna sammen i krampe gråt og begynner å snakke,krister kjønner ikke bæra av hva hun sier. men han setter seg ned, for å prøve å tyde det.
Umulig..
-Anna?….Hallooooo? noen hjemme? ANNA! ta å svar!! hva er det med deg!?!?!??
Men hun svarer ikke. Bare stirrer ut i løse lufta å mumler.
Så Krister må gå drastisk til værks, han liker det ikke, men må gjøre det.
-Anna! *smekk*
Hun skvetter til, og reiser seg rolig opp.
-Hva er det med deg? hvem snakka du med?
det blir stille. Anna lener seg intill et tre og tørker tårene.
-Pappa…
-John!? men kjære Anna! vi vet da like godt begge to at han er død.
De begynner å gå igjen, litt fortere enn i sta,og litt mer ustabilt.
Klokken har blitt 4. Tiden går veldig sakte,men sånn er det.
Anna stopper igjen, og snur seg mot krister,
-Jeg så han, han sto mellom trerne,og skrek til meg.
``hva er galt med meg Anna?``Hvorfor gjorde hun dette mot meg?``Hva har hun gjort med deg jenta mi?``
Han…Han hadde……
-Hva hadde han? hvem er ``hun``?, er det noe du ikke har fortalt meg?
-Han hadde tau rund halsen,og når han snakket,rant det blod. ``Hun``?.
Anna fomler litt, slår seg i hue og brøler så man kan høre det på mils omkrets.
-Det var mamma! selvfølgelig!. Det var hun, han snakket om. Du må love å ikke si det her til noen!
Anna ser på krister med rødsprengte øyne.
-Ja da. jeg har da ingen å si det til uansett. Men hvis livet ditt henger i en tynn tråd, så kommer jeg til å gjøre noe! det må du regne med.
-Ok..
De er stille litt, hun har begynt å gråte igjen, det er vartfall like før. Så hun må få komme litt til seg selv før de begynner å snakke.
-Mamma og Pappa. De, kranglet hele tiden.
Jeg kunne høre mamma skrike,å hvor redd pappa var, jeg hørte stadig ting ble knust,og når mamma slo.Hun var gal! hun beskylte pappa for å ha gjort meg gravid,hun trua han men alt mulig og….Det var hun som drepte onkel Anders.
Derfor er jeg aldri hjemme,jeg tørr ikke å ta telefonen når hun ringer, å jeg tørr ikke se hvem jeg har fått melding av.
-Men du svarer da når jeg sender mld?
-Ja, men jeg har en annen tone på deg, så jeg vet at det er du som sender melding og ringer.. Men uansett. Mamma måtte alltid minne meg på at jeg skulle passe meg for pappa, hun sa at han var psykopat. Jeg viste ikke hva det var,den tid. Men jeg aksepterte det.
Men en dag jeg kom hjem fra skolen, det var i 7.klasse! så jeg pappa ligge på sofaen,han hadde masse blå merker i ansiktet og gips å armen. Jeg ble redd og spurte hva som hadde sjedd, han sa han hadde kræsja.
Jeg gikk ut og så på bilen, som merkelig nok ikke hadde en eneste bulk.
Jeg ble såklart sint,spurte igjen hva det var som hadde sjedd, og ba han være ærlig.Det var da jeg fikk vite alt om mamma, at hun var syk og alt hun hadde gjort. Jeg viste hun var gal, men ikke syk.
Jeg lovet å ikke si noe til noen. Og det holdt jeg, til nå.
De ble stille litt,Krister fomla etter nøkkelen og låste opp til leiligheta,de gikk inn, Anna gikk på soverommet og tok på seg tørre klær, mens Krister lagde kakao.
-Jeg kan ikke fatte det som om ikke du har nok frafør!. Krister var i sjokk etter alt han hadde hørt.
-Nei,det kunne ikke jeg heller.Men man lærer og bli vant til omstendighetene på kort tid.
men det er rart, for jeg klarte å venne meg til tiden med mamma og pappa, men når jeg er på skolen, å alle er redd meg fordi dem tror jeg har spist noen, og at jeg kommer til å spise ungen min så fort den blir født fordi jeg er en vampyr, de tror det jo så klart bare fordi jeg er annerledes.
Anna styker seg på magen og prøver å få liv i babyèn, noe som hun klarer uten problemer.
-Jeg kan egentlig forstå, hvorfor du klarte å vende deg til det med John og Lise, men ikke deg og skolen. For du var jo redd og da klarer du påenmåte og instille deg selv på at du må bli vandt til det, mens på skolen så blir du bare skuffa og irritert, å tenker at de bare får holde på for du får ikke gjort noe med det…Kjønner du hva jeg mener?
-Ja.Jeg gjør det..
-Jeg tror jeg vil sove nå.
Anna reiser seg opp å går og legger seg.
Krister blir igjen på sofaen
-Natta da. Det ligger flere dyner i skapet!. Roper han fra stua.
Like etter sovner han. Det gjør Anna også.
Jaggu tror jeg at jeg fikk en 4'er!!
var i 10.klasse[:D]
Frk. Snopesyk
Forumet er livet
Heeehehe, nei noe sånt har jeg ikke liggende gitt...
TinaCelineeey
Forumet er livet
åååh[&o]
bare jeg som lagrer å tar vare på sånne snåle ting xD ?
bare jeg som lagrer å tar vare på sånne snåle ting xD ?
Frk. Snopesyk
Forumet er livet
ORIGINAL: TinaCeline
åååh[&o]
bare jeg som lagrer å tar vare på sånne snåle ting xD ?
Sikkert mange som gjør det, men når jeg gikk på videregående så var alt på papir, og sånt går i søpla[;)]
Kranglefanten
Forumet er livet
ORIGINAL: Sofie sin mamma
ORIGINAL: TinaCeline
åååh[&o]
bare jeg som lagrer å tar vare på sånne snåle ting xD ?
Sikkert mange som gjør det, men når jeg gikk på videregående så var alt på papir, og sånt går i søpla[;)]
[8D]
