Irettesetter du andres barn?

[Ikke i bruk]

Irettesetter du andres barn når foreldrene dens er i nærheten? Når barnet er på besøk hos dere alene? Hvorfor? Hvorfor ikke?

 

[Miss_30]

Har ikke gjort det, men det frister veldig. Det gjelder spesielt en unge som er helt håpløs som dessverre er nær familie med samboer. Han er rett og slett slem. Det er foreldrenes feil at han er som han er, men jeg klarer ikke å tenke det når han er i nærheten. Det koker innvendig.

 

[Mrs. Lynch]

Ikke hvis foreldrene er der. Da syns jeg det er deres jobb.
Jeg er barnehagelærer, så det er en del av jobben min. Det gjør meg ikke noe. Men jeg hever aldri stemmen!

En av mine bestevenninner irettesetter mine barn, og jeg er ikke helt komfortabel med det. Men hun jobber i barnehagen som barna mine går i, så de er veldig trygge på henne.

 

[*Kula*]

Ja det gjør jeg uansett om de er tilstede eller ikke. Om foreldrene er tilstede å ikke klarer å gjøre det selv Så må jo noen gjøre det

 

[Piksi]

Ja det gjør jeg uansett om de er tilstede eller ikke. Om foreldrene er tilstede å ikke klarer å gjøre det selv Så må jo noen gjøre det

Sign

 

[Haffani]

Hvis det trengs så gjør jeg det. Ser overhodet ikke problemet. Ja det er foreldrenes jobb, men hvis de ikke er der - eller hvis de ikke gjør det, da må jo noen andre gjøre det. Vi har vel et felles mål om å oppnå en oppegående neste generasjon som klarer å oppføre seg ordentlig, ha respekt for andre osv? Eller?

 

[Oioioi!]

Ja det gjør jeg uansett om de er tilstede eller ikke. Om foreldrene er tilstede å ikke klarer å gjøre det selv Så må jo noen gjøre det

Heilt enig

 

[Trollveitja]

Hvis barnet gjør noe direkte mot meg er det JEG som må si ifra om at det ikke er greit, selv om foreldrene er tilstede. Det er ikke foreldrenes ansvar å fortelle barnet hva jeg synes er greit og ikke, barn lærer da at folk er forskjellige.

 

[Lirisi]

Hvis barnet gjør noe direkte mot meg er det JEG som må si ifra om at det ikke er greit, selv om foreldrene er tilstede. Det er ikke foreldrenes ansvar å fortelle barnet hva jeg synes er greit og ikke, barn lærer da at folk er forskjellige.

Helt enig!

 

[:)Solsikke:)]

Hvis barnet gjør noe direkte mot meg er det JEG som må si ifra om at det ikke er greit, selv om foreldrene er tilstede. Det er ikke foreldrenes ansvar å fortelle barnet hva jeg synes er greit og ikke, barn lærer da at folk er forskjellige.

Sign

 

[Cosacita]

Nei, ikke når foreldrene er der, men jeg kan gjøre det ellers selv om jeg ikke har ansvaret for dem. Nå tenker jeg spesielt på niesen min. Av og til må jeg si ifra når ikke bestemoren gjør det, selv om hun burde. En unge kan ikke lære at det er fritt fram bare fordi foreldrene ikke er tilstede.

Om barnet gjør noe mot meg eller barnet mitt som jeg ikke liker, sier jeg ifra selv om foreldrene er der. Men det er da en selvfølge?

 

[Applepie]

Jeg har hittil ikke måttet gjøre det! Og har heldigvis ikke skjedd motsatt altså helt greit for meg at andre gjøre det med mine HVIS de virkelig ikke har oppført seg. Det lærer de jo av.

 

[Minerva]

Ja.
Om barnet gjør noe uakseptabelt mot meg eller mitt barn eller mot andre barn, eller er i ferd med å gjøre noe jeg ser som virkelig farlig (ikke bare "hønemorfarlig") og foreldrene ikke reagerer - da reagerer JEG.
Jeg kjefter og smeller ikke, men jeg sier i fra på en rolig men bestemt måte.

Jeg forventer og setter pris på at folk irettesetter MITT barn - på en rolig og fornuftig måte - når han gjør noe galt borte/når jeg ikke er tilstede/når jeg ikke får reagert.
Ofte tar han det også til seg mye sterkere når det er andre som sier i fra - mamma maser om så mye at det ikke er så farlig, men når onkel S eller tante V eller morfar setter blikket i ham og sier i fra at "det er ikke greit", da MERKES det.

Nei, man skal ikke hakke eller undergrave foreldrenes autoritet eller skremme barna - men å ta et felles samfunnsansvar for å oppdra neste generasjon må være greit.
Vi KAN ikke være tjent med at jeg sitter og ser på at unge N slår unge Y i hodet uten at noen reagerer, eller at toddler T kaster steiner på katten som går forbi - foreldre som ikke reagerer i sånne situasjoner kan kanskje trenge litt hjelp i oppdragerrollen, og jeg trår gjerne til.

 

[usikkermor]

Jeg er i et miljø hvor den som ser en unge gjøre noe den ikke skal om det er å slå en annen, gjøre noe farlig, holde noen utenfor eller andre ting som ikke er greit. Irettesetter barnet, det spiller ingen rolle hvem sin unge det er men det gjøres på skikkelig måte.

Så mitt barn er vant til at det er langt flere enn mamma som snakker til henne og man ser det synker bedre inn når det er noen andre.

Samme når vi er hos folk og om hu gjør noe de ikke syntes er greit hjemme hos de, ønsker jeg at de sier dette til henne. Og på samme måte gir jeg beskjed til andre barn at det ikke er greit å gjøre ulike ting hos meg.

 

[Kakemonster88]

Ja det gjør jeg uansett om de er tilstede eller ikke. Om foreldrene er tilstede å ikke klarer å gjøre det selv Så må jo noen gjøre det

Sign!

 

[detnyenicket]

Ja, men prøver i det lengste å la foreldrene ta ansvar for eget barn. Er det hjemme hos meg forteller jeg at sånn er ikke lov her. Så får foreldrene overta fra der. Heldigvis ingen i min omgangskrets som ikke gjør det.

 

[>Spyro<]

Ja.
Om barnet gjør noe uakseptabelt mot meg eller mitt barn eller mot andre barn, eller er i ferd med å gjøre noe jeg ser som virkelig farlig (ikke bare "hønemorfarlig") og foreldrene ikke reagerer - da reagerer JEG.
Jeg kjefter og smeller ikke, men jeg sier i fra på en rolig men bestemt måte.

Jeg forventer og setter pris på at folk irettesetter MITT barn - på en rolig og fornuftig måte - når han gjør noe galt borte/når jeg ikke er tilstede/når jeg ikke får reagert.
Ofte tar han det også til seg mye sterkere når det er andre som sier i fra - mamma maser om så mye at det ikke er så farlig, men når onkel S eller tante V eller morfar setter blikket i ham og sier i fra at "det er ikke greit", da MERKES det.

Nei, man skal ikke hakke eller undergrave foreldrenes autoritet eller skremme barna - men å ta et felles samfunnsansvar for å oppdra neste generasjon må være greit.
Vi KAN ikke være tjent med at jeg sitter og ser på at unge N slår unge Y i hodet uten at noen reagerer, eller at toddler T kaster steiner på katten som går forbi - foreldre som ikke reagerer i sånne situasjoner kan kanskje trenge litt hjelp i oppdragerrollen, og jeg trår gjerne til.

Signerer dine flotte ord her. Er så enig med deg. Og her også er det slik at mine barn ofte hører mye bedre etter om andre sier i fra også. Syns det er helt greit.

 

[Lutzern]

Ja!

 

[Marian87]

Jeg sier ifra dersom barnet oppfører seg mot meg på en måte som jeg ikke liker. Men på en vennlig men bestemt måte.

Barna til søstrene mine kan jeg fint irettesette, de er nesten som mine egne.

Fremmedes barn sier jeg kun ifra til dersom det er farlig/ekstremt. Var noen barn som syklet på utrygg is tidligere i høst, da så jeg meg nødt til å ta en alvorsprat med de om konsekvensene dersom de gikk igjennom isen på sykkel.

 

[Veslejenta88]

Jeg er dagmamma så det er en selvfølge. Men det gjorde jeg før jeg ble det også. Venninna mi med datter har vært her veldig mye så vi irettesetter hverandres barn. Reglene her gjelder for begge barna. Jeg synes selv det er helt greit for det er ikke altid man får med seg alt. Og jeg veit at dattera mi er ganske utspekulert og kan finne på mye rart.