Noen mennesker har så stort behov for å fortelle om ting de kjenner til/berør dem, at de deler det med alt og alle, uansett kontekst.
I tillegg har jeg erfart at gravide og folk med barnevogn tiltrekker seg en del asosiale mennesker som ikke har så mye filter og ikke er så god på small-talk som andre. Terskelen er mye lavere for å snakke med en åpenbart høygravid person, og alle har jo kjent noen som har vært gravid og som har født. Man blir litt allemannseie, og det forventes litt at du svarer også på hvor langt du er på vei eller når terminen er.
Jo - OG: Plutselig skal disse samme menneskene gi deg masse råd om alt mulig rart i forbindelse med fødsel og oppdragelse av barn. Det blir litt slitsomt, særlig når mange av rådene er ment for mye senere i barndommen.
Jeg opplever at folk kommer med råd for hvordan løse trassalderen f.eks., og det blir bare helt usaklig som førstegangs å høre det før du har født en gang. Det er SÅ lenge til for oss.
Synes uansett dette er noe en kan spørre fint om. «Hei jeg har lyst å hjelpe dere med å rydde litt hjemme, er det greit? Hvilken dag passer det?« så får dere kanskje bedre bruk for hjelpen også om dere får rotet litt mer hjemme først
