Jeg kunne trengt noen gode råd

Agnete

Forumet er livet
Hei!
Jeg kunne trengt litt gode råd, eller ord for hvordan man får fireåringer til å gjøre det du ber de om? :p
Jeg har noen barn, men vårt siste barn setter meg virkelig på prøve og nå er vi inni en skikkelig ond sirkel.
Jeg får ikke barnet til å sitte ved bordet når vi skal spise, jeg får ikke barnet til å legge seg (jeg som ikke har hatt dette problemet før nå:p)
Og barnet tester hele tiden... Jeg begynner å bli sliten!
Jeg har i første omgang oversett veldig mye, som å overse at barnet løper rundt når vi spiser. Da har vi spist og kost oss ekstra mye slik at barnet ser at ved å ikke delta går jeg glipp av noe. Dette har fungert på to av mine. Ikke denne gang, jeg har sagt om barnet ikke sitter ved bordet så får barnet sitte i trappa til vi er ferdig å spise, skal ikke være gøy å ikke delta i vårt måltid, ingen nytte. Vi har snakket om dette at det hadde vært koselig om barnet også deltok i måltidet vårt, sier ja på det til neste måltid er igang igjen....
Samme med legging, syng sang engang til jeg hørte ikke første gang, skal si natta til storesøsknene , da bare en av gangen, skal lese bok, skal tisse, skal bæsje, er tørst, feil pysj.. jeg kan fortsette i det uendelige og vi har vært strenge barnet har ikke fått igjennom dette bortsett fra å bæsje da for tenk om det er sant..
jeg er nå nær sammenbrudd tror jeg, 2019 har vært uendelig lang!! Og jeg er alene med barna mesteparten av døgnet, jeg nyter å dra på jobb om dagen og gruer meg til ettermiddager.
Så noen vært igjennom dette som har noen lure tips/råd for å håndtere et barn som er ganske så sta og skal ha viljen sin til enhvertid:D
 
Last edited:
Høres ut som en nøtt dette her :P

Har du prøvd belønningssystem? Det elska mi, kunne bruke det på alt :P

Så ett klistremerke for hvert fellesmåltid barnet sitter ved bordet f.eks? Også premie etter X antall klistremerker? (Lurt med lavt antall i begynnelsen, for å øke motivasjonen)
 
Høres ut som en nøtt dette her :p

Har du prøvd belønningssystem? Det elska mi, kunne bruke det på alt :p

Så ett klistremerke for hvert fellesmåltid barnet sitter ved bordet f.eks? Også premie etter X antall klistremerker? (Lurt med lavt antall i begynnelsen, for å øke motivasjonen)

Ja, prøvde dette en stund. Var med å plukket ut klistremerker og en egen bok som til å sette klistremerkene i. Fungerte en gang, etter det så ingen bedring. Det har jeg også nemlig brukt på de eldste med god suksess.

Jeg trodde jeg var en sta person, men denne er er ti ganger mer sta enn meg så sliter sikkelig :p
 
Går barnet i bhg? Vet dere hvordan det er rundt måltider det?
Barnet er ikke sånn i barnehagen, sitter rolig å spiser. Tester ikke grensene på samme måte i barnehagen, men ene assistenten har litt mer problemer enn de to andre. Det er den personen barnet er mest trygg på :)
 
Dette hørtes fryktelig likt ut som min fireåring, her må jeg følge :p
Har dessverre ingen gode råd, trenger dem jeg også..
 
Ikke lett men bestem deg for noen regler og veien å gå og hold deg til det ikke gi etter og bytt strategi.... men ikke lett altså
 
Ikke lett men bestem deg for noen regler og veien å gå og hold deg til det ikke gi etter og bytt strategi.... men ikke lett altså

Man må nesten bytte strategi når vi har gjordt det samme i flere måneder uten noen virkning, heller at det eskalerer. Jeg trenger ro rundt måltider, jeg må spise for å holde meg frisk. Så å holde på slik vi har gjort nå i flere måneder er ikke ett alternativ. Barnet har holdt på slik rundt måltider nå i godt over ett helt år, det blir bare verre og verre ;)
Så nei, ikke lett og ingen vits å holde på med det samme hver dag når barnet ikke bryr seg i det hele tatt :)
 
Hva med å prøve at måltidet ikke er over før barnet har sittet fint ved bordet og spist en passelig porsjon? De fleste barn syns jo det er fryktelig kjedelig å sitte ved bordet, så etter noen ganger der bord situasjonen strekker seg over timer, vil kanskje barnet bli motivert til å sitte fint fra begynnelsen av måltidet?
 
S
Man må nesten bytte strategi når vi har gjordt det samme i flere måneder uten noen virkning, heller at det eskalerer. Jeg trenger ro rundt måltider, jeg må spise for å holde meg frisk. Så å holde på slik vi har gjort nå i flere måneder er ikke ett alternativ. Barnet har holdt på slik rundt måltider nå i godt over ett helt år, det blir bare verre og verre ;)
Så nei, ikke lett og ingen vits å holde på med det samme hver dag når barnet ikke bryr seg i det hele tatt :)

Ser den kan du tilrettelegge du spiser noe før middag på vei til bgh ol slik du har litt overskudd før kampen? Ikke lett å gi de rette rådene over et forum:/
 
Hva med å prøve at måltidet ikke er over før barnet har sittet fint ved bordet og spist en passelig porsjon? De fleste barn syns jo det er fryktelig kjedelig å sitte ved bordet, så etter noen ganger der bord situasjonen strekker seg over timer, vil kanskje barnet bli motivert til å sitte fint fra begynnelsen av måltidet?

De andre barna kan ikke bli «straffet» for at minste ikke vil sitte ved bordet. Time er for lenge for de store også ikke helt gjennomført i hverdagen der vi har så vidt en time mellom skolen og aktivitetene til de store.
Hadde vi bare hatt dette barnet så hadde dett vært veldig bra forslag :)
 
De andre barna kan ikke bli «straffet» for at minste ikke vil sitte ved bordet. Time er for lenge for de store også ikke helt gjennomført i hverdagen der vi har så vidt en time mellom skolen og aktivitetene til de store.
Hadde vi bare hatt dette barnet så hadde dett vært veldig bra forslag :)

Hadde såklart latt de store gå altså. Tenker at det ikke er over for gjeldene barn og en forelder som desverre må sitte der :P men skjønner at det er vanskelig å gjennomføre i en hektisk hverdag..
 
En fireåring skjønner hva du sier.
Sett deg ned med barnet og si at du ikke vil ha det slik mer, med matsituasjoner, legging og så videre. Si at du nå kommer til å sette grenser som skal følges.
Så lenge du er rolig og bestemt, og sier klart i fra hvordan det skal være, og ikke gir deg, vinner du til slutt.
Belønninger har jeg ikke tro på når ungen trasser. Da blir de bare mer utspekulerte.
Min prøvde også med at han ikke hørte sangen, og da ler jeg bare og sier at han vet han hørte den, God natt, mamma elsker deg.

Ifht til det å måtte på do etter at de har lagt seg, så går min på do rett før vi starter kveldsstellet, og det er nok.

Oppmuntre god atferd med god stemning og positivitet, vær rolig og bestemt når det butter, og husk at alle barn tåler at foreldrene blir sinte, lei seg eller glade, det er en del av livet.
 
S


Ser den kan du tilrettelegge du spiser noe før middag på vei til bgh ol slik du har litt overskudd før kampen? Ikke lett å gi de rette rådene over et forum:/

Har så liten tid i hverdagen vår, så fra jeg slutter på jobb til hente i barnehage, få barna i et måltid før de skal videre på aktivitet har jeg som regel under en time.. Er bare helgen jeg får litt tid til meg selv og ikke må spise i farten. Kanskje her problemet ligger, at barnet trengee veldig lang tid for å sette seg og den tiden har vi ikke..
 
En fireåring skjønner hva du sier.
Sett deg ned med barnet og si at du ikke vil ha det slik mer, med matsituasjoner, legging og så videre. Si at du nå kommer til å sette grenser som skal følges.
Så lenge du er rolig og bestemt, og sier klart i fra hvordan det skal være, og ikke gir deg, vinner du til slutt.
Belønninger har jeg ikke tro på når ungen trasser. Da blir de bare mer utspekulerte.
Min prøvde også med at han ikke hørte sangen, og da ler jeg bare og sier at han vet han hørte den, God natt, mamma elsker deg.

Ifht til det å måtte på do etter at de har lagt seg, så går min på do rett før vi starter kveldsstellet, og det er nok.

Oppmuntre god atferd med god stemning og positivitet, vær rolig og bestemt når det butter, og husk at alle barn tåler at foreldrene blir sinte, lei seg eller glade, det er en del av livet.

Jeg får så vondt jeg når barnet f.eks tuller ved kveldmåltidet og spiser ingenting. Så blir barnet lagt og da skal barnet gjerne ha mat. Jeg føler meg som verdensverste om jeg da ikke gir mat. Men her burde jeg kanskje være strengere og det er kanskje sånne småting som har gjort at barnet vet at om jeg sier dette eller dette så får jeg viljen min. Min går på do også rett før kveldsstellet, derfor har jeg ikke gitt etter på å tisse, men verre med dette å bæsje :o
Og rundt måltidene våre er jeg så stressa, jeg synes det er trist for de andre barna som aldri får fred rundt maten sin, og heller mye amper stemning for det er frustrende når det er samme dag etter dag..
Jeg bare lurer hvordan få barnet til å sitte på stolen, når vi har snakket somm om det samme hver dag om hva jeg forventer under måltidet, jeg har løftet barnet gang på gang opp i stolen, jeg sier at vi må sitte til alle er ferdig. ( barnet kunne liksom ikke brydd seg :o) Hva gjør man får å nå inn liksom. Føler at jeg aldri har vært mamma før, men jeg har vært det i mange år :p haha
 
Har så liten tid i hverdagen vår, så fra jeg slutter på jobb til hente i barnehage, få barna i et måltid før de skal videre på aktivitet har jeg som regel under en time.. Er bare helgen jeg får litt tid til meg selv og ikke må spise i farten. Kanskje her problemet ligger, at barnet trengee veldig lang tid for å sette seg og den tiden har vi ikke..
Må du og det minste barnet være med på alle aktiviteter til de større?
Hvor gamle er de?
Har de aktiviteter hver ukedag?

På meg kan det virke som om det er en stressende hverdag som påvirker barnet i negativ retning, at barnet ikke får ro til å slappe av i kroppen. At det blir stresset av at det skal skje noe hele tiden og at alt må gå så fort hjemme. Barnet er sikkert slitent selv etter en dag i bhg og har kortere lunte og konsentrasjonsevne og kunne hatt godt av en roligere ettermiddag der det er tid for dette barnet også og ikke bare ting fo de store..

Tenker at siden det ikke er sånn i bhg. Der har man jo ofte bedre tid.

Mulig jeg er litt krass eller streng, men jeg bare vet hvor slitne og stressede mange små barn er fordi de bare må henge på lasset med eldre søsken.

Er du alene med de hele tiden, eller bare i perioder?
 
Må du og det minste barnet være med på alle aktiviteter til de større?
Hvor gamle er de?
Har de aktiviteter hver ukedag?

På meg kan det virke som om det er en stressende hverdag som påvirker barnet i negativ retning, at barnet ikke får ro til å slappe av i kroppen. At det blir stresset av at det skal skje noe hele tiden og at alt må gå så fort hjemme. Barnet er sikkert slitent selv etter en dag i bhg og har kortere lunte og konsentrasjonsevne og kunne hatt godt av en roligere ettermiddag der det er tid for dette barnet også og ikke bare ting fo de store..

Tenker at siden det ikke er sånn i bhg. Der har man jo ofte bedre tid.

Mulig jeg er litt krass eller streng, men jeg bare vet hvor slitne og stressede mange små barn er fordi de bare må henge på lasset med eldre søsken.

Er du alene med de hele tiden, eller bare i perioder?

Jeg er som regel alene hver ettermiddag, mannen jobber ettermiddag/kveld. De dagene han er hjemme slipper barnet å bli med noen steder.
Den største går på to aktiviteter, den ene aktiviteten er 1 gang uken og den andre er også 1 gang uken pluss løp, andre barnet går kun på en aktivitet men da veldig konkurranserettet så det blir ca 6 timer i uken.
Jeg skulle så gjerne hatt barn som ikke drev med aktiviteter, slik at vi kunne bare vært hjemme å slappet av det kunne jeg også trengt. Men jeg kan ikke la to store barn gå hjemme når de har lyst til å drive med noe. Fredager er vi hjemme og ingenting som skjer, vi bor dessverre slikt sted at vi foreldre må kjøre og hente, er 30 min med bil :-/
Barnet har derfor korte dager i barnehagen, leveres gjerne mellom 9.30 og 10.30 og hentes mellom 14-15, så ikke fulle dager og har iblant fridager med meg. Men jeg begynner å kjenne det også for jeg står opp rundt 04 når jeg skal på jobb, slik at vi kan gi barnet kortere dager.
Tredje må nesten følge med etterhvert regner jeg med at det blir enda en dag når dette barnet vil begynne med noe :o
 
Jeg er som regel alene hver ettermiddag, mannen jobber ettermiddag/kveld. De dagene han er hjemme slipper barnet å bli med noen steder.
Den største går på to aktiviteter, den ene aktiviteten er 1 gang uken og den andre er også 1 gang uken pluss løp, andre barnet går kun på en aktivitet men da veldig konkurranserettet så det blir ca 6 timer i uken.
Jeg skulle så gjerne hatt barn som ikke drev med aktiviteter, slik at vi kunne bare vært hjemme å slappet av det kunne jeg også trengt. Men jeg kan ikke la to store barn gå hjemme når de har lyst til å drive med noe. Fredager er vi hjemme og ingenting som skjer, vi bor dessverre slikt sted at vi foreldre må kjøre og hente, er 30 min med bil :-/
Barnet har derfor korte dager i barnehagen, leveres gjerne mellom 9.30 og 10.30 og hentes mellom 14-15, så ikke fulle dager og har iblant fridager med meg. Men jeg begynner å kjenne det også for jeg står opp rundt 04 når jeg skal på jobb, slik at vi kan gi barnet kortere dager.
Tredje må nesten følge med etterhvert regner jeg med at det blir enda en dag når dette barnet vil begynne med noe :eek:
Hmm, skjønner at det ikke er lett...

For meg høres nesten hele situasjonen uholdbar ut, du kommer til å drive deg selv til randen av sammenbrudd hvis du holder dette tempoet :(

Kan de store barna sitte på med andre innimellom?

Kan mannen endre turnus?

Og jeg ser jo at barnet ikke har lange dager i bhg, men det er ikke sikkert det er det som er problemet her, om de hadde vært lengre heller. Kanskje barnet hadde hatt godt av litt mer tid i bhg sånn at det fikk vært med vennene lenger?

Barnet merker sikkert også at du blir stresset og usikker, og blir det kanskje selv også?
Og så vet det ikke helt hvordan det skal takle det.

Hvor gamle er de andre?
 
Hadde såklart latt de store gå altså. Tenker at det ikke er over for gjeldene barn og en forelder som desverre må sitte der :p men skjønner at det er vanskelig å gjennomføre i en hektisk hverdag..

Barnet kan fint sitte ved bordet lenge etter vi alle har gått i fra, bordet er ryddet og kun en tallerken igjen. Da kan gjerne barnet spise også, men synes ikke det er så koselig heller, og ja da setter jeg meg ned når vi har tid til dette. Men vil gjerne at barnet skal sitte samme oss alle så får vi snakket sammen som familie også, synes det er viktig i en hektisk hverdag. Og mener at de to andre satt ved bordet ved 4 årsalderen, men mulig det er fortrengt :p
 
Back
Topp