Jeg er lei...

Spadame

Spadame

Elsker forumet
Kjæresten min har et rusproblenm.. Hovedsalig alkohol, men til tider hasj også.
Vi var ilag i 4 år da vi fikk lillemann, og jeg trodde da selvfølgelig han skulle skjerpe seg i svangerskapet, noe han ikke gjorde. Jeg gav ham sjangser, tilgidde ham og håpet han ville klare å slutte siden vi skulle ha barn.
For 4 mnd. siden fikk jeg nok og flyttet fra ham. Sa jeg ikke kunne bo sammen med ham når han holder på sånn. Det går jo ut over meg og Lillemann også at han drikker hver helg og til tider bruker andre ting.
 Vi er fortsatt kjærester, siden jeg har valgt å gi ham en siste sjanse. Jeg er jo fortsatt gla i ham, og vil så inderig at Lillemann skal ha foreldre som holder sammen, og han kommer ofte på besøk.
Han har nå tilogmed innrømmet at han har et rusproblem og har fått innleggelse til begynnelsen av desember.
Men idag fikk jeg vite at han var på fylla igår. Og unnskyldninga hans var ikke at han sprakk eller at han ikke klarte å holde seg, men at han tenkte han kunne drikke masse nå, siden han allikevel skal innlegges om en måne.


Men nå er jeg ordentlig lei.. Kjenner jeg blir helt sliten av dette med alkoholen og alt dette.
Vet ikke hvor mye mer tilgivelse og sjanser jeg har å gi..
 
Svigerinna mi har noe av det samme problemet. Men der valgte de å gå fra hverandre til han er rusfri. Med tanke på barna.
 
han har jo da et problem... å det er BRA at han inrømmer det.. det er det ikke så mange som gjør.. jeg ville holdt avstand til han hadde vært innlagt å fått hjelp.. å gitt han EN sjanse.. er man alkoholiker er det vanskelig å holde seg unna, og han trenger hjelp.. å etter han hadde fått den hjelpa han trengte, så heller starta på nytt.. unngå fristelser osv..
 
Ingen enkel situasjon det der...[&:]
 
Syns du har gjort et godt valg med å flytte fra han for nå! Og ikke flytt inn igjen heller før han er ren.
 
Det KAN jo bli bedre når han får hjelp, om ikke bør du bare drite i han etter min mening...
 
Også i forhold til sønnen din når han er så liten.. samvær kun sammen med deg kansje...
Om han ikke skjerper seg blir det et liv med skuffelser vil jeg tro...
 
 
 
Si at han får bevise at han vil selv... ikke at andre skal gjøre det for ham, for da hjelper det uansett ikke med innleggelse!!! Der får han hjelp, men må fremdeles vill og gjøre det selv!!! Ikke noe som andre gjør for han!!!
 
Jeg ville nok sagt at han får bevise noe ellers er du nødt å ta avstand pga lillemann...
 
Vet det river i hjertet... Vært gjennom det samme, men det var uten barn så klarer ikke tenke meg følelsen din engang.. Men noenganger må man bare!!![&o] Du virker som en sterk jente som tenker fornuftig!!! Ønsker deg masse lykke til!!![:)]
 
ORIGINAL: StinkiStini

Ingen enkel situasjon det der...[&:]

Syns du har gjort et godt valg med å flytte fra han for nå! Og ikke flytt inn igjen heller før han er ren.

Det KAN jo bli bedre når han får hjelp, om ikke bør du bare drite i han etter min mening...

Også i forhold til sønnen din når han er så liten.. samvær kun sammen med deg kansje...
Om han ikke skjerper seg blir det et liv med skuffelser vil jeg tro...




Ja, det er vanskelig.. [X(] Jeg bryr meg masse oppi ham da, men føler det er nok. Det har vært så masse skuffelser opp gjennom tiden. Det har det absolutt.. Men det er vanskelig når man er så gla i en person.. [&o]
Vil ikke drite i ham , men lurer på om jeg må gjøre det slutt med ham for nå, og som dere sier, heller kanskje prøve på nytt når han har komt ut igjen..? Og da gi ham EN sjanse..

Sønnen vår har nok ikke godt av å se faren sin redusert og fullesyk heller..
 
Du burde kanskje bare la han være til at han klarer å bli rusfri?
Skal du tenke på den lille så bør ikke være kjæresten hans og iaf ikke la han flytte inn før han er rusfri!
 
Han må jo ville det selv, og den fylleturen du nevner nå får meg til å tenke at han egentlig ikke vil..?
Kanskje blir det en form for motivasjon at han "mister" dere om han ikke slutter?
Du kan iaf ikke godta at han holder på sånn, og da må du vise at det er noe du ikke aksepterer!
 
En rusa eller hangover pappa har han IKKE glede av eller nytte av... desverre.
Og det har ikke du heller...
 
Du kan heller ikke stole på han... og ikke kan han være alene med ungen heller, etter min mening.
 
Det vil også skape usikkerhet overfor oppførselen og personligheten til pappan for sønnen din.
Barn trenger jo trygghet og stabilitet. VITE at mamma er slik, og pappa er slik.. ikke at de forandrer seg til noe helt annet om kveldene, og om morran er de dårlig, slapp og sure.. osv.
 
Du virker vertfall veldig oppegående, så tror du kommer til å gjøre rette valg for dere alle tre.
Håper han kommer seg utav det!
 
Kjære deg
Jeg vet du ikke like å høre dette men DROPP han.
Jeg har gjennomgått det samme som deg NETTOPP! Gav ham sjangs på sjangs gjennom hele svangerskapet...Og hvem var det som var ruset under FØDSELEN?? HAN!
Da lillegutt ble født erkjente han problemet og ville innlegges, men gav faen fram til den tid.
Og vet du hva en gjør med slike folk? En slår opp fram til han blir GARANTERT rusfri og kan henvise til urinprøver.

Alt annet kalles medavhengighet...Hardt som det høres ut HJELPER du ham i å forstå at det er OK å ruse seg. Konsekvensene var jo ikke store! Du er jo fremdeles kjæresten hans!!
Det er noe som heter tøff kjærlighet: Du slår opp med han for å redde ham. Det er bare håp om at han skjerper seg om han kjenner på kroppen inn til marg og bein at han faktisk har MISTET dere. DA vil han forhåpentligvis kjempe...

Min mann greide ikke kampen...Jeg er fortsatt aleinemor for en liten prins på 3 måneder...

Lykke til
Kommer til å tenke MASSE på deg, og bare send pm om du lurer på noe!!

quote

Uff, du vet nok hva du snakker om.. [&o]
Og jeg tror du har helt rett i alt du skriver.
Det med konsekvenser iallefall. Han røyker' og drikker akkurat som det passer ham for han tror og hittil vet at han ikke får konsekvenser for det, at jeg tilslutt vil tilgi ham til det uendelige..
Men ikke nå lenger. Jeg orker ikke. Har ikke mer tilgivelse og sjanser å gi. En plass må det ta slutt, og jeg tror NÅ er den plassen.. [8|]
 
ORIGINAL: StinkiStini

En rusa eller hangover pappa har han IKKE glede av eller nytte av... desverre.
Og det har ikke du heller...

Du kan heller ikke stole på han... og ikke kan han være alene med ungen heller, etter min mening.

Det vil også skape usikkerhet overfor oppførselen og personligheten til pappan for sønnen din.
Barn trenger jo trygghet og stabilitet. VITE at mamma er slik, og pappa er slik.. ikke at de forandrer seg til noe helt annet om kveldene, og om morran er de dårlig, slapp og sure.. osv.

Du virker vertfall veldig oppegående, så tror du kommer til å gjøre rette valg for dere alle tre.
Håper han kommer seg utav det!


Nei det er sant. Vi har ikke glede av det verken Lilleman neller meg. Og lar ham ikke komme hit når jeg vet han er fullesyk heller. Føler Lillemann ikke er helt trygg på ham da, og det er IKKE bra!
Jeg lar ham IKKE være alene med Lillemann. Selv om jeg vet han ikke hadde gjort noe galt da, men jer tar allikevel ingen sjanser.
Jeg vil gjøre det rette, som jeg tro er å slå opp med ham - iallefall inntil videre..

Og nå siden han var på fylla igår -"Fordi han skal jo innlegger om en måne", sier meg at han egentlig ikke har tenkt å slutte. At han kanskje gjør dette 'bare' for å tilfredsstille meg viss dere forstår...
 
ORIGINAL: Spadame

Kjæresten min har et rusproblenm.. Hovedsalig alkohol, men til tider hasj også.
Vi var ilag i 4 år da vi fikk lillemann, og jeg trodde da selvfølgelig han skulle skjerpe seg i svangerskapet, noe han ikke gjorde. Jeg gav ham sjangser, tilgidde ham og håpet han ville klare å slutte siden vi skulle ha barn.
For 4 mnd. siden fikk jeg nok og flyttet fra ham. Sa jeg ikke kunne bo sammen med ham når han holder på sånn. Det går jo ut over meg og Lillemann også at han drikker hver helg og til tider bruker andre ting.
Vi er fortsatt kjærester, siden jeg har valgt å gi ham en siste sjanse. Jeg er jo fortsatt gla i ham, og vil så inderig at Lillemann skal ha foreldre som holder sammen, og han kommer ofte på besøk.
Han har nå tilogmed innrømmet at han har et rusproblem og har fått innleggelse til begynnelsen av desember.
Men idag fikk jeg vite at han var på fylla igår. Og unnskyldninga hans var ikke at han sprakk eller at han ikke klarte å holde seg, men at han tenkte han kunne drikke masse nå, siden han allikevel skal innlegges om en måne.


Men nå er jeg ordentlig lei.. Kjenner jeg blir helt sliten av dette med alkoholen og alt dette.
Vet ikke hvor mye mer tilgivelse og sjanser jeg har å gi..


Åh, himmel... [8|][8|]
 
ORIGINAL: Spadame
Og nå siden han var på fylla igår -"Fordi han skal jo innlegger om en måne", sier meg at han egentlig ikke har tenkt å slutte. At han kanskje gjør dette 'bare' for å tilfredsstille meg viss dere forstår...


Ingen med et rusproblem har en voksen / saklig innstilling til det å slutte før de har gjort det, til og med når de har bestemt seg for å gå inn i et program/detox/behandlingsopplegg. Den voksne innstillingen kommer først i etterhånd, når de har sluttet.

Hvis han hadde hatt en voksen innstilling til det allerede nå, så ville han vel neppe trengt å gå til behandling og kunne dermed sluttet nå på dagen selv. Å bli skuffet for at en useriøs person har en useriøs innstilling blir å kreve litt mye mener jeg.

Det er ikke overraskende at han har den innstillingen han har akkurat nå, noe som er nettopp en av årsakene til at han trenger å gå til behandling, og når han er ferdig med den så må han begynne å jobbe med innstillingen sin, de underliggende årsakene.

Hvis du har gitt han inntrykk av at du skal gi han en sjanse, så burde du da la han få utføre den sjansen ved å gå til behandling og så heller la han drite seg ut etter behandlig, da har du i hvertfall holdt ditt ord. To feil gjør ikke en rett, og har du sagt at du skal gi en sjanse så fullfør det.
Personlig ville jeg aldri latt en person med et rusproblem fått en minste sjanse, men hvis jeg på en mirakuløs måte hadde gitt en person med et slikt problem en sjanse så ville jeg ha holdt min del og holdt ut til et avtalt tidspunkt/en tidsramme/deadline.
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Spadame
Og nå siden han var på fylla igår -"Fordi han skal jo innlegger om en måne", sier meg at han egentlig ikke har tenkt å slutte. At han kanskje gjør dette 'bare' for å tilfredsstille meg viss dere forstår...


Ingen med et rusproblem har en voksen / saklig innstilling til det å slutte før de har gjort det, til og med når de har bestemt seg for å gå inn i et program/detox/behandlingsopplegg. Den voksne innstillingen kommer først i etterhånd, når de har sluttet.

Hvis han hadde hatt en voksen innstilling til det allerede nå, så ville han vel neppe trengt å gå til behandling og kunne dermed sluttet nå på dagen selv. Å bli skuffet for at en useriøs person har en useriøs innstilling blir å kreve litt mye mener jeg.

Det er ikke overraskende at han har den innstillingen han har akkurat nå, noe som er nettopp en av årsakene til at han trenger å gå til behandling, og når han er ferdig med den så må han begynne å jobbe med innstillingen sin, de underliggende årsakene.

Hvis du har gitt han inntrykk av at du skal gi han en sjanse, så burde du da la han få utføre den sjansen ved å gå til behandling og så heller la han drite seg ut etter behandlig, da har du i hvertfall holdt ditt ord. To feil gjør ikke en rett, og har du sagt at du skal gi en sjanse så fullfør det.
Personlig ville jeg aldri latt en person med et rusproblem fått en minste sjanse, men hvis jeg på en mirakuløs måte hadde gitt en person med et slikt problem en sjanse så ville jeg ha holdt min del og holdt ut til et avtalt tidspunkt/en tidsramme/deadline.


Ja, det er sant. Jeg gav ham denne siste sjansen. Og den føler jeg han brøt da han drakk igår.. [8|]
 
Sorry, men jeg syns du er teit som velger å prøve å holde sammen med en som har rusproblemer, virker jo ikke som han selv tar det alvorlig!
Å tro at noen forandrer seg fordi de får unger er veldig naivt!
 
ORIGINAL: Spadame

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Spadame
Og nå siden han var på fylla igår -"Fordi han skal jo innlegger om en måne", sier meg at han egentlig ikke har tenkt å slutte. At han kanskje gjør dette 'bare' for å tilfredsstille meg viss dere forstår...


Ingen med et rusproblem har en voksen / saklig innstilling til det å slutte før de har gjort det, til og med når de har bestemt seg for å gå inn i et program/detox/behandlingsopplegg. Den voksne innstillingen kommer først i etterhånd, når de har sluttet.

Hvis han hadde hatt en voksen innstilling til det allerede nå, så ville han vel neppe trengt å gå til behandling og kunne dermed sluttet nå på dagen selv. Å bli skuffet for at en useriøs person har en useriøs innstilling blir å kreve litt mye mener jeg.

Det er ikke overraskende at han har den innstillingen han har akkurat nå, noe som er nettopp en av årsakene til at han trenger å gå til behandling, og når han er ferdig med den så må han begynne å jobbe med innstillingen sin, de underliggende årsakene.

Hvis du har gitt han inntrykk av at du skal gi han en sjanse, så burde du da la han få utføre den sjansen ved å gå til behandling og så heller la han drite seg ut etter behandlig, da har du i hvertfall holdt ditt ord. To feil gjør ikke en rett, og har du sagt at du skal gi en sjanse så fullfør det.
Personlig ville jeg aldri latt en person med et rusproblem fått en minste sjanse, men hvis jeg på en mirakuløs måte hadde gitt en person med et slikt problem en sjanse så ville jeg ha holdt min del og holdt ut til et avtalt tidspunkt/en tidsramme/deadline.


Ja, det er sant. Jeg gav ham denne siste sjansen. Og den føler jeg han brøt da han drakk igår.. [8|]


Ok, misforsto og trodde "sjansen"/avtalen var at han skulle få gå til behandling og hvis ikke ting bedret seg etter det så var det døra.
 
ORIGINAL: Lady m/ Baby

Sorry, men jeg syns du er teit som velger å prøve å holde sammen med en som har rusproblemer, virker jo ikke som han selv tar det alvorlig!
Å tro at noen forandrer seg fordi de får unger er veldig naivt!


Lovnader fra en person med rus er ikke verdt noenting, for de vil alltid sette rusen foran alt annet til de er avvent. Det er leksjon 1 i hvordan forholde seg til personer med rusproblemer.
 
Å nei...[&o] Kjenner jeg får vondt inni meg på dine og barnets vegne..[X(]
Du må stå på ditt, og holde avstand. Kontakt blir det så klart, han er jo faren til ungen din, men jeg tror ikke det er bra for deg i lengden å skulle "ta på deg" for mye i forhold til han. Det sliter utrolig mye på ett menneske.
 
Jeg håper han tar innleggelsen seriøs når han kommer dit ihvertfall.
Og jeg tror ikke du må gi han flere sjanser.
 
Sender deg en klem!
 
ORIGINAL: Sicily

Lovnader fra en person med rus er ikke verdt noenting, for de vil alltid sette rusen foran alt annet til de er avvent. Det er leksjon 1 i hvordan forholde seg til personer med rusproblemer.

Nettopp! Når man blir forelder kommer ungen først, å ha en med rusproblemer rundt ungen er ikke sundt i det hele tatt. Man skal jo beskytte ungene sine, ikke bevist ha de i et slikt ustabilt miljø. Å si at man elsker personen syns jeg virker som ei svak unnskyldning, man burde være såpass oppegående at man tar avstand for barnet skyld!!!
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Spadame

ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Spadame
Og nå siden han var på fylla igår -"Fordi han skal jo innlegger om en måne", sier meg at han egentlig ikke har tenkt å slutte. At han kanskje gjør dette 'bare' for å tilfredsstille meg viss dere forstår...


Ingen med et rusproblem har en voksen / saklig innstilling til det å slutte før de har gjort det, til og med når de har bestemt seg for å gå inn i et program/detox/behandlingsopplegg. Den voksne innstillingen kommer først i etterhånd, når de har sluttet.

Hvis han hadde hatt en voksen innstilling til det allerede nå, så ville han vel neppe trengt å gå til behandling og kunne dermed sluttet nå på dagen selv. Å bli skuffet for at en useriøs person har en useriøs innstilling blir å kreve litt mye mener jeg.

Det er ikke overraskende at han har den innstillingen han har akkurat nå, noe som er nettopp en av årsakene til at han trenger å gå til behandling, og når han er ferdig med den så må han begynne å jobbe med innstillingen sin, de underliggende årsakene.

Hvis du har gitt han inntrykk av at du skal gi han en sjanse, så burde du da la han få utføre den sjansen ved å gå til behandling og så heller la han drite seg ut etter behandlig, da har du i hvertfall holdt ditt ord. To feil gjør ikke en rett, og har du sagt at du skal gi en sjanse så fullfør det.
Personlig ville jeg aldri latt en person med et rusproblem fått en minste sjanse, men hvis jeg på en mirakuløs måte hadde gitt en person med et slikt problem en sjanse så ville jeg ha holdt min del og holdt ut til et avtalt tidspunkt/en tidsramme/deadline.


Ja, det er sant. Jeg gav ham denne siste sjansen. Og den føler jeg han brøt da han drakk igår.. [8|]


Ok, misforsto og trodde "sjansen"/avtalen var at han skulle få gå til behandling og hvis ikke ting bedret seg etter det så var det døra.


Nei, dette med innleggelse er noe han og ho på 'rusteamet' har blitt enige om.. At han endelig innsåg problemet sitt og ba om hjelp, noe jeg selvsagt mener er flott, men siden han var ute igår,og den innstillinga han har nå om å drikke det han vil til han skal innlegges gjør at jeg ikke tror på det han sier.
Og jeg tror ikke jeg orker å holde med ham gjennom dette når han så visst ikke viser interesse for det.
Og jeg må tenke må meg og mine behov og Lillemanns beste og behov..
 
ORIGINAL: Lady m/ Baby

ORIGINAL: Sicily

Lovnader fra en person med rus er ikke verdt noenting, for de vil alltid sette rusen foran alt annet til de er avvent. Det er leksjon 1 i hvordan forholde seg til personer med rusproblemer.

Nettopp! Når man blir forelder kommer ungen først, å ha en med rusproblemer rundt ungen er ikke sundt i det hele tatt. Man skal jo beskytte ungene sine, ikke bevist ha de i et slikt ustabilt miljø. Å si at man elsker personen syns jeg virker som ei svak unnskyldning, man burde være såpass oppegående at man tar avstand for barnet skyld!!!


Ja, det forstår jeg da. Og det var derfor jeg flyttet fra ham. Men håpte selvfølgelig da at han skulle se alvoret i det. At han da ville skjerpe seg for sønnen sin. For å få et normalt forhold til oss.
Men der tok jeg feil. Det gikk jo bedre og nesten ganske bra en periode da jeg trodde han faktisk hadde sjerpet seg, men den gang ei...
Og det er også derfor jeg vil velge å gå fra ham nå . For meg og Lillemanns beste.
Men det er vondt og tungt...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp