Irettesettelse

Klar?

Betatt av forumet
Vi er akkurat kommet hjem fra ferie sammen med min far og hans kjærste. Vi har en 1 år gammel gutt. Det var tydelig at hun mente at vi ikke stoppet ham nok når han krabbet rundt, når han spiste og sølte osv. Hun mente også at vi skulle smikke ham på fingrene når han tok i noe vi ikke ville. Det kommer ikke til å skje! Men jeg lurer på; hvor går deres grenser for i irettesettelse av nysgjerrige 1 åringer og hvordan utførte dere det?
 
Her er det stort sett frie tøyler så lenge han ikke ødelegger noe. Er noen plasser han ikke får lov til som feks vinduskarmen med blomster osv... Men ellers griser han når han prøver å spise selv, drar ut ting av skuffer og skap, og springer stort sett rundt i hele huset.

Ser ikke behovet for å nekte han slike ting. Han vil jo bare utforske og syns alt er spennende. Er jo de tingene vi begrenser han syns er ekstra spennende.
 
Her er det stort sett frie tøyler så lenge han ikke ødelegger noe. Er noen plasser han ikke får lov til som feks vinduskarmen med blomster osv... Men ellers griser han når han prøver å spise selv, drar ut ting av skuffer og skap, og springer stort sett rundt i hele huset.

Ser ikke behovet for å nekte han slike ting. Han vil jo bare utforske og syns alt er spennende. Er jo de tingene vi begrenser han syns er ekstra spennende.
Signerer!!
 
Smikke på fingrene har vel gått ut på dato?! Det syns jeg ikke er riktig! Bra du mener det og :) vi sier nei til ting som kan være farlig og det hører han på. Hvis ikke tar vi han vekk. Samme gjelder ting han ikke får lov til, blant annet ødelegge bøker/leker/ting o.l. men roper ikke eller noe, sier klart og tydelig nei og viser hva han skal gjøre i stedet. Men så lenge han ikke ødelegger noe eller kan skade seg får han utforske :)
 
Har en 1 år gammel gutt som ikke responderer på ordet nei(som de fleste andre ettåringer :p) så vi prøver å distrahere med noe annet. Eller så prøver jeg late som det ikke et noe galt, feks hvis han står å river i potteplanten. Da går jeg jeg heller forsiktig bort å spør hva han har der, om jeg kan få lukte, og da mister han fort interessen og jeg utnytter det ved å introduserer han for noe annet.

Når han er stygg med storebror som slåing og klyping, så setter jeg han i time out. Han er veldig liten og skjønner det sikkert ikke, men jeg føler det er eneste måten å vise at dette ikke er lov, og ikke gøy. Og han forstår bare mer og mer nå om dagen, så derfor synes jeg det er greit å begynne tidlig, slik at han vet at slik er det alltid om han er slem.
 
Når det kommer til grising når han spiser, så lar jeg han styre på, så fremt han ikke tuller med maten. Tuller han med maten og griser med vilje, da er det "takk for maten" hos oss.
 
Har en 1 år gammel gutt som ikke responderer på ordet nei(som de fleste andre ettåringer :p) så vi prøver å distrahere med noe annet. Eller så prøver jeg late som det ikke et noe galt, feks hvis han står å river i potteplanten. Da går jeg jeg heller forsiktig bort å spør hva han har der, om jeg kan få lukte, og da mister han fort interessen og jeg utnytter det ved å introduserer han for noe annet.

Når han er stygg med storebror som slåing og klyping, så setter jeg han i time out. Han er veldig liten og skjønner det sikkert ikke, men jeg føler det er eneste måten å vise at dette ikke er lov, og ikke gøy. Og han forstår bare mer og mer nå om dagen, så derfor synes jeg det er greit å begynne tidlig, slik at han vet at slik er det alltid om han er slem.
Hehe vi har vært ganske heldige vi da :) vår er 15 mnd og responderer faktisk en del på det og har gjort det en stund. Time out er det ikke sikkert han forstår, men som sagt jeg tror på å vise hva man skal gjøre i stedet. F.eks hvis han klapper litt for hardt på ansiktet mitt så viser jeg han at han skal kose i stedet o.l. :)
 
Hjelpes, for et forslag å komme med....Om han var bortpå noe som han ikke burde sa jeg bare "Nei, jeg vil ikke at du skal røre den" og løftet han bort...Ofte holdt det bare å si nei, så gikk han bort eller slapp tak...Der er jo unger forskjellig og da. Men å knipse fingre er jo fysisk avstraffelse i mine øyne. Hadde vi likt at samboern vår kom og knipset oss på handa om vi gjorde noe han ikke hadde likt? Nei, tror ikke det...Så hvorfor er det greit å gjøre det med et barn? Sa du noe til henne?


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jenta vår fikk egentlig lov til å krabbe hvor hun ville og ta i ting hun ville så lenge det ikke var farlig eller at noe kunne kunne bli ødelagt. Grise med maten fikk hun lov til, de lærer jo fortsatt hvordan de skal spise i den alderen. Grising med maten for moro skyld fikk hun ikke, da hjalp vi henne heller eller konkluderte med at hun var mett. Nå er hun to og et halvt og er den på avdelingen som spiser finest. ;)

Smekk på fingrene fikk hun aldri! :O Kan ikke straffe småbarn for å være nysgjerrige, vel.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Her er det stort sett frie tøyler så lenge han ikke ødelegger noe. Er noen plasser han ikke får lov til som feks vinduskarmen med blomster osv... Men ellers griser han når han prøver å spise selv, drar ut ting av skuffer og skap, og springer stort sett rundt i hele huset.

Ser ikke behovet for å nekte han slike ting. Han vil jo bare utforske og syns alt er spennende. Er jo de tingene vi begrenser han syns er ekstra spennende.
Signerer. Men sier han ikke får lov til å røre ting, og flytter han vekk. Må lære seg å la pynt på bordet være. Var litt ekstra jobb. Men nå er han 15 mnd. Og ganske flink.
 
Vi gjør akkurat det samme som dere har sagt. Lar ham styre på og utforske. Driver han med noe som er farlig eller som kan bli ødelagt så sier vi nei og tar bort. Lar ham også få spise og grise. Begynner han å bare tulle tar vi det bort og sier takk for maten. Jeg kjenner henne ikke godt, og jeg overhørte at hun sa dette til min far. Da snakket de om når vi var på restaurant for å spise, og kelneren kommer med papirduk. Det tar selvfølgelig 1 sekund før han finner ut at den kan river i stykker, og det var såklart svææært flaut å være med oss da...
 
Jeg har sagt nei til mine barn når de gjør ting jeg ikke liker. De fikk ta på det meste, og griste ganske mye med maten før vi stoppet dem. Det jeg derimot reagerer på er at begge foreldre duller med barnet hele tiden. Hele tiden følger etter barnet og gjør som det vil. Vil det ikke sitte i stolen når det er mat, sitter det i fanget, eller en av foreldrene leker med det mens den andre spiser. Vil det ikke legge seg må det bare være oppe litt til (og blir lekt med. Dermed er barnet overtrøtt dagen etter og vil ikke sove da. Ond sirkel, mener jeg.) Barnet blir oppfattet som krevende, men jeg mener det egentlig er manglende grenser, selv for en ettåring...

Alle har forskjellige grenser, og måter å reagere på.
 
Vi gjør akkurat det samme som dere har sagt. Lar ham styre på og utforske. Driver han med noe som er farlig eller som kan bli ødelagt så sier vi nei og tar bort. Lar ham også få spise og grise. Begynner han å bare tulle tar vi det bort og sier takk for maten. Jeg kjenner henne ikke godt, og jeg overhørte at hun sa dette til min far. Da snakket de om når vi var på restaurant for å spise, og kelneren kommer med papirduk. Det tar selvfølgelig 1 sekund før han finner ut at den kan river i stykker, og det var såklart svææært flaut å være med oss da...

Hallo, ungen er ETT ÅR, liksom. :P Har hun ikke hatt barn selv?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jo, hun har 2. Men de satt vell stille uten å si et pip hele oppveksten. ;) Syns det er litt ekkelt når hun snakker om at vi ikke gjør nok, så godt å se at vi er på samme planet som dere andre. Ikke grenseløst, men lov til å være et år og utforske litt :)
 
Jo, hun har 2. Men de satt vell stille uten å si et pip hele oppveksten. ;) Syns det er litt ekkelt når hun snakker om at vi ikke gjør nok, så godt å se at vi er på samme planet som dere andre. Ikke grenseløst, men lov til å være et år og utforske litt :)

Hehe, hun har vel glemt helt hvordan det var. :P


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jo, hun har 2. Men de satt vell stille uten å si et pip hele oppveksten. ;) Syns det er litt ekkelt når hun snakker om at vi ikke gjør nok, så godt å se at vi er på samme planet som dere andre. Ikke grenseløst, men lov til å være et år og utforske litt :)
Det er gjennom utforsking i trygge omgivelser barna lærer og utvikler seg :) hva lærer de av å bli knipset på fingrene? At det er vondt/farlig å utforske? Da får vi uttrygge barn da, som ikke utvikler seg i takt med omgivelsene.
 
Ettåringer skal jo utforske! Det er deres jobb:) Man får veilede og rettlede mener jeg, si nei der det behøves ellers vise barnet andre muligheter... Smekk på fingrene er da strengt tatt barnemishandling på lik linje med knipsing/kliping o.l. så det kan du jo hilse henne tilbake med! Stol på dere selv som foreldre og drit i hva andre mener og sier! Deres barn - deres måte og oppdra på:)
 
sykt å foreslå noe sånt :eek:
Greit med litt grenser, kjenner foreldre som lar barna holde på som de vil omtrent og barna hadde trengt litt mer grenser. Der foreldra prøver å være "kompis" og er like barnslige som ungene og ikke sier ifra når de gjør noe galt som å være voldelig. Men å smekke på fingrene er helt sykt og ettåringer burde få utforske ja!
 
Vi sier som regel nei (noe hu hører på) er hu i rett humør hører hu ikke etter og da bare tar vi hu vekk fra situasjonen og sier at hu ikke skal gjøre det. Våre foreldre og besteforeldre var visst mye strengere enn oss. Var på hytta i helga med svigermor, hennes mor og svigerfar. Fra oldemor fikk vi høre mye rart. Og de alle har den formening om at alle barn er bortskjemte og går gjøre hva dem vil. Men jeg lar det gå inn det ene ører og ut det andre. Men ble irritert selv i går da oldemor satt å kjeftet på hu under middagen. Det endte med at dattera vår ikke ville spise da hu ikke fikk kjeft for å ikke bruke gaffelen riktig. Dro hjem like etterpå.
 
Asså, så lenge det ikke er fare for ungen eller at han ikke ødelegger noe så må han jo få lov til å holde på? Man smikker da ikke!??!!?!
 
Back
Topp