Jeg er så redd...

Druesaft

Elsker forumet
FebbisBebbis2021 ❄️
For å revne eller bli klipt :( Er ikke redd for smertene under fødsel eller noe annet, kun det med å revne. Hvordan blir jeg der nede etter fødsel, og vil sex noen gang bli det samme igjen?? Jeg skal føde på ABC-avdeling og har en tanke om at kroppen er lagd for å føde, at jeg skal klare det osv, men jeg får likevel helt noia av tanken på å revne eller å bli klipt. Har de siste to ukene gjort minst 15 min fødselsforberedende massasje med jordnøttolje hver dag, og tar bringebærbladkapsler i tillegg. Er 35 + 2 i dag og blir bare mer og mer redd, siden det nærmer seg nå. Er det noen som har noen gode råd for hva jeg kan gjøre for å ikke revne? Jeg er innstilt på å få føde i vann, siden det kan være med på å minske sjansen for revning. Er livredd for at fødselen vil gå for fort, at jeg ikke klarer å holde igjen hvis jeg må det, og er også redd for at lillegutt bestemmer seg for å holde seg i magen leeeeenge, slik at han kan bli ekstra stor og vanskelig å få ut. :( Heldigvis ligger han med hodet godt ned, så det blir i alle fall ikke setefødsel. Er det noen som har revnet eller blitt klipt, og hvordan gikk det med dere etterpå? Jeg har sagt klart fra til jordmora at jeg heller vil bli klipt enn å revne, og hvis de ser seg nødt til å klippe vil jeg IKKE høre snakk om det eller se saksa, da får de bare gjøre det de må.

Er det noen andre som er redde før fødsel?
 
Hadde det i grunn likedan før første fødsel, og er egentlig ganske likt denne gangen. Ikke nødvendigvis med tanke på å revne/bli klipt ettersom de faktisk syr etterpå.
Ble klipt med førstemann og det er jo å foretrekke fremfor å revne har jeg skjønt da de har kontroll på det. Har jo ikke hatt sex med samme mann da etter det da jeg og bf ikke var sammen da, men har nå hvertfall et godt sexliv og ingen ødeleggelser så vidt jeg veit :-P
Men siden sex er en så viktig del av livet mitt og samlivet, er jeg fortsatt like redd for at noe skal gå galt. Har gitt klar beskjed til mannen om at vi pent får bruke så mye det koster for å fikse det når barna er ute, og at da skal neste komme fort så det blir unnagjort :-P
Men som du sier kroppen er jo lagd for det og stort sett går det jo helt fint. Men må si jeg gruer meg til vi skal starte igjen, og det er ikke pga fare for smerte for å si det slik :-P
 
Jeg snakket litt med vakthavende jordmor når jeg fødte nr 2 da nr 1 kom med ks. Hun hadde ihvertfall en teknikk på pressinga som skulle gi minimalt med rifter og sår, og hun kom til å veilede meg hele tiden. Fødselen endte dessverre opp med klipp og rifter da lillegutt måtte tas med sugekopp da han rett og slett lå litt feil i bekkenet. Akkurat da ga jeg f... i alt av underliv for var så sliten og redd for ungen. Jeg ble sydd med 8 sting, har ikke hatt noen plager med de i ettertid. Jeg fikk derimot skjedefremfall pga all pressinga og sugekoppen, så er spent på hvordan den utvikler seg etter denne fødselen. Har fått beskjed om at jeg kan bli operert om det blir verre enn det er i dag.
Ta å snakk med jordmor om frykten din og skriv det ned på et notat å ha sammen med helsekortet ditt når du skal føde, da får du nok god hjelp og veiledning under fødselen:)
 
Jeg tenkte som deg før min første fødsel, men endte likevel opp med å både revne og klippe.
Det er dessverre sånn at veldig mange gjør det, men det er jo mange som ikke gjør det også.
Fint at du har sagt ifra til JM, og jeg vet at de har fokus på å miske revning ved å bruke lunkne kluter/vannfødsel osv. Med min andre fødsel gjorde de alt de kunne for å "holde litt igjen" så jeg ikke skulle revne så mye, men midt i fen styrt-ødsel kunne jeg ikke brydd meg mindre når jeg merket at lillemor var på vei ut!

I etterkant merker kan jeg kjenne godt hvor jeg har arr etter revning/klipping, men jeg har ikke hatt noe problemer med det i forbindelse med sex. Man må selfølgelig være forsiktig i starten, men jeg må si at det plager meg mer at jeg har blitt mye mer "slapp" der nede etter to fødsler (hvis du skjønner hva jeg mener) så er veldig spennt på hvordan tilstanden der nede blir nå, etter tredjemann!

Uansett, så håper jeg det går bra for deg, og husk at det meste kan fikses på med trening :)
 
Jeg snakket litt med vakthavende jordmor når jeg fødte nr 2 da nr 1 kom med ks. Hun hadde ihvertfall en teknikk på pressinga som skulle gi minimalt med rifter og sår, og hun kom til å veilede meg hele tiden. Fødselen endte dessverre opp med klipp og rifter da lillegutt måtte tas med sugekopp da han rett og slett lå litt feil i bekkenet. Akkurat da ga jeg f... i alt av underliv for var så sliten og redd for ungen. Jeg ble sydd med 8 sting, har ikke hatt noen plager med de i ettertid. Jeg fikk derimot skjedefremfall pga all pressinga og sugekoppen, så er spent på hvordan den utvikler seg etter denne fødselen. Har fått beskjed om at jeg kan bli operert om det blir verre enn det er i dag.
Ta å snakk med jordmor om frykten din og skriv det ned på et notat å ha sammen med helsekortet ditt når du skal føde, da får du nok god hjelp og veiledning under fødselen:)

Jeg har skrevet det i fødebrevet til fødeavdelinga. Hun er veldig klar over at jeg er veldig redd for dette. :( Skjedefremfall, hva er egentlig det? Ble det bedre etter en stund? Påvirker det deg i det daglige? Hjelp! Nå får jeg flere ting å være redd for!! Hvis det blir veldig ille burde man jo få dekket operasjon av staten, ikke sant?
 
Jeg tenkte som deg før min første fødsel, men endte likevel opp med å både revne og klippe.
Det er dessverre sånn at veldig mange gjør det, men det er jo mange som ikke gjør det også.
Fint at du har sagt ifra til JM, og jeg vet at de har fokus på å miske revning ved å bruke lunkne kluter/vannfødsel osv. Med min andre fødsel gjorde de alt de kunne for å "holde litt igjen" så jeg ikke skulle revne så mye, men midt i fen styrt-ødsel kunne jeg ikke brydd meg mindre når jeg merket at lillemor var på vei ut!

I etterkant merker kan jeg kjenne godt hvor jeg har arr etter revning/klipping, men jeg har ikke hatt noe problemer med det i forbindelse med sex. Man må selfølgelig være forsiktig i starten, men jeg må si at det plager meg mer at jeg har blitt mye mer "slapp" der nede etter to fødsler (hvis du skjønner hva jeg mener) så er veldig spennt på hvordan tilstanden der nede blir nå, etter tredjemann!

Uansett, så håper jeg det går bra for deg, og husk at det meste kan fikses på med trening :)

Jeg er veldig redd for det der med å bli slappere nedentil også:( Vet at det er kjempeviktig å være flink med knipeøvelser osv, har lastet ned en knipe-app til telefonen også :p Men det er så lett å glemme vekk å bare gjøre det, det er det som er problemet...
 
Har du snakket med jordmor om dette?
Hun kan sikkert høre med sykehuset om du kan få komme og snakke med dem om det der.
Du skal jo ikke måtte gå å grue deg i mange uker, til noe som kanskje ikke skjer :(

Jeg fikk to små rifter under første fødsel, så fikk to pyntesting. Andre ble det ingen sying.
Sånn om det hjelper å høre at det har gått fint før ;)
 
Har du snakket med jordmor om dette?
Hun kan sikkert høre med sykehuset om du kan få komme og snakke med dem om det der.
Du skal jo ikke måtte gå å grue deg i mange uker, til noe som kanskje ikke skjer :(

Jeg fikk to små rifter under første fødsel, så fikk to pyntesting. Andre ble det ingen sying.
Sånn om det hjelper å høre at det har gått fint før ;)

Skal til jordmora neste uke:) Får snakke mer med henne om det da, og andre intime spørsmål/bekymringer. Kjæresten min er kjempesnill og blir med på alle kontroller og alt som har med graviditeten å gjøre, men siden alt går på engelsk, siden han ikke snakker norsk, blir det ekstra vanskelig å skulle snakke om de mest private tingene. Han skal på feltarbeid i høyfjellet, så han kan ikke bli med neste gang, så da får jeg spurt om alt jeg lurer på. :) Er forresten også veldig redd for å få hemoroider. Huff, jeg er litt pysete altså :)
 
Jeg har skrevet det i fødebrevet til fødeavdelinga. Hun er veldig klar over at jeg er veldig redd for dette. :( Skjedefremfall, hva er egentlig det? Ble det bedre etter en stund? Påvirker det deg i det daglige? Hjelp! Nå får jeg flere ting å være redd for!! Hvis det blir veldig ille burde man jo få dekket operasjon av staten, ikke sant?
Har fremfall i fremre skjedevegg, er rett og slett en muskel der som er ødelagt så noe av veggen henger litt ned. Eneste jeg kjenner er at når jeg kniper så skjer det ikke noe der,men gubben sier at han bryr seg fint lite om det. Det plaget meg en del i starten, turte ikke å ha sex fordi jeg anstrengte meg og da gjorde det vondt. Etter en tur til gyn som roet meg og sa at dette kan fikses på når jeg er ferdig med barn, så har jeg ikke kjent noe til det:) Mye som spiller inn på psyken;) Jeg vil få dekt kostnadene av en operasjon da det egen fødselsskade.
 
Skal til jordmora neste uke:) Får snakke mer med henne om det da, og andre intime spørsmål/bekymringer. Kjæresten min er kjempesnill og blir med på alle kontroller og alt som har med graviditeten å gjøre, men siden alt går på engelsk, siden han ikke snakker norsk, blir det ekstra vanskelig å skulle snakke om de mest private tingene. Han skal på feltarbeid i høyfjellet, så han kan ikke bli med neste gang, så da får jeg spurt om alt jeg lurer på. :) Er forresten også veldig redd for å få hemoroider. Huff, jeg er litt pysete altså :)

Ikke tenk på om noe er pysete eller ikke.
Det er lurt å få snakket om de tingene man tenker på og som gnager hos en.
Jeg har vært på to samtaler på sykehuset og snakket om forløsning - men har egentlig snakket mest om hvordan jeg ønske å ha det under fødsel og i etterkant.

Jeg ville bedt jordmor om en henvisning til sykehuset sånn at du får snakket med noen som jobber der du skal føde ;) Så får du kanskje sett litt på fødestuene også :)
 
Har fremfall i fremre skjedevegg, er rett og slett en muskel der som er ødelagt så noe av veggen henger litt ned. Eneste jeg kjenner er at når jeg kniper så skjer det ikke noe der,men gubben sier at han bryr seg fint lite om det. Det plaget meg en del i starten, turte ikke å ha sex fordi jeg anstrengte meg og da gjorde det vondt. Etter en tur til gyn som roet meg og sa at dette kan fikses på når jeg er ferdig med barn, så har jeg ikke kjent noe til det:) Mye som spiller inn på psyken;) Jeg vil få dekt kostnadene av en operasjon da det egen fødselsskade.

Det er i alle fall godt å høre :) Håper jeg slipper det, men godt å vite at det kan ordnes på, hvis det skulle bli nødvendig. Syntes også puppene er blitt veldig annerledes gjennom graviditeten. Er slank med ganske store pupper, og nå er de blitt enda større og tunge, med strekkmerker og det hele, selv om melka ikke er kommet enda :/ Det mørke område er også blitt mye større og mørkere. Er redd for hvordan de blir å se ut til slutt, etter ammingen er over. Jeg har sagt til kjæresten at hvis de blir for ille ønsker jeg å ordne på dem, etter jeg er ferdig med barn. Han sier han elsker dem og at han ikke syntes det er noe galt med dem i det heletatt, men hvis det blir noe som plager meg vil han støtte meg. Forhåpentligvis vil jeg være mer komfortabel med kroppen min om noen år. Egentlig er det jo fantastisk hvordan den er skapt til å kunne bake baby for så å være matfat og kosedyr i tillegg :) Vi får håpe på det beste :)
 
Jeg er også kjemperedd for å revne eller å bli klipt. Så den følelsen skjønner jeg så alt for godt!
Bra du har sagt ifra til JM, det har jeg også gjort. Det står i fødselsplanen min at jeg vil unngå alt av "mekaniske hjelpemidler" (tang, sugekopp og sånt) så langt det er mulig.
Men håper at når det kommer til stykket og jeg ligger der og skal føde, at jeg blir så fokusert på at alt bare skal gå bra med babyen og at han skal komme ut trygt.

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Ikke tenk på om noe er pysete eller ikke.
Det er lurt å få snakket om de tingene man tenker på og som gnager hos en.
Jeg har vært på to samtaler på sykehuset og snakket om forløsning - men har egentlig snakket mest om hvordan jeg ønske å ha det under fødsel og i etterkant.

Jeg ville bedt jordmor om en henvisning til sykehuset sånn at du får snakket med noen som jobber der du skal føde ;) Så får du kanskje sett litt på fødestuene også :)

Jeg går til jordmor på avdelingen jeg skal føde på:) Har møtt flere av de som jobber der, og har hatt omvisning på avdelingen :) Er som sagt ABC-avdeling, og det er vel i snitt 2-3 fødsler der i døgnet, så de har god tid :)
 
Jeg er også kjemperedd for å revne eller å bli klipt. Så den følelsen skjønner jeg så alt for godt!
Bra du har sagt ifra til JM, det har jeg også gjort. Det står i fødselsplanen min at jeg vil unngå alt av "mekaniske hjelpemidler" (tang, sugekopp og sånt) så langt det er mulig.
Men håper at når det kommer til stykket og jeg ligger der og skal føde, at jeg blir så fokusert på at alt bare skal gå bra med babyen og at han skal komme ut trygt.

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app

Helt enig. Godt at det er flere som kjenner følelsen. Alle sier bare at det ikke er så ille, at man ikke kjenner når de klipper osv, men jeg blir ikke beroliget av det i det heletatt. :( Tror det er nesten som en fobi. Det er jo svært sjeldent farlig, og blir jo sett på som en helt normal komplikasjon. Er vel åtte av ti som må syes, men det gjør det liksom ikke noe bedre likevel. Skal si fra det med tang og sugekopp osv. Det har jeg ikke lyst på heller!
 
Jeg går til jordmor på avdelingen jeg skal føde på:) Har møtt flere av de som jobber der, og har hatt omvisning på avdelingen :) Er som sagt ABC-avdeling, og det er vel i snitt 2-3 fødsler der i døgnet, så de har god tid :)
Høres flott ut!

Jeg fødte også på "naturlig føden" med førstemann.
Runde nr 2 hadde de ikke en sånn avdeling.

Håper du får en trygg opplevelse av fødselen når den setter inn ;) Uansett hvor vondt alt gjør ;)
 
Helt enig. Godt at det er flere som kjenner følelsen. Alle sier bare at det ikke er så ille, at man ikke kjenner når de klipper osv, men jeg blir ikke beroliget av det i det heletatt. :( Tror det er nesten som en fobi. Det er jo svært sjeldent farlig, og blir jo sett på som en helt normal komplikasjon. Er vel åtte av ti som må syes, men det gjør det liksom ikke noe bedre likevel. Skal si fra det med tang og sugekopp osv. Det har jeg ikke lyst på heller!


Lar meg ikke trøste av alle som sier at man ikke merker at man revner og klipper osv jeg heller.
Selv om aaaalt er så normalt og naturlig og vakkert og blablabla med å føde, så har ikke jeg gjort det før, og jeg vet ikke hva jeg går til.
Så det er liten trøst i at visse komplikasjoner er så og så vanlig.
Men prøver å tenke at jeg skal spille på lag med kroppen min sånn at den får jobbe og gjøre det som den faktisk er programert til, uten at jeg kjemper imot og ødelegger alt ved å spenne meg unødig. Håper det vil hjelpe litt hvertfall.
 
Høres flott ut!

Jeg fødte også på "naturlig føden" med førstemann.
Runde nr 2 hadde de ikke en sånn avdeling.

Håper du får en trygg opplevelse av fødselen når den setter inn ;) Uansett hvor vondt alt gjør ;)

Takk :) Håper alt går bra, og noen sting er vel en liten pris å betale for noe så fantastisk som en liten baby, egentlig... Må bare prøve å fokusere på hva jeg blir å sitte igjen med til slutt. Du må også ha lykke til med fødsel og ny baby :)
 
Lar meg ikke trøste av alle som sier at man ikke merker at man revner og klipper osv jeg heller.
Selv om aaaalt er så normalt og naturlig og vakkert og blablabla med å føde, så har ikke jeg gjort det før, og jeg vet ikke hva jeg går til.
Så det er liten trøst i at visse komplikasjoner er så og så vanlig.
Men prøver å tenke at jeg skal spille på lag med kroppen min sånn at den får jobbe og gjøre det som den faktisk er programert til, uten at jeg kjemper imot og ødelegger alt ved å spenne meg unødig. Håper det vil hjelpe litt hvertfall.
Ja, helt enig. Jeg skal prøve å høre godt etter på hva jordmora sier, når jeg kan presse og når jeg skal stoppe. Håper også at fødselen ikke går så fryktelig fort heller. Håper denne "masseringen" og bringebærbladkapslene har noe for seg. Skader i hvert fall ikke å prøve å forhindre det... :)
 
Jeg måtte klippe to store klipp ved forrige fødsel, da barnet måtte ut raskt pga hjertelyden. Jeg hadde vondt en stund etterpå og sex-livet var ikke helt det samme før 8-9mnd, men etter det har det ikke vært noe problem. ;)

Heller å bli klippet enn å få et barn med cp pga oksygenmangel under fødselen... Har ei venninne som barnet fikk oksygenmangel under fødselen fordi han ikke kom fort nok ut og han er multihandikappet(og lever kanskje til han er ti år,..), dette var riktignok en sykehustabbe og uvanlig, de har fått erstatning, men sånn verste-tilfelle..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg måtte klippe to store klipp ved forrige fødsel, da barnet måtte ut raskt pga hjertelyden. Jeg hadde vondt en stund etterpå og sex-livet var ikke helt det samme før 8-9mnd, men etter det har det ikke vært noe problem. ;)

Heller å bli klippet enn å få et barn med cp pga oksygenmangel under fødselen... Har ei venninne som barnet fikk oksygenmangel under fødselen fordi han ikke kom fort nok ut og han er multihandikappet(og lever kanskje til han er ti år,..), dette var riktignok en sykehustabbe og uvanlig, de har fått erstatning, men sånn verste-tilfelle..


Sent from my iPhone using BV Forum

Det hørtes jo helt forferdelig ut! :( Hvis det blir spørsmål om ungen eller underlivet mitt, så får de bare klippe i vei. Men jeg håper selvfølgelig at det ikke skjer.
 
Back
Topp