Jeg er så ensom...

Kanskje du kan høre på helsestasjonen om de vet om noen gravide i ditt nærområde?
Og når babyen er født så bør du bli med på barselsgruppe, der kan du treffe mange. Om du vil skrive her hvor du bor så er jeg nesten sikker på at noen her bor i nærheten. Mange har møtt hverandre gjennom forumet her :)

Signerer denne :) Ikke noe godt å føle seg ensom :(
 
Lykke til og håper du nå finner noen å dele dager, tanker og lufteturere med når babyen kommer:)
 
Synd du skall og sprø jordmor. Finns sækert en gruppe dær og. Lycka till
 
Jeg har noen råd. For hvis du går å føler deg ensom og nedfor så vil de følelsene bare blo enda mer forsterket med en nyfødt.
Min "redning" da alle prøver hos legen var negative, jeg hadde ingen sykdommer, " Kun" depresjon var å få meg hobbyer. Jeg ble veldig opptatt av interiør, lese bøker utfordre meg selv fysisk. Det tok et par måneder, men det var så deilig å Være hersker over egen kropp. Jeg r også nyinnflyttet på et fremmed sted. Og de i barsel gruppa var hyggelige. Men ble bare ei som jeg fortsatt prater med.

Jeg husker hvor ensomt det var... Håper du finner noen du kan møte og ta en kaffe med. Ofte er det ikke så veldig mye mer som skal til enn en god kaffe med et menneske som kan prate:) og så finner di på noe hjemme som Gjør deg glad bake? Kostholdsendring? Babysvøm/gym? Trene 1 gang i uka, gå en fysisk krevende tur i uka:)
 
Flyttet til min manns hjemsted for et år siden, mistet jobben min, har ingen venner her og er gravid med førstemann i uke 22... Mannen min jobber borte fra mandag til torsdag, så da sitter jeg bare hjemme alene, uten bil og full av hormoner...
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen her. Går turer og holder på i huset, men alt jeg gjør gjør jeg alene. Har fått meg en deltidsjobb, men der er det ingen på min alder så det er ikke så lett å skaffe seg venner gjennom jobben heller... At jeg er gravid gjør jo at jeg blir enda mer lei meg.

Noen andre som er/har vært ensomme og har noen gode råd til meg?
Jeg føler med deg!! :) Flyttet også til samboerens hjemsted fordi vi ville ha familie i nærheten og ikke la barna vokse opp i Oslo. Er en tung og langdrygen prosess, spesielt når man er gravid i tillegg. Det kan jeg skrive under på. Min familie bor 120 mil unna, så fly er eneste mulighet. Syntes heller ikke helsestasjonen var i noe særlig hjelp da de bare hadde grupper for unge mødre. De er nok hyggelige de, men når man selv har rundet 30 så føler man seg heller på bølgelengde med folk som er 10 år eldre, enn 10 år yngre enn seg selv mange ganger. Håper du finner nye bekjentskaper, det tar gjerne litt tid bare! Lykke til :)
 
Back
Topp