Jeg mistet lillebror for en uke siden. Han var helt perfekt, men dessverre så alt for liten. Han trakk sitt første og sitt siste åndedrag i armene mine minuttene etter fødselen. Det var ingen ting i veien med han, og han ville virkelig leve så lenge han kunne. Etter måneder med bekymringer og blødninger fra en morkake som lå trøblete til, var det plutselig over. Hadde jo håpet i det lengste at det skulle gå bra, men det gjorde det altså ikke. Jeg er fortsatt helt nummen av sorgen og vakuumet som har oppstått i etterkant. Hodet henger ikke helt med og forstår ikke at det ikke lengre sparker i magen eller at kvalmen er helt forsvunnet.
Jeg ønsker ikke å skremme noen med dette. Som jeg har forstått er dette svært sjeldent. Men jeg trenger å dele, og tenkte at det kunne være fint at dere visste
Jeg ønsker ikke å skremme noen med dette. Som jeg har forstått er dette svært sjeldent. Men jeg trenger å dele, og tenkte at det kunne være fint at dere visste
kondolerer! Har ikke ord
