kailin
Glad i forumet
Jeg snakket nettopp med mannen min i telefonen (hvor han er i syden fortsatt), der jeg fortalte det med jordmor, uvi, og at jeg fortalte det til to av sjefene mine, og diverse..
jeg spurte han i går om jeg kunne si det til et vennepar av oss, men fikk aldri svar, og jeg ringte, men han ringte meg aldri, og jeg hørte ingenting fra han før nå nettopp.
så jeg fortalte det i går, når jeg var på besøk hos de. jeg klarte ikke holde kjeft!
dårlig gjort av meg ovenfor mannen min, siden han ikke har fått sagt det til så mange(av ren egen vilje)..
Så han bare ; ok. da vet alle det da! ..
Ikke var han noe glad eller giret over at jeg har hørt hjerteslagene til småen, eller i det hele tatt.
føler meg litt alene med denne graviditet for tiden..
Ikke har han forståelse over at jeg ikke bør jobbe, selv om han har akkurat samme yrket selv.. eneste han kunne komme med var: ja, jeg skal på fjelltur når jeg kommer hjem.
så svarte jeg: åå, så kjekt. får jeg ikke være med da?.. og han: nei.
hva skjer da? er det bare jeg som synes dette er utrolig rart? .. har jeg ingen grunn til å føle det jeg føler? eller er jeg bare hormonell?..
har lyst å gråte når jeg skriver dette her. føler jeg er totalt alene om denne graviditeten for tiden.. og det gjør ikke meg mer redd for at han plutselig skal snu helt, og ville gå fra meg(sånn som han gjorde med sin eks).. jaja..
jeg spurte han i går om jeg kunne si det til et vennepar av oss, men fikk aldri svar, og jeg ringte, men han ringte meg aldri, og jeg hørte ingenting fra han før nå nettopp.
så jeg fortalte det i går, når jeg var på besøk hos de. jeg klarte ikke holde kjeft!
dårlig gjort av meg ovenfor mannen min, siden han ikke har fått sagt det til så mange(av ren egen vilje)..
Så han bare ; ok. da vet alle det da! ..
Ikke var han noe glad eller giret over at jeg har hørt hjerteslagene til småen, eller i det hele tatt.
føler meg litt alene med denne graviditet for tiden..
Ikke har han forståelse over at jeg ikke bør jobbe, selv om han har akkurat samme yrket selv.. eneste han kunne komme med var: ja, jeg skal på fjelltur når jeg kommer hjem.
så svarte jeg: åå, så kjekt. får jeg ikke være med da?.. og han: nei.
hva skjer da? er det bare jeg som synes dette er utrolig rart? .. har jeg ingen grunn til å føle det jeg føler? eller er jeg bare hormonell?..
har lyst å gråte når jeg skriver dette her. føler jeg er totalt alene om denne graviditeten for tiden.. og det gjør ikke meg mer redd for at han plutselig skal snu helt, og ville gå fra meg(sånn som han gjorde med sin eks).. jaja..