Jeg er ei jente på 21 år...
jeg har slitt med depresjon for 5-6 år siden.. å nå føles det som den er kommet tilbake.. sterkere å verre en ever.. jeg klare mest ikke å gjøre noe somhelst lenger.. sitter inne.. sliter med å klare å kommer meg på jobben.. sliter med å glede meg over noe som helst.. gråter for ingenting.. tåler ikke kritikk.. syns synd på meg selv hele tiden.. tenker bare på meg å hvor jævlig jeg har det.. blir aldri fornøyd.. ingenting kan gjøre meg glad lenger.. er bare sur å trist og sliten hele tiden.. kjenner jeg nok trenger litt hjelp jah.. men syns dette var så fælt sist.. å da gikk jeg bare på skolen.. nå er jeg lærling å vis jeg går glipp av mere læretid nå så blir alt forskyve mye lenger.. å det blir jeg oxo deppa av.. hva skal jeg gjøre liksom?? vet at jeg kansje trenger en stund på å komme meg å kan da kansje starte med nytt mot.. men vet ikke åssen jeg klare å pine meg igjennom jobb å slikt akkurat nå.. det føles ikke riktig for får ikke utnytta de tingene jeg burde.. jeg får ikke lært som jeg skal å har ingenting tro på meg selv at jeg skal klare noe alene.. klare å oppnå noe.. jeg er bare redd å usikker heeele tiden.. vi har prøvd på å blir gravide i 2år.. i høst fikk vi vite at det måtte prøverøs til for å få barnet.. men vi har ikke råd til dette nå.. så må spare en stund.. å tror ikke jeg er i stand heller til å gå gravid akkurat nå.. men disse 2 årene har nok dratt meg ganske langt ned i sørpa.. jeg har tatt dette veldig tungt.. å det blir ikke bedre.. alle rundt oss blir gravide.. vi er snart de siste i vennegjengen som ikke har fått barn.. å det er tungt i seg selv.. så jeg tenker å grubler å griner og sover ikke.. har vondt.. blir syk.. er virkelig ikke noe tess fortiden.. har en herlig mann som har holdt ut med meg.. jeg aner virkelig ikke hvordan.. men han har det! å jeg elsker han for det.. men nå må jeg få meg noe hjelp.. jeg merker det selv.. jeg må innrømme det for meg selv.. men hvordan skal jeg gå fram og spør etter hjelp?? hvordan skal jeg gjør det med læretiden min?? har jo ikke lyst på masse fravær?? hmmm.. jeg sliter skikkelig!!!
jeg har slitt med depresjon for 5-6 år siden.. å nå føles det som den er kommet tilbake.. sterkere å verre en ever.. jeg klare mest ikke å gjøre noe somhelst lenger.. sitter inne.. sliter med å klare å kommer meg på jobben.. sliter med å glede meg over noe som helst.. gråter for ingenting.. tåler ikke kritikk.. syns synd på meg selv hele tiden.. tenker bare på meg å hvor jævlig jeg har det.. blir aldri fornøyd.. ingenting kan gjøre meg glad lenger.. er bare sur å trist og sliten hele tiden.. kjenner jeg nok trenger litt hjelp jah.. men syns dette var så fælt sist.. å da gikk jeg bare på skolen.. nå er jeg lærling å vis jeg går glipp av mere læretid nå så blir alt forskyve mye lenger.. å det blir jeg oxo deppa av.. hva skal jeg gjøre liksom?? vet at jeg kansje trenger en stund på å komme meg å kan da kansje starte med nytt mot.. men vet ikke åssen jeg klare å pine meg igjennom jobb å slikt akkurat nå.. det føles ikke riktig for får ikke utnytta de tingene jeg burde.. jeg får ikke lært som jeg skal å har ingenting tro på meg selv at jeg skal klare noe alene.. klare å oppnå noe.. jeg er bare redd å usikker heeele tiden.. vi har prøvd på å blir gravide i 2år.. i høst fikk vi vite at det måtte prøverøs til for å få barnet.. men vi har ikke råd til dette nå.. så må spare en stund.. å tror ikke jeg er i stand heller til å gå gravid akkurat nå.. men disse 2 årene har nok dratt meg ganske langt ned i sørpa.. jeg har tatt dette veldig tungt.. å det blir ikke bedre.. alle rundt oss blir gravide.. vi er snart de siste i vennegjengen som ikke har fått barn.. å det er tungt i seg selv.. så jeg tenker å grubler å griner og sover ikke.. har vondt.. blir syk.. er virkelig ikke noe tess fortiden.. har en herlig mann som har holdt ut med meg.. jeg aner virkelig ikke hvordan.. men han har det! å jeg elsker han for det.. men nå må jeg få meg noe hjelp.. jeg merker det selv.. jeg må innrømme det for meg selv.. men hvordan skal jeg gå fram og spør etter hjelp?? hvordan skal jeg gjør det med læretiden min?? har jo ikke lyst på masse fravær?? hmmm.. jeg sliter skikkelig!!!
