Ja da var jeg singel...

U

usikkermor

Betatt av forumet
Det har hvert mye greier på den korte tiden jeg har hvert gravid og i dag ble det besluttet at det er helt over. BF ønsker ikke å ha noe kontakt og akkurat nå ønsker han ikke å ha noen ting med meg eller det kommende barnet å gjøre.. jeg vet jo at dette kan snu. Men jeg må jo si at jeg ikke hadde trudd jeg skulle komme i denne situasjonen igjen da.

Jeg har jo et barn fra før og var 19 år og singel den gangen. Nå blir jeg 28 om en mnd og er gravid og singel på nytt.. men klarte jeg det da så skal jeg vel klare en til nå, jeg vet jo hva som venter meg på en måte men selvfølgelig blir det jo noe helt annet når jeg får 2 barn og må si jeg gruer meg noe ekstremt til å skulle dele nyheten med familie og venner...

Men jeg har ei jente på nesten 8 år nå som kommer til å bli verdens beste store søster. Og selv om jeg trudde jeg var ferdig med små må jeg si jeg gleder meg litt selv om det er mye tanker og bekymringer nå...
 
Nei huff så trist å høre. Håper det ordner seg, og skjønner godt at du er usikker :/ men det er jo som du sier selv, du klarte det da og det gjør du igjen :)
 
Huff, så leit:( Men om det overhodet ikke fungerer med bf så får du det kanskje bedre? Håper likevel han ønsker å ha noe med barnet å gjøre,for hans eller hennes skyld. Har jenta di kontakt med bf? Uansett godt å høre at du likevel greier å glede deg over den lille som er på vei, synes du er tøff! Sender deg en klem!
 
Huff så sinsykt tøft :/ sender en god klem <3
Du klarer det kjempe fint uten han:-)
 
En tøff situasjon, men jeg tviler ikke på at dette klarer du fint! Hvis barnefaren oppfører seg slikt som dette, høres ikke han ut som han er verdt å samle på uansett.

Ønsker deg masse lykke til videre, sender deg en stor klem:)
 
Uff, forstår det blir tungt å fortelle!! Men du har heldigvis god tid på deg å planlegge alt skikkelig. Det kommer nok til å gå strålende! Og så heldig du er som har en jente som blir verdens beste storesøster :)
Lykke til :)
 
Sender deg en stor klem og har troen på at du, din datter og babyen i magen kommer til å klare dere kjempe fint! :)
 
Jubbu85 skrev:
Huff, så leit:( Men om det overhodet ikke fungerer med bf så får du det kanskje bedre? Håper likevel han ønsker å ha noe med barnet å gjøre,for hans eller hennes skyld. Har jenta di kontakt med bf? Uansett godt å høre at du likevel greier å glede deg over den lille som er på vei, synes du er tøff! Sender deg en klem!
Klikk for å utvide …


Nei han er ikke mye å samle på når han holder på sånn. Ja hu er fast hos faren sin, og har et veldig godt forhold til familien sin på farsiden. Og jeg har ikke annet enn godt å snakke om hans familie. Så det blir jo veldig sårt at minste ikke skal få lov til å oppleve gleden av å ha en far og en familie på farsiden som er der for h*n.

Takk for klemmen :)
 
Takk for gode ord dere, det hjelper litt å lufte seg. Jeg vet jeg vil få støtte av venner og det vil jeg sikkert få av familien bare jeg får fortalt det og de får tid til å roe seg ned...
 
Uff, så leit! Men hadde dere planlagt barnet? Hvis ikke kan det jo hende han bare trenger litt tid på å vende seg til tanken på å skulle bli far? Nå vet jo ikke jeg noe om forholdet deres, eller hvor lenge dere har vært sammen, men dersom man har vært sammen en stund, er det jo ofte sånn at man kan finne tilbake til hverandre etter en liten pause?
 
InaLo skrev:
Uff, så leit! Men hadde dere planlagt barnet? Hvis ikke kan det jo hende han bare trenger litt tid på å vende seg til tanken på å skulle bli far? Nå vet jo ikke jeg noe om forholdet deres, eller hvor lenge dere har vært sammen, men dersom man har vært sammen en stund, er det jo ofte sånn at man kan finne tilbake til hverandre etter en liten pause?
Klikk for å utvide …

Nei vi hadde ikke planlagt å få noe barn, han ønsket at vi skulle få men jeg ønsket egentlig ikke flere barn. Nei her det ikke noe håp, det er helt klart og tydelig at vi ikke passer sammen og en mann med slike holdninger og synspunkter som han har ønsker jeg heller ikke å være sammen med. Bare synd jeg ikke kunne høre på venner og noe familie i sommer når de prøvde å fortelle meg det....
 
Jeg er på en måte i samme situasjon som deg. Det er vanskelig å innse at man ikke passer samen når du er glad i personen. Jeg sleit veldig med å innse ting og tang med faren. Vi passer egentlig sammen, men vi sliter med kommunikasjon og diverse. Så når jeg ble gravid ble han veldig sint...sa at jeg ødela livet hans hvis jeg behold ungen osv. Men jeg valgte å beholde det. Han fikk roet seg ned og tenkt litt. Nå tar vi forholdet litt som det kommer for vi er begge veldig glad i hverandre. Jeg er veldig glad i han og de dagene vi ikke er sammen (vi er sammen av og til for å prøve å finne tilbake til hverandre gradvis) er jeg helt ødelagt. Den følelsen av å være gravid og at mannen ikke er der akkurat når du trenger det er tøff. For hele gravidkroppen skriker etter trygghet. Jeg føler sånn med deg! Og jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. For meg hjelper det å tenke at det alltid er en grunn for at folk reagere slik de gjør..ofte er det ikke for at de ønsker å være slemme. Men fordi de sliter med noe selv eller ikke klarer å sette ord på følelser på annen måte osvosv. Men dette er bare mine tanker.
 
Mammaslykke skrev:
Jeg er på en måte i samme situasjon som deg. Det er vanskelig å innse at man ikke passer samen når du er glad i personen. Jeg sleit veldig med å innse ting og tang med faren. Vi passer egentlig sammen, men vi sliter med kommunikasjon og diverse. Så når jeg ble gravid ble han veldig sint...sa at jeg ødela livet hans hvis jeg behold ungen osv. Men jeg valgte å beholde det. Han fikk roet seg ned og tenkt litt. Nå tar vi forholdet litt som det kommer for vi er begge veldig glad i hverandre. Jeg er veldig glad i han og de dagene vi ikke er sammen (vi er sammen av og til for å prøve å finne tilbake til hverandre gradvis) er jeg helt ødelagt. Den følelsen av å være gravid og at mannen ikke er der akkurat når du trenger det er tøff. For hele gravidkroppen skriker etter trygghet. Jeg føler sånn med deg! Og jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. For meg hjelper det å tenke at det alltid er en grunn for at folk reagere slik de gjør..ofte er det ikke for at de ønsker å være slemme. Men fordi de sliter med noe selv eller ikke klarer å sette ord på følelser på annen måte osvosv. Men dette er bare mine tanker.
Klikk for å utvide …

Ikke noe gøy å høre at forholdet ikke er bra, men jeg håper det ordner seg for dere og at dere kan bli en liten familie :)

Her er det dessverre ikke håp, det er for mye som er ødelagt til at det noen gang vil kunne fungere.
 
Kjenner meg så igjen i alt du skriver.. Dette ble veldig spesielt for meg. Kan så godt forstå frykten for å skulle fortelle det til folk rundt når ting er som de er.. Sitter oppi akkurat samme greia selv. Blitt advart og oppfordret alt for lenge til å gå fra han. Og nå sitter jeg her. Gravid, forvirret og utrygg. Bare et tidsspørsmål om når den siste lenken brytes etter alle kranglene de siste ukene.
Føler veldig med deg, og veldig takknemlig du er ærlig og deler!! :)
 
Ser han ikke hva han vil miste, så er han ikke verdi det privilegiet det er å være pappa.

Anbefaler deg å lese dette blogginnlegget nøye og tenke gjennom om han er en far eller en pappa: http://petchy.wordpress.com/2014/06...-og-pappaer-som-ikke-er-fedre/comment-page-1/

Det er så klart synd for minstemann å se hvilket forhold din datter har til sin pappa, men likevel er jo dette noe su unner henne? Om BF virkelig er en pappa, og ikke bare barnefar, så innser han raskt hva han ville gått glipp av..

Sender mange klemmer <3
 
Sender masse varme tanker og klemmer til deg! Alt ordner seg med tiden.. Vet det er det siste du vil høre nå, men det stemmer :-):-)
 
*sender en varm juleklem til deg*

Trist situasjon du er i, men prøv å skubbe vekk triste tanker om bf og gled deg heller over alt du får oppleve med den lille i magen. :)
Du er sterk og har klart dette før, det sier mye om deg.
Tenker og håper du oppdager at du har ett bra nettverk som støtter opp rundt deg og som heller gleder seg over at du får gjøre dette uten han de mente ikke passet for deg. :)
Lykke til!
 
Takk for klemmer, det varmer :) jeg prøver å tenke positivt og har 2 venninner og ei kollega som vet om dette. De er kjempe søte og alle skal passe på meg. Men kjenner jo at de tingene som plaget meg sist kommer til å være trist denne gangen og, da jeg ikke har noen å dele alle opplevelsene med. Eller det å ha en å dele alle plager og bekymringer med. Men dette skal gå fint jeg skal klare dette og jeg manner meg opp til å skulle si det til pappa for det er mest skummelt, ja og si det til sjefen av en eller annen merkelig grunn selv om han pleier å være veldig grei og samarbeidsvillig med de gravide hehe
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp