Jeg får ikke dette til jeg..

Arielle_

Arielle_

Forumet er livet
VIP
❤ Aprilbarna19 ❤
Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skal komme meg over eksen..
Det har vel nå gått 3 uker eller noe siden han gjorde det slutt...
Og jeg kommer meg ikke videre..
Hver dag tenker jeg på han...Hver kveld når jeg legger meg og med engang jeg åpner øyenene om morgenen..

Han er ferdig,og jeg kan ikke FATTE hvorfor jeg ikke kan bli ferdig også..
Jeg prøver så godt jeg kan,snakker med venninner,finner på ting sammen med dem,og koser meg faktisk i mitt eget selskap når jeg er alene..
Men jeg savner han så sykt mye..Sendte han en sms idag tidlig om at jeg savnet han sånn og visste ikke hvordan jeg skulle klare dette.. Har ikke fått noe svar..
DUMT gjort ,jeg vet men jeg er så desperat..
Selv om jeg vet han ikke er bra for meg,og vi ikke er bra for hverandre..Så elsker jeg han jo....
emoticon
 
Du skriver at det har gått 3 uker som om det er lang tid. Ikke stress med å komme deg videre eller føl at det er noe galt med deg som bruker så lang tid, for foreløpig har det jo ikke gått særlig tid.... 21 dager er ikke mye når det gjelder å gro etter ett brudd... Føler inderlig med deg. Det kan være helt jævlig etter ett brudd og det kan ta lang tid, men en eller annen dag vil du våkne på morningen å føle deg litt bedre. Tynn trøst, men det er noe i den forslitte frasen med at tiden leger alle sår.
 
ja jeg vet det ikke er lenge.. og jeg vet det sikkert kommer til å ta lengre tid.. Det er bare så knusende å ha det sånn som dette.. 
Jeg vil ha den gamle meg tilbake.. Jeg er så lei av å være knust innvendig...og late som ute blandt folk..
Har ikke orket å gå på jobb igår eller idag..
Føler jeg har møtt veggen..
 

Frk.VilliTrusa skrev:
ja jeg vet det ikke er lenge.. og jeg vet det sikkert kommer til å ta lengre tid.. Det er bare så knusende å ha det sånn som dette.. 
Jeg vil ha den gamle meg tilbake.. Jeg er så lei av å være knust innvendig...og late som ute blandt folk..
Har ikke orket å gå på jobb igår eller idag..
Føler jeg har møtt veggen..

Ok. Jeg sender deg en personlig melding!
 

Knøttebærer skrev:

Frk.VilliTrusa skrev:
ja jeg vet det ikke er lenge.. og jeg vet det sikkert kommer til å ta lengre tid.. Det er bare så knusende å ha det sånn som dette.. 
Jeg vil ha den gamle meg tilbake.. Jeg er så lei av å være knust innvendig...og late som ute blandt folk..
Har ikke orket å gå på jobb igår eller idag..
Føler jeg har møtt veggen..

Ok. Jeg sender deg en personlig melding!
Ok :)
 
Det mange ikke tenker over er at et samlivsbrudd på mange måter kan sammenliknes med et dødsfall.
Ok, så lever vedkommende fremdeles - men den ROLLEN vedkommende hadde for deg - livspartner, bestevenn, støttespiller osv - er borte.
Man regner at det tar omtrent et år å komme over den første, grunnleggende sorgen når man mister noen som står en nær, og jeg mener det er helt normalt at det samme kan gjelde et samlivsbrudd.

Selv om man ikke har vært sammen i halve livet, kan man fort ha blitt en sammenslått "enhet", og da må du sørge tapet av den også - denne "oss mot røkla"-følelsen man får når man er sammen i tosomhet.

Gi deg selv tid.
Ikke få for deg at du skal smile og være "akkurat som før" i løpet av et par korte uker! De første ukene er du uansett prisgitt litt hormonelle og følelsesmessige svingninger, så da er du utilregnelig uansett. ;)
Etter hvert vil det komme øyeblikk hvor du tar deg selv i å ha det litt ok, eller kanskje ikke tenke på ham i det hele tatt - eller kanskje til og med komme på en eller annen positiv ting ved situasjonen.
Du kan bare fortsette å fungere og håpe at det med tid og stunder vil bli MER sånt, og MINDRE knusende savn - men ikke stress med det!
 
Ja,det føles faktisk nesten som om han er død..
Selv om han ikke er død,han har bare valgt meg vekk..Noe som nesten føles verre enn om han var død..
Fryktelig ting å si men..

 
Jeg har aldri opplevd et brudd da jeg er sammen med min første kjæreste fremdeles, så jeg kan ikke sette meg helt inn i det du føler. Jeg sender deg bare en stor klem jeg!
 

Cosacita skrev:
Jeg har aldri opplevd et brudd da jeg er sammen med min første kjæreste fremdeles, så jeg kan ikke sette meg helt inn i det du føler. Jeg sender deg bare en stor klem jeg!

Tusen takk,setter pris på det 
 
Det der ER vondt.. Det er ikke til å komme unna det..
Du må bare tillate deg å føle som du gjør.. Gråt deg ferdig, vær sint! 
Skriv ned alt og brenn papirene.. 
Spis en boks med is til en dritt dårlig komedie.. 
Ikke press deg selv til å komme over det.. Ta tiden til hjelp..

Uansett hvor vanskelig og røft det er nå så er det et faktum at tiden leger alle sår.. 
Livet går videre uansett! 

Sender deg en gooood klem!! 
 
Jeg føler vel at jeg presser meg selv på en måte..
At nå må jeg se til å komme over dette her,for jeg orker ikke mer..
Er på en måte sånn at jeg ikke klarer akseptere at jeg skal ha det vondt nå...
 
Men samtidig så er det jo et sunt tegn at du VET hva du tenker om saken, det at du snakker om det og ikke lukker deg inne om følelsene. 
Det hadde jo vært skumlere dersom du hadde lukket deg helt inne og vært alene om alt. 
Her kan du i alle fall lufte tankene dine :/

Men har vært gjennom det samme selv og jeg visste at jeg burde så sykt ikke savne han eller noe om han pga oppførselen hans, men.. Det var jaggu lettere sagt enn  gjort :(
 

Frk.VilliTrusa skrev:
Ja,det føles faktisk nesten som om han er død..
Selv om han ikke er død,han har bare valgt meg vekk..Noe som nesten føles verre enn om han var død..
Fryktelig ting å si men..


Virker som du har det akkurat slik jeg hadde det en gang.

3 år siden han gjorde det slutt, og min verden falt i grus. (Vi hadde ikke vært sammen lenge, men hadde vært bestevenner og uadskillelige i 4 år.)
Jeg sa det til han også. At det hadde faktisk vært bedre om du døde, enn at du gjorde det slutt. For når han gjorde det slutt måtte jeg fortsatt se han og møte på han rett som det var. Lure på hva han dreiv med, hvem han var med osv.

I noen måneder etterpå var vi litt frem og tilbake, men aldri sammen igjen, før han kuttet meg ut for godt og jeg ikke hørte noenting mer.

Ett år etter han gjorde det slutt følte jeg at jeg kunne puste ordentlig igjen, uten at det verket i brystet.
Det verste, vondeste og mest forferdelige året i mitt liv.

Jeg kan fortsatt ha vonde dager. Jeg savner alt vi hadde og hvor fantastisk han var, når han var fantastisk. Men han var og er overhodet ikke bra for meg.
Det hender jeg drømmer om han en sjelden gang og da er neste dag litt hardere å komme seg igjennom.

Som Minerva skriver, gi det tid!
Etter tre uker var jeg fortsatt et vrak. Ikke spiste jeg, gikk ned 9 kilo på noen uker (fra 55-46 :-S) og så fort jeg kom hjem lå jeg på sofaen og sov, helt til jeg la meg igjen om kvelden.

På bursdagen min 16.juli gratulerte han meg med dagen. Da var det tre år siden sist.
Jeg svarte bare "Tusen takk :-)", hørte ikke noe mer, men det føltes helt greit.
Hele tre år tok det før det føltes helt greit.

God bedring! Jeg føler så med deg. Ta vare på deg selv!
 

Frk.VilliTrusa skrev:
Ja,det føles faktisk nesten som om han er død..
Selv om han ikke er død,han har bare valgt meg vekk..Noe som nesten føles verre enn om han var død..
Fryktelig ting å si men..


Men det der er veldig sant det også!
Når noen plutselig dør fra oss, husker vi ofte de gode tingene, hvor fantastiske de var og alt det vi kommer til å savne. Vi kan tillate oss å "dyrke" minnet om dem, og dersom det var en partner, kan vi si at "dersom h*n ikke hadde dødd, ville vi vært sammen resten av livet".

Et samlivsbrudd gjør det motsatte - det tar fra oss illusjonen om at vi var "meant to be", det perfekte paret som folk pleide å kalle oss, suksesshistorien i omgangskretsen, to selvstendige individer forenet i perfekt tosomhet og andre floskler.
I stedet blir vi sittende igjen med gode minner som blir smertefulle fordi den andre parten regnet dem som "mindre viktige", og den idealiserte versjonen av eksen blir ødelagt av sure kommentarer, løfter som blir sveket, noen ganger barn som blir tilsidesatt og nedprioritert, osv.

I stedet for en død drømmemann, har du en dust eks. :(

Nok en klem!
 
Jeg håper såå inderlig det ikke tar så lang tid..
Jeg kjenner jeg blir helt matt av tanken...
 
Uff.. :( Veit så godt korleis du har det..

Her er det 6mnd siden forholdet tok slutt med pappaen til babyen i magen..
Nokon dager er bedre enn andre.. Og når savnet er som verst prøve eg å sjå dei negative sidene hans, da er det så mykje enklare å takle den dagen..

Sender over ein god klem til deg <3
 
Vet ikke hva som kan gjøre det bedre annet enn å prøve fokusere på positive ting ved å være singel og etterhvert kanskje du finner en flørt eller noe som gjør at du kommer litt videre og kan slippe taket på følelsen av å savne han så intenst..

Masse klemmer til deg 
 

Rebecca85 skrev:
Vet ikke hva som kan gjøre det bedre annet enn å prøve fokusere på positive ting ved å være singel og etterhvert kanskje du finner en flørt eller noe som gjør at du kommer litt videre og kan slippe taket på følelsen av å savne han så intenst..

Masse klemmer til deg 

Hadde ikke vert så dumt det.. hehe.
Selv om jeg ikke kan se for meg å bli lykkelig sammen med noen andre enn han noen gang...
 
3 uker er ingenting!
Du må bare holde ut litt til nå så vil det sakte, men sikkert gå over.
Jeg har brukt flere mnder på å komme over folk jeg ikke har vært sammen med en gang...
Vet det er vondt, men sånn er det.
Jeg synes det hjelper å snakke med folk i samme situasjon... hvor en nå måtte finne de da, men det hjelper iallefall.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp