Jeg kunne trengt noen gode råd

[Agnete]

Hmm, skjønner at det ikke er lett...

For meg høres nesten hele situasjonen uholdbar ut, du kommer til å drive deg selv til randen av sammenbrudd hvis du holder dette tempoet

Kan de store barna sitte på med andre innimellom?

Kan mannen endre turnus?

Og jeg ser jo at barnet ikke har lange dager i bhg, men det er ikke sikkert det er det som er problemet her, om de hadde vært lengre heller. Kanskje barnet hadde hatt godt av litt mer tid i bhg sånn at det fikk vært med vennene lenger?

Barnet merker sikkert også at du blir stresset og usikker, og blir det kanskje selv også?
Og så vet det ikke helt hvordan det skal takle det.

Hvor gamle er de andre?

Vi har gjort noen tiltak i år som jeg håper kan bedres for vi har litt mer fri sammen som en familie i helgene og da er de våres, hverdagen er unnskyld at jeg sier det hat...
jeg regner med at jeg og en mamma kommer til å dele litt på den ene aktiviteten. Det er en mamma som har helt lik situasjon med tre barn, så vi hjelper hverandre der vi kan. De to andre aktivitetene har vi ingen som bor i nærheten av oss, så der må vi ta kjøringen selv.
Og ja, jeg er sliten, og ja skulle så ønske at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg. Men har besteforeldre langt unna, ikke lett for de å stille opp i hverdagen vår heller.
Jeg får veldig dårlig samvittighet om jeg lar barnet være lenger i barnehagen, jeg blir stresset når klokka er fem over tre og jeg ikke har hentet. Jeg har også kjempe dårlig samvittighet for at nummer 1 var mye mindre i barnehagen enn 2 og igjen 2 var mye mindre enn nummer 1. Men jeg må sove noen steder i døgnet.
Og ja, barnet vet at jeg har kort lunte, kan gråte lett og er har stressnivå på maks for å rekke alt jeg skal i løpet av dagen. Og jeg er nok mye av årsaken til trassen, jeg har liksom ikke tålmodighet
Mannen kan ikke endre turnus, for da trenger vi mye mer barnevakt, noe vi ikke har. Vi jobber sånn for å klare oss, men jeg jobber redusert for jeg makter ikke fullstilling. Jeg kunne ha byttet jobb, men ingen andre jobber vil gi meg så godt betalt i å jobbe så lite..

De eldste er 11 og 7 år gamle, og vi merke det ekstra nå fordi 7 åringen har begynt for fullt på den ene aktiviteten.

Jeg er liksom litt alenemor, men samtidig ikke. Så ser jeg rundt på alenemødre, de får det jo til. Hvorfor ikke jeg :-/

 

[Blessed_palms]

Noen barn er bare sånn, tenker jeg. Slitsomt, men forhåpentligvis er de enklere på andre områder.

Min snart 5-årige gutt spiser mer når han får være med og lage mat, eller blir tilbudt mat ved komfyren. Hvis jeg sier "smake" ikke "spise" spiser han enda mer Med en gang vi kommer til bordet, er ikke den samme maten like interessant

Noen ganger har det hjulpet å kalle maten for sjørøverfisk, brannmannfrokost osv.

Han har noen ganger ro til å sitte ved bordet, andre ganger ikke. Han liker ikke når det er stress rundt ham (hvem gjør vel det?). Vi har sluttet å gjenta mange ganger at han skal sitte ved bordet. Han har ører å høre med, han også. Maten setter seg fast hos meg og jeg blir stresset selv av å mase på ham eller at samboer gjør det, så er glad det er slutt på maset.

Hvis han kommer inn på kjøkkenet med leker eller begynner å tulle, sier vi han skal gå og leke/tulle ferdig i stua istedet.

 

[Augustinaen]

Barnet kan fint sitte ved bordet lenge etter vi alle har gått i fra, bordet er ryddet og kun en tallerken igjen. Da kan gjerne barnet spise også, men synes ikke det er så koselig heller, og ja da setter jeg meg ned når vi har tid til dette. Men vil gjerne at barnet skal sitte samme oss alle så får vi snakket sammen som familie også, synes det er viktig i en hektisk hverdag. Og mener at de to andre satt ved bordet ved 4 årsalderen, men mulig det er fortrengt

Hehe godt mulig de gjorde det tenker jeg. Mi har alltid sittet ved bordet. Men hun er eldst, så har jo hatt god tid til henne

 

[Blessed_palms]

Hehe godt mulig de gjorde det tenker jeg. Mi har alltid sittet ved bordet. Men hun er eldst, så har jo hatt god tid til henne

Det har dessverre ikke hjulpet her, min eldste er bare småspist, rett og slett. Noe annet med søsteren

 

[Augustinaen]

Det har dessverre ikke hjulpet her, min eldste er bare småspist, rett og slett. Noe annet med søsteren

Hehe småspist mi også, men har alltid sittet fint ved borde å deltatt på måltidene likevel

 

[Blessed_palms]

Hehe småspist mi også, men har alltid sittet fint ved borde å deltatt på måltidene likevel

Så bra, da. Må være fint å slippe ekstra styr rundt måltidene

 

[Klatremus Lillemann]

Vi har gjort noen tiltak i år som jeg håper kan bedres for vi har litt mer fri sammen som en familie i helgene og da er de våres, hverdagen er unnskyld at jeg sier det hat...
jeg regner med at jeg og en mamma kommer til å dele litt på den ene aktiviteten. Det er en mamma som har helt lik situasjon med tre barn, så vi hjelper hverandre der vi kan. De to andre aktivitetene har vi ingen som bor i nærheten av oss, så der må vi ta kjøringen selv.
Og ja, jeg er sliten, og ja skulle så ønske at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg. Men har besteforeldre langt unna, ikke lett for de å stille opp i hverdagen vår heller.
Jeg får veldig dårlig samvittighet om jeg lar barnet være lenger i barnehagen, jeg blir stresset når klokka er fem over tre og jeg ikke har hentet. Jeg har også kjempe dårlig samvittighet for at nummer 1 var mye mindre i barnehagen enn 2 og igjen 2 var mye mindre enn nummer 1. Men jeg må sove noen steder i døgnet.
Og ja, barnet vet at jeg har kort lunte, kan gråte lett og er har stressnivå på maks for å rekke alt jeg skal i løpet av dagen. Og jeg er nok mye av årsaken til trassen, jeg har liksom ikke tålmodighet
Mannen kan ikke endre turnus, for da trenger vi mye mer barnevakt, noe vi ikke har. Vi jobber sånn for å klare oss, men jeg jobber redusert for jeg makter ikke fullstilling. Jeg kunne ha byttet jobb, men ingen andre jobber vil gi meg så godt betalt i å jobbe så lite..

De eldste er 11 og 7 år gamle, og vi merke det ekstra nå fordi 7 åringen har begynt for fullt på den ene aktiviteten.

Jeg er liksom litt alenemor, men samtidig ikke. Så ser jeg rundt på alenemødre, de får det jo til. Hvorfor ikke jeg :-/

Jeg synes virkelig synd på både deg og ungene, dette kan umulig være bra for noen av dere i lengden.

En eller annen gang smeller det for deg, og da er du i kjelleren. Jeg er der nå, og det er ikke noe å trakte etter for å si det sånn...

Hva sier mannen da?
Hva hjelper han til med?

Lager du middag hver dag?
Kan dere lage opp noe i helgene og fryse ned?
Kan mannen lage middag på dagtid sånn at dere varmer opp på ettermiddagen?
Sånn at du slipper å lage alt på ettermiddagen?
Da hadde det kanskje blitt litt mindre stress?

For jeg tror det er stresset som påvirker yngste. Både det og at alt skal skje så fort og at det er lite hvile for yngste. Eller ting barnet har lyst til kommer i andre rekke. Og at du er stresset og utolmodig.

 

[trallemamma]

Vil bare si at du ikke er alene! Min eldste er 6 år, og går fortsatt fra bordet mange ganger hvert måltid (stort sett). Prøvd det meste. Tror alderen vil rette på det nå etterhvert, selv om vi er utrolig lei! Eneste rådet helsesøster mente ville fungere, var å si at når barnet går, er det ikke mer mat, og ta bort tallekenen. Og da ikke gi før neste måltid. Hun mente at de da kan holde på sånn i opp mot en uke (og da protestere vilt på diverse måter), men at de jo etterhvert vil bli sultne nok. Vi har ikke prøvd det så lenge som vi sikkert burde, så her er det tull enda. Har virket ved neste måltid når vi har gjort det til ett måltid. Er nok bare ikke strenge nok ;-) Utrolig frustrerende i alle fall!

 

[Agnete]

Jeg synes virkelig synd på både deg og ungene, dette kan umulig være bra for noen av dere i lengden.

En eller annen gang smeller det for deg, og da er du i kjelleren. Jeg er der nå, og det er ikke noe å trakte etter for å si det sånn...

Hva sier mannen da?
Hva hjelper han til med?

Lager du middag hver dag?
Kan dere lage opp noe i helgene og fryse ned?
Kan mannen lage middag på dagtid sånn at dere varmer opp på ettermiddagen?
Sånn at du slipper å lage alt på ettermiddagen?
Da hadde det kanskje blitt litt mindre stress?

For jeg tror det er stresset som påvirker yngste. Både det og at alt skal skje så fort og at det er lite hvile for yngste. Eller ting barnet har lyst til kommer i andre rekke. Og at du er stresset og utolmodig.

Mannen min er veldig flink altså, han lager ofte middag før han drar på jobb. Så jeg kan varme den opp når vi skal spise. Uten det så hadde det ikke blitt mer en pølser vil jeg tro.
Mannen står også opp med de hver dag, selv når jeg har fri, han står på natten å smører mat til ungene så det er klart til morgen og nista til skolen. Så vil tro at hans liv er nok like hektisk som mitt, vi har bare ungene litt forskjellige tider på døgnet. Vi tenker at dette er en periode i livet vårt der det er hektisk, en dag så vil det roe seg.
Vi har liksom gjort alle tiltak vi føler vi kan gjøre uten at det skal gå utover barna på noe vis. Eldste måtte kutte ut en treningsdag i uken dette året, og når vi har med minste så er det lov for barnet å sove en lur i bilen, vi har med tegnesaker, bok og har litt alenetid med meg. Men ja klart livet vårt er hektisk, og det påvirker kanskje mer enn jeg ønsker å tro. Men jeg ser barn som er i barnehagen hele dagen, så videre på aktiviteter og hele helgen er også full av aktiviteter mens vi roer veldig ned i helgen. Vi kan godt sitte hele dagen i sofaen med popcorn og film. Så føler ikke at vi er så annerledes enn andre, men andre er kanskje mer to om oppgavene på ettermiddagene.
Vi har de siste to årene kuttet ned pendlingen for vi begge har pendlet i mange år, jeg har redusert min stilling ganske så mye 30%, vi har sørget for mer fri i helger. Mer tiltak klarer vi ikke nå tror jeg, uten at de eldste må slutte på aktiviteter sine,Men noen dager får jeg ikke puste jeg er stresser og liker ikke meg selv så godt. Jeg får prøve å jobbe litt med at selv om vi har dårlig tid så må jeg stresse ned, puste og ha tålmodighet.
Takk for ett veldig reflektert innlegg, du har fått meg til å tenke litt og jeg må si at vi har det nok mer travelt enn det jeg har innsett.
Det er nok ikke lett å være nummer 3 som bare må henge med der vi er, og nå er barnet 4 år, begynner kanskje å bli lei.:-/

 

[Klatremus Lillemann]

Mannen min er veldig flink altså, han lager ofte middag før han drar på jobb. Så jeg kan varme den opp når vi skal spise. Uten det så hadde det ikke blitt mer en pølser vil jeg tro.
Mannen står også opp med de hver dag, selv når jeg har fri, han står på natten å smører mat til ungene så det er klart til morgen og nista til skolen. Så vil tro at hans liv er nok like hektisk som mitt, vi har bare ungene litt forskjellige tider på døgnet. Vi tenker at dette er en periode i livet vårt der det er hektisk, en dag så vil det roe seg.
Vi har liksom gjort alle tiltak vi føler vi kan gjøre uten at det skal gå utover barna på noe vis. Eldste måtte kutte ut en treningsdag i uken dette året, og når vi har med minste så er det lov for barnet å sove en lur i bilen, vi har med tegnesaker, bok og har litt alenetid med meg. Men ja klart livet vårt er hektisk, og det påvirker kanskje mer enn jeg ønsker å tro. Men jeg ser barn som er i barnehagen hele dagen, så videre på aktiviteter og hele helgen er også full av aktiviteter mens vi roer veldig ned i helgen. Vi kan godt sitte hele dagen i sofaen med popcorn og film. Så føler ikke at vi er så annerledes enn andre, men andre er kanskje mer to om oppgavene på ettermiddagene.
Vi har de siste to årene kuttet ned pendlingen for vi begge har pendlet i mange år, jeg har redusert min stilling ganske så mye 30%, vi har sørget for mer fri i helger. Mer tiltak klarer vi ikke nå tror jeg, uten at de eldste må slutte på aktiviteter sine,Men noen dager får jeg ikke puste jeg er stresser og liker ikke meg selv så godt. Jeg får prøve å jobbe litt med at selv om vi har dårlig tid så må jeg stresse ned, puste og ha tålmodighet.
Takk for ett veldig reflektert innlegg, du har fått meg til å tenke litt og jeg må si at vi har det nok mer travelt enn det jeg har innsett.
Det er nok ikke lett å være nummer 3 som bare må henge med der vi er, og nå er barnet 4 år, begynner kanskje å bli lei.:-/

Ja jeg ser jo at dere gjør det dere kan, og at du absolutt ikke er alene om alt.

Og du har nok rett i at det vil endre seg etterhvert, nå de blir eldre.

Jeg personlig synes at aktiviteter på ettermiddagen for bhg barn ikke er så gunstig. Her har de begynt våren før skolestart for å få et litt større nettverk.

Vi har ikke noe som skjer på ettermiddagene nå i vinter, men likevel synes jeg det er hektisk. Middag, lekser osv.

I fjor var det litt mer, da hadde eldste svømming en dag i uka. Men da dro bare pappan og han. Frøkna og jeg måtte kjøre de da, men det tok oss 15 min totalt, 30 med å hente dem.
Han har ikke hatt noe aktivitet i år. Vet ikke helt hva han vil.

Frøkna spiller fotball, men der er det jo ikke noe nå på vinteren. Blir til våren igjen og da vil det jo bli litt mer.
Men vi er jo 2 voksne da, og kan dele mer på det.

Men gjør så godt dere kan, og ta noen dype åndedrag.
Kanskje det går an å snakke med barnet også, på et tidspunkt i helga da dere er avslappede og har god tid. Spør barnet hvordan det har det, om det er noe det synes er slitsomt eller leit, hvorfan det synes ettermiddagene er, hva barnet har lyst til etter bhg osv.
Kanskje dere får noen svar på hvorfor det er sånn som dere kan jobbe videre med.
Gjør noe hyggelig når dere snakker om det.

 

[LilleUllsokk]

Leste bare noen av svarene og ser du har fått noen gode innspill Har du forsøkt klokke/nedtelling? At dere har en synlig klokke og at barnet vet at han/hun må sitte ved bordet en viss tid? Fungerte utmerket da vår var 3,5 år og hadde en periode han ikke ville sitte ved bordet. Lot mat ligge på tallerken uten noe «krav» om at han skulle spise eller noe prat om maten. Men prøvde å ha fokus på hyggelige samtaler rundt bordet (ikke bare prat oss voksne i mellom, det er kjedelig for barn). Ofte spiste han da godt og koste seg. Noen dager fulgte han nøye med på klokken for å se når han kunne gå i fra og andre dager glemte han klokken og satt lenger.

 

[Venter spent på nummer fem.]

Vår 4 åring spiser mat rett etter barnehagen, han liker lite middagsmat og er nesten kun interessert i brødmat og frukt. Vi gir han dette og gidder ikke å bråke noe mer rundt det, han sitter som oftest rolig å leker mens vi spiser middag, vi sier nei til tv/ipadJeg har trua på at dette går over og at han med tiden kommer til å ville spise middag. Dette er nummer 4 og jeg har hatt det sånn med ett av søsknene og,det har løst seg fint med han sånn i 5,5 års alder og han spiser alt i dag.

 

[Bkno2262672]

Litt sånn som her hjemme her har vi måtte brukt belønning, vært strenge.
Det som har funket best er å fortelle at om 5-10 minutter skal vi gjøre slik å slik. Har ikke barnet vært klar når tiden er inne så har vi likevel gjort det. Til slutt med tid å stunder har det blitt enklere å at han da går med engang han blir bedt om ting
Når vi spiser middag så har vi av og til tillatt små leker med bordet, men leken skal være rolig..
Nå vil han ikke sitte med oss i det hele tatt. Så da bruker jeg bare si at. Det er greit men da kan du ikke komme inn på kjøkkent å prate til oss mens vi spiser. Vips så sitt han med bordet

 

[Agnete]

Ja jeg ser jo at dere gjør det dere kan, og at du absolutt ikke er alene om alt.

Og du har nok rett i at det vil endre seg etterhvert, nå de blir eldre.

Jeg personlig synes at aktiviteter på ettermiddagen for bhg barn ikke er så gunstig. Her har de begynt våren før skolestart for å få et litt større nettverk.

Vi har ikke noe som skjer på ettermiddagene nå i vinter, men likevel synes jeg det er hektisk. Middag, lekser osv.

I fjor var det litt mer, da hadde eldste svømming en dag i uka. Men da dro bare pappan og han. Frøkna og jeg måtte kjøre de da, men det tok oss 15 min totalt, 30 med å hente dem.
Han har ikke hatt noe aktivitet i år. Vet ikke helt hva han vil.

Frøkna spiller fotball, men der er det jo ikke noe nå på vinteren. Blir til våren igjen og da vil det jo bli litt mer.
Men vi er jo 2 voksne da, og kan dele mer på det.

Men gjør så godt dere kan, og ta noen dype åndedrag.
Kanskje det går an å snakke med barnet også, på et tidspunkt i helga da dere er avslappede og har god tid. Spør barnet hvordan det har det, om det er noe det synes er slitsomt eller leit, hvorfan det synes ettermiddagene er, hva barnet har lyst til etter bhg osv.
Kanskje dere får noen svar på hvorfor det er sånn som dere kan jobbe videre med.
Gjør noe hyggelig når dere snakker om det.

Beklager for å ikke ha svart deg før dagene forsvant avgårde.
Hvordan merket du at du var utbredt? Trist at du har vært syk så lenge.

Her har 4 åringen vært litt lettere i det siste, vi har vært litt mer bevist på at vi kanskje påfører barnet vårt stress. Jeg og mannen kranglet i går, vi er nok begge slitene og han forventer mer og jeg forventer mer. Jeg er litt lei av at jeg må huske alt, når de begynner hvilke ukedager, ringe barna informere de hva som skjer, få med skøyter og ski til skolen, bursdager i helgen osv. Der er ikke min mann så sterk, han glemmer sånt og det går utover barna så føler jeg må være et levende notatblokk med alarm for alle i vår familie.
Jeg burde nok begynne å si nei også, for barna får liksom lov å begynne på to ting hver. Men når man er 1 person på 3 barn så strekker jeg ikke til. Det får holde med en.
Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men her har barna mast veldig om å få begynne før. Det blir kanskje slik når de omtrent er født inn i hallen vi er i

I helgen skal jeg prate litt med barna å høre hva de synes om vår hverdag og hva de tenker vi kan gjøre for å bedre den litt.
Det blir liksom ikke bedre når jeg må på sykehuset fast dag i uken og jeg bruker over en dag på dette. 2019 ble liksom ikke slik jeg hadde bestemt, og vi er bare i februar.
Deilig med slike pauser i aktivitene da, derfor er jeg glad i sommeren hihi

 

[Agnete]

Vår 4 åring spiser mat rett etter barnehagen, han liker lite middagsmat og er nesten kun interessert i brødmat og frukt. Vi gir han dette og gidder ikke å bråke noe mer rundt det, han sitter som oftest rolig å leker mens vi spiser middag, vi sier nei til tv/ipadJeg har trua på at dette går over og at han med tiden kommer til å ville spise middag. Dette er nummer 4 og jeg har hatt det sånn med ett av søsknene og,det har løst seg fint med han sånn i 5,5 års alder og han spiser alt i dag.

Ja, det går seg kanskje til? Er kanskje bedre å bare overse og ha det hyggelig med de andre barna som sitter ved bordet. Hvor mange kamper skal man ta og hva er viktig er vel mine tanker nå om dagen.

 

[Blu-Ray]

Duller og daller du, da?
Hvis barnet f.eks. mener hn har på seg "feil pysj", gir du etter og skifter? Det må du IKKE gjøre i alle fall. Du må stå på ditt og sette tydelige grenser. Det skriver jeg uten at jeg vet om du gir etter, eller ikke

Her har vi regler: Du går på do FØR du legger deg (er du syk i magen/har drukket for mye får du gå på do, men det snakker vi ikke om før det ev. skjer). Du får et glass vann FØR du legger deg. Vi leser EN bok/fortelling. Alt mas om mer vil bli ignorert.

Noen barn er vanskeligere enn andre, bryr seg ikke like mye som andre, har ikke like høy konsentrasjonsevne som andre, er mer likegyldige enn andre, noen barn finner underholdning i å terge Men noen mangler bare grenser.

Har en på litt over 3 som gjerne bestemmer alt, hvis hun får lov. Så vi har en tøff jobb med å sette tydelige grenser. Hun prøver seg stadig med at hun "har på feil pysj", at hun "ikke vil ha det til middag", at man skal lese mer/en annen bok osv selv om vi på forhånd avtaler den og den boken - og kun den. Gir vi etter én gang, blir oppførselen drastisk forverret (ja, det har vi erfart ).

Og jeg lurer på: Hvor mange måltider går barnet uten, før barnet faktisk spiser egentlig? Du skriver at barnet ikke vil ha mat, så avtaler dere at barnet skal være med på neste måltid, men barnet vil ikke ha da heller. Blir hn aldri sulten?

 

[Agnete]

Duller og daller du, da?
Hvis barnet f.eks. mener hn har på seg "feil pysj", gir du etter og skifter? Det må du IKKE gjøre i alle fall. Du må stå på ditt og sette tydelige grenser. Det skriver jeg uten at jeg vet om du gir etter, eller ikke

Her har vi regler: Du går på do FØR du legger deg (er du syk i magen/har drukket for mye får du gå på do, men det snakker vi ikke om før det ev. skjer). Du får et glass vann FØR du legger deg. Vi leser EN bok/fortelling. Alt mas om mer vil bli ignorert.

Noen barn er vanskeligere enn andre, bryr seg ikke like mye som andre, har ikke like høy konsentrasjonsevne som andre, er mer likegyldige enn andre, noen barn finner underholdning i å terge Men noen mangler bare grenser.

Har en på litt over 3 som gjerne bestemmer alt, hvis hun får lov. Så vi har en tøff jobb med å sette tydelige grenser. Hun prøver seg stadig med at hun "har på feil pysj", at hun "ikke vil ha det til middag", at man skal lese mer/en annen bok osv selv om vi på forhånd avtaler den og den boken - og kun den. Gir vi etter én gang, blir oppførselen drastisk forverret (ja, det har vi erfart ).

Og jeg lurer på: Hvor mange måltider går barnet uten, før barnet faktisk spiser egentlig? Du skriver at barnet ikke vil ha mat, så avtaler dere at barnet skal være med på neste måltid, men barnet vil ikke ha da heller. Blir hn aldri sulten?

Duller og daller? Det er aldri feil å gi kjærlighet og omsorg som jeg ser på som dulling.
Jeg velger også mine kamper, barn skal føle at de blir både sett og hørt. Feil pysj er ingen krise for meg, ja barna får selv bestemme hvilken pysj de skal ha på om den er blå, lilla eller grønn har ingen betydning for meg. Hvorfor skal jeg bestemme alt, barn har medbestemmelsesrett og i mitt hjem skal barn både ses og høres, de er respektert som mennesker.
Men barnet her må også tisse før seng, men jeg kan ikke tvinge barnet til å bæsje når jeg bestemmer det heller.
Drikke må de også før de legger seg, så har ikke gitt etter på det. Derimot så betyr ikke det at barnet ikke maser om det hver kveld. Jeg er helt i mot å la barn i hvilken som helst alder skal ligge å grine for at jeg skal ignorere barnet.

Barnet kan gå over flere dager uten noe spesielt med mat, kun drikke. Har vært sånn siden fast føde ble introdusert.

 

[Blu-Ray]

Duller og daller? Det er aldri feil å gi kjærlighet og omsorg som jeg ser på som dulling.
Jeg velger også mine kamper, barn skal føle at de blir både sett og hørt. Feil pysj er ingen krise for meg, ja barna får selv bestemme hvilken pysj de skal ha på om den er blå, lilla eller grønn har ingen betydning for meg. Hvorfor skal jeg bestemme alt, barn har medbestemmelsesrett og i mitt hjem skal barn både ses og høres, de er respektert som mennesker.
Men barnet her må også tisse før seng, men jeg kan ikke tvinge barnet til å bæsje når jeg bestemmer det heller.
Drikke må de også før de legger seg, så har ikke gitt etter på det. Derimot så betyr ikke det at barnet ikke maser om det hver kveld. Jeg er helt i mot å la barn i hvilken som helst alder skal ligge å grine for at jeg skal ignorere barnet.

Barnet kan gå over flere dager uten noe spesielt med mat, kun drikke. Har vært sånn siden fast føde ble introdusert.

Kjærlighet er ikke dulling.

Jaja... les innlegget ditt en gang til, så ser du hvorfor barnet ditt er som barnet ditt er. Det er på grunn av deg! Og når du mener du er verdensmester, og gjør alt rett (fordi det er kjærlighet og medbestemmelsesrett i hjemmet ditt) så kan det selvfølgelig ikke gjøres noe med. Ditt barn er et resultat av din (manglende) oppdragelse.

Med det sagt er noe av det KJÆRLIGSTE du kan gjøre å sette tydelige grenser for barna. Det skaper trygge individer som har forutsigbarhet i hjemmet sitt.

 

[Agnete]

Kjærlighet er ikke dulling.

Jaja... les innlegget ditt en gang til, så ser du hvorfor barnet ditt er som barnet ditt er. Det er på grunn av deg! Og når du mener du er verdensmester, og gjør alt rett (fordi det er kjærlighet og medbestemmelsesrett i hjemmet ditt) så kan det selvfølgelig ikke gjøres noe med. Ditt barn er et resultat av din (manglende) oppdragelse.

Med det sagt er noe av det KJÆRLIGSTE du kan gjøre å sette tydelige grenser for barna. Det skaper trygge individer som har forutsigbarhet i hjemmet sitt.

Du er så utrolig hyggelig
Tusen takk, det er rart det der at mine barn blir beskrevet som høflige, rolige barn når de er på besøk hos andre. De burde jo vært uoppdragne og ufyselige for de bor i ett hjem der de også blir lyttet til som mennesker. Det er ikke å sette tydelig grenser å bestemme over barnet til enhver tid. Barn læreren ikke å ta selvstendige gode valg om mor bestemmer alt fra hvilken truse du skal ha på til, når du skal få lov å gå på do

 

[Ikke i bruk]

Har dessverre ingen konkrete råd til deg, men kanskje du kan finne en nyttig artikkel her https://www.familieverden.no/oppdragelse/