Jeg har nervene på utsiden :-/

Marihøns

Mai <3
♡ Maibarna ♡
Desemberskatter 2016
Jeg har alltid vert veldig sterk psykisk, noe flere har påpekt. Med tanke på en veldig vanskelig oppvekst (seksuelt misbruk i 3 år, mamma døde når jeg var 13, barnevern, forsterfamilie, skilte søsken og mye mer) har jeg hatt det utrolig bra uten noen plager, men nå, etter at jeg fikk mitt første barn så er jeg så nervøs og sliter så med mange ekle tanker om skumle scenarier. Jeg ser for meg det verste og er livredd. Alt fra innbrudd, overfall, voldtekt og også at jenta mi blir tatt. Jeg tørr nesten ikke å gå ut, har bare vert ute å trillet alene 2 ganger, hun er 6 uker i morra... Burde ha trillet utallige ganger, men jeg blir overvelmet av følelser, om jeg kan nesten kalle det angst...?

Det er veldig rart, for det var mannen som slet med nerver før, men her har medisinene og mange timer i terapi fungert veldig bra for han :) så jeg føler vi har bytta.., han hadde foresten alle symptomer under graviditeten da, Ikke jeg :p jeg prater mye med han om det og han syns det er trist at jeg føler det slik, for han vet godt hvordan det er.

Flere som sliter med for mange nerver nå? Regner med at det er alle hormonene som river i meg, håper ikke det vedvarer og at det er dette en kaller morsinnstingtet...

Jentungen har det heldigvis bra da :) det ser ikke ut til å påvirke henne. Vi sitter å koser oss og jeg syns ikke det er et problem å ha henne "hengende i puppen" hele dagen, for elsker nærheten <3 jeg er også veldig klengete på mannen min, noe jeg ikke var før, heldigvis er mannen bare lykkelig over det, for han sa det stadig at han håpet jeg ville bli mer søkende og kosen. Å det har jeg virkelig blitt. <3

Så dette er både possitivt og negativt kan en si...
 
Last edited:
Det er så trist å høre om slike oppvekster. Ingen fortjener å oppleve slikt. Det har jo vært med å forme deg til den du er idag, og det er sikkert ingen tvil om at du er en fantastisk mamma. Tror alle sliter litt med tanker og skumle senarioer innimellom, men det er jo bare fordi vi elsker de små over alt på jord og ønsker de intet annet enn det beste. Godt å høre at du har en mann som forstår deg, og støtter deg og som du kan prate med. Håper ting blir bedre for deg etterhvert :-) <3
 
Det er så trist å høre om slike oppvekster. Ingen fortjener å oppleve slikt. Det har jo vært med å forme deg til den du er idag, og det er sikkert ingen tvil om at du er en fantastisk mamma. Tror alle sliter litt med tanker og skumle senarioer innimellom, men det er jo bare fordi vi elsker de små over alt på jord og ønsker de intet annet enn det beste. Godt å høre at du har en mann som forstår deg, og støtter deg og som du kan prate med. Håper ting blir bedre for deg etterhvert :) <3

Det er nokk mye av barndommen som kommer til overflaten nå ja, for som du sa, en vil beskytte det kjæreste en har mot vondter og da spesielt vondter jeg har opplevd! Jeg får nokk kontrollen tilbake, er bare kjipt nå, for føler at jeg ikke hadde klart å beskytte henne hvis noe skulle skjed, for jeg er fremdeles svak i kroppen, ble keisersnitt. Skal på 6ukers kontroll i morra, så skal ta dette opp med legen også :)

Takk for fine ord <3
 
Jeg har en sykdomshistorie som gjør at jeg sliter med litt forskjellige ting. Jeg vil ikke skrive noe om det, men jeg føler veldig med deg!
 
Det er nokk mye av barndommen som kommer til overflaten nå ja, for som du sa, en vil beskytte det kjæreste en har mot vondter og da spesielt vondter jeg har opplevd! Jeg får nokk kontrollen tilbake, er bare kjipt nå, for føler at jeg ikke hadde klart å beskytte henne hvis noe skulle skjed, for jeg er fremdeles svak i kroppen, ble keisersnitt. Skal på 6ukers kontroll i morra, så skal ta dette opp med legen også :)

Takk for fine ord <3

Ja er nok en god ide å ta det opp der. Kanskje du kan få noen å snakke litt med som kan hjelpe deg opp på beina igjen. :-) syns du høres ut som en veldig sterk person, så dette kommer du til å komme deg igjennom. Selv om en til en viss grad vil føle det slikt over barnet sitt resten av livet. Lykke til, heier på deg :-)
 
Jeg har en sykdomshistorie som gjør at jeg sliter med litt forskjellige ting. Jeg vil ikke skrive noe om det, men jeg føler veldig med deg!

Håper din hverdag fylles med mye kjærlighet og forståelse :) klem <3
 
Kjære deg..
Kan ikke si at "jeg vet hvordan du har det", men kan si at min oppvekst heller ikke har vært som den skulle. Jeg har til tross for alt klart meg utrolig godt! Men etter jeg fikk min sønn må jeg virkelig "ta meg sammen".. hvis jeg kan bruke det uttrykket. Jeg hadde åpen dialog med min jordmor i svangerskapet, da jeg ønsket hjelp fort dersom noe skulle skje.. og med min samboer. Jeg tror nok at mye av det som har vært fortrengt dukker opp når man blir så sårbar og beskyttende.. vit at hjelp ikke er langt unna om du ønsker det :) helsestasjonen har mange gode tilbud :D og ikke minst.. se hvor langt du har kommet og se på ditt nydelige barn! Det får den beste moren! Og en mor som skåner sin baby
så godt det går! :) men verden er til for å utforskes! Jeg håper du kommer deg fort over "kneika" enten med hjelp eller på egenhånd! Vi er flere som kjenner på det vonde, men vi heier hverandre fremover! Masse lykke til! <3
 
Back
Topp