Jeg er så alene og fortvila

[channi]

Hei..

Jeg vil være litt anonym, ivertfall nå i starten.
Men jeg kan si såpass at jeg er singel, har en gutt på 4,5 år og er 32 år.

Jeg har altså greid å bli gravid igjen, med faren til det barnet jeg har fra før.
Jeg har vært så dum!!!
Jeg håpte at han hadde forandret seg denne mannen jeg er gravid med... at det etter flere misslykkede forsøk tidligere kunne muligens gå bra igjen... men det gjør det ikke.
Mannen har for store psykiske problemer til at vi kan fungere sammen som par.
Jeg er bare 6 uker på vei. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal greie dette en gang til helt alene.. for med han første tror jeg det må være noe av det tøffeste og slitsomeste jeg har gjennomgått.
Jeg er redd.
Jeg er fortvila.
Jeg er alene.
Jeg gråter.
Jeg er trett og ufattelig hormonell.

Jeg vet ikke helt jeg, måtte lufte dette litt å hadde hatt så behov for litt trøst eller noen råd.
Jeg vil jo beholde barnet, men jeg vet bare ikke hvordan.

 

[Gartner]

Ville bare gi deg en klem og si lykke til. Det er nok tøft det du skal gjennom, men jeg tror nok du kan klare det.

 

[Wenchus]

Off, jeg skjønner deg godt, selvom jeg ikke er i din situasjon. Det er nok utrolig vanskelig!
MEN jeg må bare si at - JA det var tøft med Tuva også den første tida, men jeg har ofte tenkt at om jeg hadde tatt den babytiden om igjen ville den vært helt anderledes, fordi da visste jeg hva jeg skulle gjort istedet for å stresse så voldsomt som jeg hvertfall gjorde.. Jeg TROR det vil bli enklere med nestemann!
Prøv å ha noen positive tanker også nå, tenk på gutten du har fra før som får bli storebror!
Og han er jo såpass stor at han kan hjelpe til litt i hverdagen også [:)]