"Jeg er gravid"

Med nr en så ignorerte foreldrene mine meg i 2-3 uker.. de var veldig skyffet over meg. Gråter ennå når jeg tenker tilbake på det. Jeg var 17 år og bf 16. Faren til barnefar ble sint og moren snakket med meg om at hun skulle støtte meg igjennom alt. Hun var selv 17 da hun ble gravid første gangen.
Jeg er redd for å fortelle det nå.. så vi skal ikke si noe før lenge etter uke 12, kanskje ikke før etter ultralyd i uke 18. Jeg er så redd for familien min sin reaksjon.. og selvfølgelig samboer sin familie. Vi har jo bare vært sammen et år. Så folk vil nok ikke like dette.
 
Vel alle ble da glade selvom de fleste var litt skeptiske, og det skjønner jeg godt i forhold til hva jeg gjorde før jeg ble gravid :p
 
Alle ble veldig glade, spesielt fordi jeg var over 12 uker på vei og ultralyd og duo-test viste lav sjanse for at noe var galt. Det ble endelig baby på oss :-D
 
Mamma skjønte det å spurt meg om det før vi rakk å tenke på å dele nyheten. De andre ble veldig glade.
 
Svigermor: "det var jaggumei på tide!" ;-)
Mamma ble overlykkelig: "er det sant???"
Og resten av familien ble veldig glade! Og venner selvfølgelig! Ikke et sp.m. om det var planlagt eller noen negative kommentarer...
 
Alle ble kjempeglade :D bortsett fra eldgamle grandtante som syns det var "heilt hufseleg" at vi skulle ha barn utenfor ekteskapet :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp