Ivrige besteforeldre

Ørkenrev

Ørkenrev

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Februarhjertene 2025
Vår baby blir det første barnebarnet på både min og han sin side av familien. De kommende besteforeldre på begge sider, men spesielt min er derfor veldig ivrige, på godt og vondt. Vi bor ikke i samme by som noen av de kommende besteforeldrene og reiseveien er såppas lang at de må overnatte om de skal komme på besøk. Vi har ikke plass til alle, men kun en av de om gangen. Mine foreldre, spesielt den kommende bestemor, har allerede sagt hun mer enn gjerne vil komme på besøk allerede FØR fødselen for å hjelpe til. Noe jeg ikke ser på som nødvendig, hvertfall ikke per dags dato.

Jeg/vi kommer selvfølgelig til å sette pris på all hjelp vi kan få, men er det noen som har god tips til hvordan jeg allerede nå kan begynne å sette grenser med tanke på besøk fra de både før og etter fødselen? Ser for meg at de kan finne på å komme på besøk med en gang vi er hjemme fra sykehuset og bli der i flere uker.. Og jeg tenker at vi må jo få tid til å kjenne på det å bli foreldre for første gang og komme inn i vår egen rytme og bli kjent med nykommeren selv, før alle andre kommer. Spesielt siden jeg ser for meg at hvis de skal bo på gjesterommet vårt i vår lille leilighet i over en uke, så kommer jeg til å gå på veggen. For det blir vel litt frekt å si at de må bo på hotell når vi har gjesterom? Ser også for meg at hvis mine kommer ned og blir en uke, så kommer han sine rett etter og blir en uke også. Blir nesten uvel av tanken. Og det er ikke det at jeg ikke kommer overns med noen av de, det kan bare bli litt mye mas og meninger når vi alle er sammen over lengere perioder..
 
Dette har jeg grubla litt på også. Mamma har antanner nok til å skjønne at vi måha litt fred, men mannen fortalte at mora hans satt seg i bilen og kjørte på besøk straks hun fikk vite om fødsel sist! Jeg ble bekymra for st hun skulle være her hele tiden og kreve at mannen var hjemme og underholdt henne istedenfor å være på sykehuset med meg og baby, og dessuten trenger man jo fred etter en fødsel. OGSÅ BLE HAN SUR! da jeg ga uttrykk for min bekymring. Haha. Så det tør jeg vel neppe lufte igjen.
 
Skulle gjerne kommet med tips, men det er ca det jeg var redd for selv. Snakket derfor med de på begge sider og de forstod selvsagt. Resultatet ble at min familie var hjemme hoss oss og ventet da vi kom hjem fra barsel - de ble halve dagen. Derfor måtte jo seff hans familie få lov til det samme uka etter. Og alle andre tanter og onkler innimelom det. Og alle mente at vi måtte være flinke og ikke ha så mye besøk... Så lykke til. Merkelig nok synes jeg det var greit der og da, for det var jo seff bedre enn alternativet. Men burde heller ha ligget i sengen hud mot hud med babyen og ammet istedenfor å servere kaffe...
 
Vær ærlig, det er lov å si tusen takk for at dere vil stille opp, men at dere vil ta ting i deres eget tempo og at det kan bli for intenst å ha noen boende hos dere i flere dager den første tiden.
 
Sei det som det er. Du er i ferd med å starte din egen familie, og det bør besteforeldrene ha respekt for. Selvfølgelig er dei ivrige etter å møte lille, men du og pappaen må få lov til å bli litt kjent med bebis og ny tilværelse først.
 
Nå bor både foreldre og svigerforeldre ganske nærme men jeg var ikke flink å si ifra sist om at vi ønsket litt fred. De tre første ukene av storesøsters liv hadde vi besøk hver dah, av både familie og venner og både meg og mannen var helt utslitt! Klart jeg var stolt og ville vise henne frem, men formen min var kjempe dårlig etter fødselen og egentlig ønsket jeg bare å ha litt ro og fred! Denne gangen kommer vi til å la nærmeste familie (altså tanter og besteforeldre til barnet) besøke 1 gang også vil vi ha fred til vi føler oss klar. Jeg håper bare ingen blir fornærmet, men det får heller bare bli..
 
Jeg/vi hadde aldri taklet å ha noen boende hos oss etter fødsel. Det er virkelig mor-far-barn tid der vi skal bli trygge og få slappet av. Amming skal på plass og det er jo jobb i seg selv. Og blir folk fornærma over det kan de ta seg en bolle. Jeg er totalt forbi det å sette andres behov over våre og ende opp med å bli utslitt og deprimert.
 
Enig med Starlen og Sørlandsjente85 :D

Når jeg fikk første så ville mamma og stefaren komme med engang men jeg sa bare rett og slett nei! Og det angrer jeg ikke på!! Jeg måtte bli kjent med min egen (nye) kropp igjen, bli kjent med ungen og mannen min som far. Jeg syns det var veldig viktig at vi hadde denne tiden for oss selv. Anbefaler at du gjør som DU/dere føler er rett for dere og ikke alle andre rundt dåkker. De for nok se babyen etter en stund uansett. Jeg fikk foreldrene mine på besøk etter 5 uker og heldigvis hadde jeg baby som ikke var våken på natta, skrek ikke før etter 3-4 måneder (da mener jeg han ALDRI gråt før det) og at jeg hadde blitt god på amming.

Nå med nr. 2, ettersom hele familien bor langt bort, har det vært snakk om at noen må være her før fødselen og etter for å passe på eldre gutten. Det har jeg også sagt nei til :) Noen syns vel at det er litt kalt men jeg må sørge for det beste for meg og barnet akkurat i starten.
 
Min mor kom å bodde noen dager hos oss når far gikk tilbake på jobb etter et par uker. Det var helt fantastisk med den hjelpen og støtten. Jeg var en helt fersk og usikker mamma da. Bare det å få gjort noe, få dusjet, eller sovet litt ekstra mens mamma passet på.
Fantastisk! :-)
 
Pilot skrev:
Min mor kom å bodde noen dager hos oss når far gikk tilbake på jobb etter et par uker. Det var helt fantastisk med den hjelpen og støtten. Jeg var en helt fersk og usikker mamma da. Bare det å få gjort noe, få dusjet, eller sovet litt ekstra mens mamma passet på.
Fantastisk! :-)
Klikk for å utvide …

Etter et par uker er jo ikke noe problem. Værre hvis de møter deg når du kommer hjem fra sykehuset med mini.. Min mor har uttrykt at hun vil komme ned så raskt babyen er ute, om ikke litt før i tillegg..
 
Sist gang kom svigers på besøk samme dag dom vi kom hjem og var der i flere timer. Det var mildt sagt helt jævlig! Så denne gang får ingen komme på besøk første dagen vi er hjemme. Nettopp fordi vi vil komme oss litt til hektene og bli kjent med lille på egenhånd. Tror de aller fleste har forståelse for det ;)
 
Verpehøna skrev:
Sist gang kom svigers på besøk samme dag dom vi kom hjem og var der i flere timer. Det var mildt sagt helt jævlig! Så denne gang får ingen komme på besøk første dagen vi er hjemme. Nettopp fordi vi vil komme oss litt til hektene og bli kjent med lille på egenhånd. Tror de aller fleste har forståelse for det ;)
Klikk for å utvide …

Er redd de blir fornærma.. Har en mor som tar alt veldig personlig. Uff. Får bare manne meg opp å sette grenser..
 
Røyskatt89 skrev:
Er redd de blir fornærma.. Har en mor som tar alt veldig personlig. Uff. Får bare manne meg opp å sette grenser..
Klikk for å utvide …

Hva med å snakke med henne i god tid, så er hun forberedt? Vi kommer til å si til familien at vi ønsker fred og ro den første tiden å bli kjent med den lille og komme litt på hektene etter fødsel igjen! Jeg var ikke flink å sette genser med besøk sist og jeg angrer skikkelig nå! Noen synes det er godt å ha litt ekstra hjelp, men man vet jo heller ikke det før etter fødsel. Og for all del, det kan jo være at de tar det mye bedre når du sier det til dem enn hva du forestiller :)
 
Her fikk vi besøk med en gang vi kom fra sykehuset, men alle sammen bor veldig nære, og ingen ble lenge. Hadde følt meg helt fanget dersom noen skulle BO i mitt hus sammen med meg mens jeg ble kjent med datteren min. No way!
Men jeg skjønner dilemmaet ditt. Ikke alle som er like lett å prate med å forklare om behovene sine til!
 
Dette er vanskelig, jeg må også sette grenser ettersom at svigers bor i et annet hus på samme gård som oss, vil ikke at hun skal komme innom hver dag når vi kommer hjem fra barsel. Min mor bor lengre unna så hun må ligge over, men det får heller ikke hun før vi vet at vi er klare for å ta i mot folk:) -blir nok noen sure miner, men heller det enn utmattede førstegangs foreldre! :) Betyr mye for meg at vi skal få alenetid først for å lære oss alt nytt:)
 
Starlen skrev:
Hva med å snakke med henne i god tid, så er hun forberedt? Vi kommer til å si til familien at vi ønsker fred og ro den første tiden å bli kjent med den lille og komme litt på hektene etter fødsel igjen! Jeg var ikke flink å sette genser med besøk sist og jeg angrer skikkelig nå! Noen synes det er godt å ha litt ekstra hjelp, men man vet jo heller ikke det før etter fødsel. Og for all del, det kan jo være at de tar det mye bedre når du sier det til dem enn hva du forestiller :)
Klikk for å utvide …

Jeg får prøve meg fram litt forsiktig å høre hva hun egentlig har tenkt. Så får jeg prøve å si at jeg ser for meg at vi vil ha alenetid med mini de første dagene etter fødsel. Håper både mine foreldre og svigers tar det fint. Min mann er heller ikke så flink til å sette grenser med sine foreldre, så kan bli spennende dette.. :)
 
Røyskatt89 skrev:
Etter et par uker er jo ikke noe problem. Værre hvis de møter deg når du kommer hjem fra sykehuset med mini.. Min mor har uttrykt at hun vil komme ned så raskt babyen er ute, om ikke litt før i tillegg..
Klikk for å utvide …
Off... Du må kansje ta en prat med henne ja. Lykke til :-)
 
Vi har 4 fra før (jeg har to og han har to) og min mor har aldri vært slitsom eller noe heldigvis. Hun har alltid respektert alt jeg har sagt og grenser har jeg ikke vært nødt til å sette for hun trenger seg aldri på. Hun kommer til å være her hos oss å passe de andre mens vi er på sykehuset. Jeg har et veldig godt forhold til svigermor så til henne har jeg sagt at hun kan få komme på besøk når vi har kommet hjem innenfor visse klokkeslett vel å merke :) hun bor langt unna men blir aldri kjempe lenge. Hun ble nektet kontakt med de to andre barnebarna når de var små så jeg vil inkludere henne så mye jeg makter :) men blir det for mye så har jeg ikke problemer med å si ifra :) hun ligger heller aldri over :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp