Jeg har et problem jeg trenger andre sitt synspunkt på. Da foreldrene mine ble gamle, solgte de barndomshjemmet mitt til oss. Det var et greit økonomisk oppgjør, og vi står nå som eier av huset. Foreldrene mine har flyttet til et leilighetskompleks på nabo tomten.
Mamma og jeg har alltid stått hverandre nær, men hun er veldig på meg hele tiden. Siden jeg giftet meg for 5 år siden, har hun vært veldig opptatt av hvordan ting skal være her i huset.
Hun nekter å gi fra seg husnøkkelen sin, og hun låser seg inn i huset og begynner å rydde i det stille. Da vi våkner, kan hun være i full aktivitet å flytte på planter, bøker, filmer, bord og stoler. Særlig det om det ligger noe støv elller klær noe steder, det er veldig synd. For hun kan bare ikke la det ligge.
Hun maser kontinuerlig hver eneste gang hun ser meg om jeg har ryddet, vasket, satt i oppvaskmaskinen, lagt på plass klærne, tørket støv.. Hun har vært sånn i over 5 år.
Jeg følger mamma hjem, men en stund etterpå har vi henne hjemme hos oss igjen. Jeg synes det er en så stor skam at barnet mitt ikke kan rydde (jeg er snart 40 år) og hun må hjelpe meg mener hun for at jeg skal holde en anstendig stil i huset vårt.
For jeg klarer det ikke selv mener hun, men jeg gjør jo det.
Sier jeg noe blir hun såret og mener jeg er utakknemelig. Mannen min flyr snart på veggene av å ha sin svigermor i sitt hjem, vaske rydde og flytte på våre ting.
Barndomsvenneinen til mamma sier hun alltid har vært sånn, hun fikk ikke ro på seg, før alt var ryddet og hun følte at hun var et dårlig menneske om ikke alt var ryddig.
Mamma er snart 70 år, skal vi bare være overbærende og tolmodige ??
Noen som har noen gode ideer om hvordan jeg skal få mamma til å slutte å invadere meg ?
Hun ønsker jo å hjelpe meg jeg skjønner jo det, men jeg føler det er for mye.
Hun snakker ALLTID om rydding, hun maser maser og maser. Har ikke hørt noe annet fra min mamma på mange år, en temaet om rydding.
Hva skal jeg gjøre ??
Mamma og jeg har alltid stått hverandre nær, men hun er veldig på meg hele tiden. Siden jeg giftet meg for 5 år siden, har hun vært veldig opptatt av hvordan ting skal være her i huset.
Hun nekter å gi fra seg husnøkkelen sin, og hun låser seg inn i huset og begynner å rydde i det stille. Da vi våkner, kan hun være i full aktivitet å flytte på planter, bøker, filmer, bord og stoler. Særlig det om det ligger noe støv elller klær noe steder, det er veldig synd. For hun kan bare ikke la det ligge.
Hun maser kontinuerlig hver eneste gang hun ser meg om jeg har ryddet, vasket, satt i oppvaskmaskinen, lagt på plass klærne, tørket støv.. Hun har vært sånn i over 5 år.
Jeg følger mamma hjem, men en stund etterpå har vi henne hjemme hos oss igjen. Jeg synes det er en så stor skam at barnet mitt ikke kan rydde (jeg er snart 40 år) og hun må hjelpe meg mener hun for at jeg skal holde en anstendig stil i huset vårt.
For jeg klarer det ikke selv mener hun, men jeg gjør jo det.
Sier jeg noe blir hun såret og mener jeg er utakknemelig. Mannen min flyr snart på veggene av å ha sin svigermor i sitt hjem, vaske rydde og flytte på våre ting.
Barndomsvenneinen til mamma sier hun alltid har vært sånn, hun fikk ikke ro på seg, før alt var ryddet og hun følte at hun var et dårlig menneske om ikke alt var ryddig.
Mamma er snart 70 år, skal vi bare være overbærende og tolmodige ??
Noen som har noen gode ideer om hvordan jeg skal få mamma til å slutte å invadere meg ?
Hun ønsker jo å hjelpe meg jeg skjønner jo det, men jeg føler det er for mye.
Hun snakker ALLTID om rydding, hun maser maser og maser. Har ikke hørt noe annet fra min mamma på mange år, en temaet om rydding.
Hva skal jeg gjøre ??
