Jeg orker ikke barnet mitt

[Deppa]

Jeg har en 2 åring og er gravid med nr 2. Førstemann er et fantastisk, intelligent og ekstremt krevende barn. Husker feks over 15 bøker utennatt nesten helt riktig, kan over 20 barnesanger og krever hele tiden riktige, utfyllende og gode svar på alle spørsmål om alt mellom himmel og jord. Jeg har ekstrem svangerskapskvalme denne gangen og hadde alvorlige svangerskapsforgiftning med førstemann. Jeg er så sliten, lunta er nærmest ikke eksisterende, jeg brøler til eldstemann konstant og jeg har mest lyst til å stenge døra til soverommet og dra. Jeg blir så utrolig sinna når jeg for 10 gang i løpet av kort tid blir lugget (liker å kose med håret mitt), når rampen klatrer på kjøkkenben for ørtene gang og konstant gjør ting som ikke er lov, jeg får lyst til å gi en rapp på baken, men gjør det SELVFØLGELIG IKKE.

Den siste uka har vi vært hjemme sammen hele satans tiden pga sykdom. Og jeg blir gal. Jeg er seg så dårlig at jeg trenger minst 3-5 timer lur etter å ha levert i barnehagen og nå har jeg ikke noe pause.

Jeg var nær ved å dø under fødselen forrige gang og er livredd denne gangen, jeg klarer ikke å glede meg og etter at jeg bikka 12 uker og innså at dette kommer til å skje ble jeg helt apatisk. Jeg viste fra uke 32 forrige gang at noe var galt, men ble ikke trodd, gikk på overtid og holdt på å dø, håper på igangsettelse tidligere denne gangen.

Jeg skal på sykehuset for ekstra kontroll seinere, jeg klarer ikke å glede meg, er bare sliten og på gråten. Jeg vet ikke hva jeg vil,kanskje bare prøve å sette litt ord på tankene mine. Jeg har snakket med legen om det og hun gav meg en henvisning som jeg skulle ta med i dag til kontrollen for å kanskje få litt mer oppfølging.

 

[VictoriaH]

Har ikke så mye annet fornuftig å si enn at dette nok bare er for en periode (som du også nok vet), og at jeg sender deg en god klem

Du har ikke familie, venner eller andre som kan avlaste? Kanskje ta 2-åringen et par timer mens du får sovet?

 

[deltaloona]

Ville bare innom og gi deg en god klem

 

[Kengu]

Har du noen som kan avlaste?

Jeg tenker barnet ditt merker humøret ditt og også kan bli usikker av det.
Du burde også snakke med noen

 

[Cosacita]

Du burde be om hjelp og snakke med noen. Dette er ikke bra for noen av dere. :/

Jeg må si du høres litt ut som meg da jeg ventet andremann. Lunta var utrolig kort, jeg var sliten, hadde vondt og måtte ta meg av en toåring, som ofte ble brølt til. Og mannen krevde et ryddig hus når han kom hjem fra offshorejobben.
Jeg hadde bare lyst til å reise min vei! Heldigvis fikk jeg av og til hjelp av søstrene mine som kom og overnattet.

Så få avlastning!

 

[Miss_30]

Du får få bf til å ta med seg 2 åringen ut når han er ferdig på jobb, så får du sove litt da.

 

[Deppa]

Du burde be om hjelp og snakke med noen. Dette er ikke bra for noen av dere. :/

Jeg må si du høres litt ut som meg da jeg ventet andremann. Lunta var utrolig kort, jeg var sliten, hadde vondt og måtte ta meg av en toåring, som ofte ble brølt til. Og mannen krevde et ryddig hus når han kom hjem fra offshorejobben.
Jeg hadde bare lyst til å reise min vei! Heldigvis fikk jeg av og til hjelp av søstrene mine som kom og overnattet.

Så få avlastning!

Jeg var på sykehuset for oppfølging og legen hadde sendt en henvisning om at jeg skulle få hjelp, legen min er redd jeg er på vei inn i en depresjon. Problemet var at jordmor ville ikke høre, hun forsto ikke problemet eller henvisningen og fokuserte bare på kvalmen og det faktum at jeg holdt på å dø forrige gang pga komplikasjoner. Selv om jeg gjentatte ganger begynte å gråte å si at jeg angret på svangerskapet og at jeg trengte noen å prate med.

Gubben gjør så godt han kan men med en 2 åring med søvnproblemer siste tiden har ikke han så lang lunte og god tålmodighet heller. I tillegg må gubben gjøre alt hjemme da jeg ikke orker noe.

Dessverre så har faren min dårlige immunforsvar pga cellegift mot leddgikt så foreldrene mine kan ikke hjelp til ved sykdom. Noen ganger skulle jeg bare ønske at kvalmen hadde vært så ille at jeg ble innlagt i ett par dager slik at jeg fikk en liten pause. Gubben plasser bare ungen foran TV om morgen eller når han skal følge med og da har vi bare suttring resten av døgnet. Vi droppet TV på søndag og beste dagen vi har hatt på lenge når det var heeeelt TV fri. Jeg gruer meg også til å få to barn, hvordan skal eldstemann bli stimulert når pappaen er en latsabb som elsker å spille PC spill. OK han lager mat og vasker klær, men aktivisere ungen klarer han ikke uten tvang.

 

[Deppa]

Har du noen som kan avlaste?

Jeg tenker barnet ditt merker humøret ditt og også kan bli usikker av det.
Du burde også snakke med noen

Jeg prøvde desperat å få hjelp på sykehuset men de ville ikke høre. Du føler deg ganske jævelig når du klarer å be legen om hjelp og hun ser hvor vondt du har det og føler at hun faktisk må spørre om selvmordstanker. Jeg har ikke det, men er veldig langt nede. Selv om legen henviste til sykehuset og skrev at hun var redd jeg var på vei inn i en depresjon ville ikke jordmoren høre. Selv om jeg gråt flere ganger og sa at jeg angret på graviditen.

Jeg vet at mye av dette skyldes humørert mitt, førstemann begynte å virkelige klenge etter at kvalmen kom og energien dalte. Vi har hele tide hatt et barn som ikke bryr seg om hvem som trøster, mamma, pappa eller mormor samma søren, nå er det bare mamma for alle penga. Jeg har sittet på do og spydd samtidig som jeg har lest bok for eldsteman, jeg gir alt jeg klarer av oppmerksomhet og det er bare ikke nok. Jeg har nok litt for ofte i dert siste kommet med frasen: mamma orker ikke, for jeg får stadig høre når jeg foreslå noe feks leke selv: xxx orker ikke.

 

[Miss-babysyk]

Vet ikke hvor i landet du bor, men er det på sunnmøre så ta kontakt på pm så vil jeg gjerne hjelpe deg med pass så du får hvile.

 

[Makko med 3 gull]

Tror ikke det er barnet ditt du ikke orker! Du er bare utslitt og gravid!
Du trenger avlastning! Barnefar, familie, naboen, homestart, frivillighetssentralen eller noen

 

[Romle]

Uff, så vondt å ha det sånn! Har dessverre ingen svar til deg, men jeg forstår 100% hvorfor det føles sånn akkurat nå. Jeg var ikke halvparten så dårlig som du er da jeg gikk med nr to, men på dårlige dager ble det MYE ipad på storesøster, for å si det sånn. Man er konstant for sliten til å være den mammaen man har lyst til å være, og man har konstant dårlig samvittighet og vonde tanker. Det er ordentlig kjipt.

Kan du gå til legen din igjen? Han/hun har nok regnet med at du skal få hjelp på sykehuset, og så fikk du jo ikke det... Eller jordmor? Du må jo få hjelp!

 

[Kakedeig]

Huff

Kan ikke barnefar få dine sykt barn dager/ permisjon på dine vegne når du er så dårlig?
Han må være hjemme og ta seg av barnet fordi du er for syk til det.

Ta en telefon til Nav og spør hva du har krav på!

Masse lykke til!