Jeg trodde..

[Lilje92]

Før jeg ble gravid hadde jeg en egen oppfatning av hvordan det var å være gravid. Blant annet trodde jeg at når man var gravid så visste man at man var gravid, at man hadde en slags egen sans som fortalte deg at "jepp, du er gravid", som en slags mental post-it lapp. Istedet går jeg rundt og plutselig stopper tankerekken min opp og "oi, jeg hadde helt glemt det, men jeg er jo gravid, stemmer det!", jeg har liksom ingen konstante tegn på at det er noe der. Ja, såklart har jeg diverse symptomer innimellom, men jeg trodde genuint at man virkelig kjente på kroppen at man har noe som vokser nedi livmora

Hvordan trodde du det var å være gravid før du ble gravid?

 

[LilleS]

Jeg hadde en romantisk tanke om at det var fantastisk. Brukte lang tid på nr 1. Men både første og tredje trimester var tung. Hadde store planer om å trene og spise sunt hele svangerskapet, men det gikk ikke

 

[Noelialita]

Andregangs gravid og forventa at det skulle være helt likt og enkelt som første gang. Tok grundig feil for å si det sånn Ikke en plass som forventa.

 

[Lily2019]

Trodde jeg skulle være frisk og lykkelig nå om dagen er jeg bare kvalm, sliten og trøtt. kjenner veldig på det å være usosial. Savner de timeslange turene i skogen som jeg koste meg med sammen med hunden og samboer. og savner å jakte, rakk ikke mange turene ut før kvalmen slo til.

 

[B+R]

Herregud, kjenner jeg blir lykkelig av å lese her! Beklager altså, men det «føler meg gravid» utsagnet er noe jeg har hengt meg opp i.. jeg har jo ikke vært gravid før- så jeg ANER ikke hvordan det «skal» føles! Den forventningen om å være gravid og lykkelig, og å gløde er så totalt ukjent ikke misforstå meg, det å vite at vi skal få en baby gleder meg noe helt enormt! tanker fyller meg med enormt mye lykke og glede Men graviditeten i seg selv har ikke gitt meg stort annet enn bekymringer, kvalme, trøtthet, smerte og frustrasjon.. tenker at det kommer ikke til å være sånn her hele graviditeten men er i dag 12+0 (HURRA) og det har vært lange tunge uker med mengder med spy, bekkensmerter og humørsvingninger. så det gjør godt å lese at jeg ikke er alene!! Gleder meg til å kjenne bevegelse, det blir forhåpentligvis positivt

 

[SpentPåDette]

«Alle» har sagt sånn «du bare vet det når du blir gravid». Jeg hadde ikke peiling.

Kan også glemme det innimellom. Tenker heller bare at jeg er syk, siden jeg er i dårlig form. så slår det meg at jeg er frisk. Jeg er bare gravid! Der bort et minilite menneske inni magen min!

hadde romantisert det å være gravid på forhånd. Trodde man var sykt glad for å være det, koste seg med tanken og planlegging osv.

det gjør ikke jeg enda. Gleder meg veldig, Såklart. Men formen legger en voldsom demper på det hele. Søstra mi var i superform når ho var gravid, og siden vi er tvillinger tenkte jeg at jeg sikkert også kom til å være i god form. Ho fikk gutt, kanskje jeg får jente?

det blir nok bra til slutt

 

[Occiput]

Fram til magen kom/kommer skikkelig så var det litt sånn «åja, jeg er gravid, stemmer!». Tenker mindre på det nå enn med førstemann, men nå er jo hverdagen litt annerledes og man rekker liksom ikke tenke så mye

Tidligere lot jeg meg forundre over beskrivelsen at gravide glødet og var så lykkelige. Æ’kke mye glød her i gården ass!

 

[Livvea]

Kjenner meg igjen i veldig mye!
Jeg trodde også det skulle være så romtantisk å bli gravid, jeg skulle spise sunnere enn noen gang og trene og være i konstant lykkerus!
...trodde jeg.

Ikke helt slik nei.

Men det er bedre nå, uke 17. Føler energien er tilbake og treningslysten er også littegrann tilbake. Så jeg vil prøve, merk prøve, å nyte andre trimester før det blir tyngre og leiere. Hvis det blir det. Og før bekkenet slår til, jeg kjenner en del allerede.
Jeg er ikke i romantisk lykkerus, men jeg føler meg freshere. Nesten som før jeg ble gravid
Det føles godt.

Forresten, jeg kjente at jeg var gravid.. så testen noen dager etter forventet mens, bare bekrefret det jeg visste. Jeg fikk en følelse i kroppen i kombinasjon med ømme bryster og litt andre magekramper. Akkurat det var en god følelse <3

 

[Livvea]

En annen ting som jeg følte veldig på, var når vi fortalte rundt om at jeg var gravid. Det var den "gratulerer, det er jo SÅ FANTASTISK!! Og du må være SÅ glad!!"-reaksjonen som jeg ikke klarte å gjengjelde.
-Ehh..takk.Joda, jeg er glad.

Og noen var i ekstase, og der sto jeg.. prøvde å være ærlig da, og si at jeg er veldig glad, men det er også litt rart så jeg bruker tiden på å vende meg til tanken. Det er så surrealistisk akkurat nå, selv om vi har ønsket å planlagt dette.
Men da følte jeg at folk så rart på meg.

Men jaja, det gikk også over.
Jeg synes bare det var rart i begynnelsen å snakke høyt om det med andre enn mannen min.
Men føler ikke på det lenger.

 

[Forest]

Jeg trodde dette svangerskapet skulle blir like fantastisk som forrige. Hadde ingen plager forrige gangen, verken kvalme eller andre ting.
Nå er jeg derimot kvalm hele tiden og begynner allerede å kjenne meg sliten i bekken alle sier at da er det nok en jente denne gangen, men jeg har skikkelig guttefølelse nå også, blir spennende å se
Jeg kjenner også på at jeg ikke klarer å nyte graviditeten denne gangen, sist beundret jeg magen som vokste, tok masse magebilder hele tiden. Nå har jeg tatt kun et bilde og det var før kvalmen slo til i uke 6 håper andre trimester blir bedre