Jeg ble skikkelig sint og skrek til barnet mitt

[Bkno5138470]

I stad raknet det helt for meg. Storesøster på 6 irriterte lillesøster på 2. Hun skulle holde rundt henne og være på henne hele tiden, lillesøster både viste tydelig at hun ikke ville og sa nei. Jeg prøvde flere ganger å si at hun måtte la henne være i fred og at hun heller ikke hadde likt det. Jeg ble bare mer og mer irritert for hun nektet å høre. Jeg sa først hardt og høyt «nå holder det», men hun fortsatte. Jeg klarte ikke å styre sinnet mitt og skrek til slutt «Nå holder det for faen»

Det endte med at hun begynte å kaste ting. Når hun tok tak i en stor boks med duplo og skulle kaste så løftet jeg henne opp og bærte henne opp på rommet. Hun fortsatte å skrike, men endte til slutt med gråt. Jeg løftet henne opp og tok på fanget. Hun gråt. Jeg gråt. Jeg sa unnskyld.

Vi fikk avsluttet kvelden med en koselig legging.
Men fy fader jeg føler meg helt jævlig.

Jeg sliter med sinnet og impulskontroll generelt og blir ofte sint på barna mine og maser/kjefter.

Jeg hater det!

 

[GuestJF]

Så lenge du ikke slår barna så tåler de dette. Jeg er slik selv dessverre, og de store liker å teste grenser. Har dessverre ikke noen råd, for jeg sliter der selv. Vil bare si du ikke er alene.

 

[Marlene92]

I stad raknet det helt for meg. Storesøster på 6 irriterte lillesøster på 2. Hun skulle holde rundt henne og være på henne hele tiden, lillesøster både viste tydelig at hun ikke ville og sa nei. Jeg prøvde flere ganger å si at hun måtte la henne være i fred og at hun heller ikke hadde likt det. Jeg ble bare mer og mer irritert for hun nektet å høre. Jeg sa først hardt og høyt «nå holder det», men hun fortsatte. Jeg klarte ikke å styre sinnet mitt og skrek til slutt «Nå holder det for faen»

Det endte med at hun begynte å kaste ting. Når hun tok tak i en stor boks med duplo og skulle kaste så løftet jeg henne opp og bærte henne opp på rommet. Hun fortsatte å skrike, men endte til slutt med gråt. Jeg løftet henne opp og tok på fanget. Hun gråt. Jeg gråt. Jeg sa unnskyld.

Vi fikk avsluttet kvelden med en koselig legging.
Men fy fader jeg føler meg helt jævlig.

Jeg sliter med sinnet og impulskontroll generelt og blir ofte sint på barna mine og maser/kjefter.

Jeg hater det!

Du er ikke alene om å ha det sånn, men jeg vet jeg har en diagnose som inneholder humørsvingninger og skal nå i behandling for det! Men heldig hvis kan du gjøre noe med sinne og impulskontroll, har du prøvd og snakke med noen om det? Fks fastlegen? Psykolog?

 

[Bkno5138470]

Jeg var hos fastlegen og han henviste meg til DPS, men fikk avslag. Jeg var nok ikke så åpen om hvor ille jeg faktisk føler det er. Jeg tenker jo at hvis andre får vite at jeg blir så sint på barna mine så blir barnevernet involvert.

Har vurdert privat psykolog, er bare så himla dyrt.

 

[Bkno5138470]

Du er ikke alene om å ha det sånn, men jeg vet jeg har en diagnose som inneholder humørsvingninger og skal nå i behandling for det! Men heldig hvis kan du gjøre noe med sinne og impulskontroll, har du prøvd og snakke med noen om det? Fks fastlegen? Psykolog?

Jeg var hos fastlegen og han henviste meg til DPS, men fikk avslag. Jeg var nok ikke så åpen om hvor ille jeg faktisk føler det er. Jeg tenker jo at hvis andre får vite at jeg blir så sint på barna mine så blir barnevernet involvert.

Har vurdert privat psykolog, er bare så himla dyrt.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Jeg var hos fastlegen og han henviste meg til DPS, men fikk avslag. Jeg var nok ikke så åpen om hvor ille jeg faktisk føler det er. Jeg tenker jo at hvis andre får vite at jeg blir så sint på barna mine så blir barnevernet involvert.

Har vurdert privat psykolog, er bare så himla dyrt.

Har du prøvd å få psykologtime hos Helsestasjonen? De er dessuten spesialister på foreldre-barn-samspill og kan gi deg god tips.

 

[HCS]

I stad raknet det helt for meg. Storesøster på 6 irriterte lillesøster på 2. Hun skulle holde rundt henne og være på henne hele tiden, lillesøster både viste tydelig at hun ikke ville og sa nei. Jeg prøvde flere ganger å si at hun måtte la henne være i fred og at hun heller ikke hadde likt det. Jeg ble bare mer og mer irritert for hun nektet å høre. Jeg sa først hardt og høyt «nå holder det», men hun fortsatte. Jeg klarte ikke å styre sinnet mitt og skrek til slutt «Nå holder det for faen»

Det endte med at hun begynte å kaste ting. Når hun tok tak i en stor boks med duplo og skulle kaste så løftet jeg henne opp og bærte henne opp på rommet. Hun fortsatte å skrike, men endte til slutt med gråt. Jeg løftet henne opp og tok på fanget. Hun gråt. Jeg gråt. Jeg sa unnskyld.

Vi fikk avsluttet kvelden med en koselig legging.
Men fy fader jeg føler meg helt jævlig.

Jeg sliter med sinnet og impulskontroll generelt og blir ofte sint på barna mine og maser/kjefter.

Jeg hater det!

Det er ingen god følelse, men er nok vanligere enn du tror. En psykolog sa til meg en gang at så lenge man hadde fem positive opplevelser mot hver negative, så gikk det bra. Skjønner at ikke man kan se på det så skjematisk, men for min del er det hvertfall langt mer enn fem positive ting for hver negative. Så det trygget meg veldig mye. Enig i å kontakte helsestasjonen, eventuelt rask psykisk helsehjelp gjennom kommunen. Forstår du engster deg for barnevernet, men det skal ekstremt mye til for at de ville utgjøre noen risiko. Jeg jobber i skolen, og har selv varslet i helt grusomt alvorlige saker, og mitt inntrykk er at de heller blander seg litt for lite inn enn litt for mye. Dessuten, så oppsøker du jo selv hjelp for problemet, og det vitner om en forståelse for at det er feil, som igjen vil trygge dem på du er en god mor

 

[CH88etterlengtet-søsken]

Det at du sa unnskyld er kjempe bra! Alle feiler vi i blant, hvis det kan være til noen trøst Har du hørt om foreldremestring? De har mange gode tips man kan prøve seg på, så det går jo an å sjekke de ut og se om det er noe som kan passe deg

 

[Marlene92]

Jeg var hos fastlegen og han henviste meg til DPS, men fikk avslag. Jeg var nok ikke så åpen om hvor ille jeg faktisk føler det er. Jeg tenker jo at hvis andre får vite at jeg blir så sint på barna mine så blir barnevernet involvert.

Har vurdert privat psykolog, er bare så himla dyrt.

Barnevernet går ikke bare inn å henter barnet ditt uten tydelig tegn te omsorgssvikt!

Jeg ville nok vært ærlig med fastlegen for og få igjennom til dps! Jeg kan være ærlig med deg og si det at jeg har gjort det, fordi jeg vet det vill være bra for meg å få den hjelpen jeg trenger så barnet mitt kan ha det bra

Send meg gjerne en melding, hvis du ønsker å prate! Er ikke alt jeg ønsker å dele i det offentlige!

 

[MammaenTilEogW]

Kjære deg <3 Man er bare menneskelig. Som forelder kan man bli veldig overstimulert - kan selv signere på det. Så lenge man ikke har for vane å skrike til barnet jevnlig, så tenker jeg at det tar ikke skade av det. Du sa unnskyld og mente det. Det er det viktigste. Snakk med barnet og forklar. Finnes mye lærdom i slike situasjoner.

Samfunnet vi lever i gir oss så mye informasjon om hva vi bør og ikke bør gjøre, at vi skal være perfekt i oppdragelsen. Alt skal være pedagogisk riktig. Gjør sånn, ikke gjør sånn, osv. Men hva lærer det barna våre? At de skal vokse inn i det perfekte som ikke bør gjøre noe feil? Vi er ikke maskiner. Som noen over nevner, det er mer vanlig enn du tror. For å være ærlig så tror jeg de færreste ikke har skreket til barna sine ved anledning. Det er hva man gjør i tiden etter som er viktig. At man prater om situasjonen med barnet, hva fra barnet sin side som utløste utbruddet, at det fra din side var en overreaksjon, at begge må ta lærdom av det og prøve å gjøre bedre neste gang.

Om du føler du har problem med impuls og sinne kan det være greit å prat med noen. Men husk at det er menneskelig å bli overstimulert. Ikke være unødvendig for hard mot deg selv <3

 

[Kengu]

Tenker du bør søke hjelp siden du sliter med impulskontroll

 

[BabyAlma]

Har jobbet mye innen barnevern. Det du beskriver er laaaaangt fra en barnevernssak. Dette er ikke omsorgssvikt, men en mor som også er et menneske og hvor følelsene tok overhånd i en situasjon hvor hun tøyde strikken. Skjønner godt at du føler på dette, men det at du sa unnskyld og at du tenker så mye på det i etterkant viser at du er en over gjennomsnittlig god omsorgsperson, som vet hva som er «riktig» å gjøre og som streber etter å gjøre det riktige. Det er _ingen_ som oppfører seg «riktig» hele tiden, det kan være sinne eller andre ting, men heldigvis tåler barn at det ikke alltid er perfekt. Så lenge ikke dette er normalen for hvordan du reagerer på henne så tror jeg ikke hun tar skade. Du skal hvertfall ikke være bekymret for at barnevernet skal overta omsorgen for barna dine om du ber om hjelp

 

[Regnbuebarnnr2]

Vil og tipse om hjemmesiden littsint.no

 

[RosaPerle og BlåPerle]

Føler med deg, har opplevd dette selv.

Har jobbet mye innen barnevern. Det du beskriver er laaaaangt fra en barnevernssak. Dette er ikke omsorgssvikt, men en mor som også er et menneske og hvor følelsene tok overhånd i en situasjon hvor hun tøyde strikken. Skjønner godt at du føler på dette, men det at du sa unnskyld og at du tenker så mye på det i etterkant viser at du er en over gjennomsnittlig god omsorgsperson, som vet hva som er «riktig» å gjøre og som streber etter å gjøre det riktige. Det er _ingen_ som oppfører seg «riktig» hele tiden, det kan være sinne eller andre ting, men heldigvis tåler barn at det ikke alltid er perfekt. Så lenge ikke dette er normalen for hvordan du reagerer på henne så tror jeg ikke hun tar skade. Du skal hvertfall ikke være bekymret for at barnevernet skal overta omsorgen for barna dine om du ber om hjelp

Denne likte jeg veldig godt. Du sier det så bra.