Introverte foreldre - ekstroverte barn

Sheherasade2017

Sheherasade2017

Glad i forumet
Helt siden jeg begynte å tenke på å få barn har jeg lurt litt på hvordan jeg skal takle å ha veldig høylytte og aktive barn. Jeg er selv introvert (selv om mange ikke vil tro det etter å ha møtt meg. Jeg er utadvendt og sosialt ganske oppegående, men introvert). Sosial omgang med andre tapper meg for energi, og jeg trenger alenetid med ro og lesing for å få energi igjen. Den eneste dette ikke er et problem med er mannen min, som også er introvert. Vi kan være sammen 24/7 uten at vi blir tappet og må ha alenetid. Det har aldri skjedd med noen av oss før, og overrasket oss i starten.

Så hvordan blir det når vi får barn? Jeg var selv et rolig barn, og enebarn, så jeg lekte mye for meg selv og trivdes med det. Når vi nå har besøkt venner med barn blir jeg jo ganske matt... i hvert fall de med flere barn. Konstant bråk og aktivitet... De er jo søte, men jeg synes det er ganske deilig å dra hjem igjen etterpå også. Ro og fred... Må derfor innrømme at jeg er litt bekymret over hvordan det blir med eget barn. Blir det en introvert liten som kan leke alene og aktivisere seg selv, eller blir det en som konstant bråker, må ha interaksjon og er veldig aktiv? Kommer vi til å bli helt mentalt utslitte, eller vil vi finne en balanse som alle trives med?

Generelt vil jeg prøve den lille til å lære seg til å leke for seg selv, og ikke alltid må ha stimuli og selskap i leken. Der tenker jeg at foreldre ofte i dag alt for mye krever av seg selv at de må legge til rette for at barn ikke kjeder seg. Som alenebarn lekte jeg helt fint på egen hånd. Samtidig vil vi jo at barnet skal bli sosialt oppegående, ikke bli en einstøing osv.

Vanskelig, det der. Og jeg ser dette innlegget like mye går på introvert-ekstrovert som ro-bråk og generell oppdragelse.

Men jeg tror absolutt det er mulig å være veldig gode foreldre selv om man er introverte. Her er i hvert fall noen av de sidene jeg har samlet på en stund om temaet (de er vel fra USA, hvor også kulturen synes å være mye mere fokusert på at man "skal" være ekstrovert):

http://brendaknowles.com/introvert-parenting-guide-could-you-just-play-by-yourself-like-i-used-to/

https://www.today.com/parents/recharge-reset-how-introverted-moms-cope-family-chaos-2D11881954

https://www.huffingtonpost.com/holly-klaassen/why-parenting-is-so-hard-for-introverts_b_5518659.html

Andre som har tanker rundt dette?
 
Hmm.. spennende problemstilling! :) Jeg selv er en person som ikke takler overdrevent støy og kaos over lengre perioder (med mindre jeg er godt forberedt), og får etterhvert behov for å trekke meg tilbake. Men jeg er nok ikke introvert, og har dermed aldri tenkt noe veldig på det, i forhold til støy fra egne barn.
Men det jeg tenker er at alle familier er forskjellige. Alle har nok egne grenser for sine barn, og hver sin måte å formidle det på til barna. Min oppfatning er at barn i stor grad speiler energien til foreldrene, og at dersom man forholder seg rolig og avslappet - og snakker til barnet på en ordentlig måte - så blir ikke barnet like oppspilt.
Selvfølgelig vil barn være barn, og må få lov til å rase litt ifra seg, men jeg tror helt fint at man kan lære dem at det for eksempel er «innestemme» i stua. Støy og bråk hører til ute eller på lekerommet.. slike ting :) Jeg er også HELT enig i at barn burde få leke litt alene, og de kan jo leke i timesvis med ei trepinne eller en stein!:hilarious: Alt trenger ikke være tilrettelagt med «ferdige leker». De burde få bruke fantasien sin! Og alle barn har også godt av å kjede seg av og til.

Jeg kunne nok skrevet masse mere her, men øynene mine blei plutselig veldig trøtt..!:dead::p
 
Tusen takk for innlegget sheherasade2017! De sidene om introverte foreldre var veldig interessante :).
Jeg er også introvert og trenger alenetid hver dag. Vi har 4 barn og jeg har vært og er fortsatt veldig bevist og tydelig på at jeg MÅ ha alenetid for å fungere.
Så det er fullt mulig å ha barn og samtidig være seg selv, men man må prioritere alenetid og dele på oppgavene. Bruke den timen/timene man får effektivt for å lade opp.

Utrolig mange som er introverte egentlig ifølge de bloggene. Godt vi ikke er få. Føles som om samfunnet er mest tilrettelagt for ekstroverte.
 
Ada skrev:
Tusen takk for innlegget sheherasade2017! De sidene om introverte foreldre var veldig interessante :).
Jeg er også introvert og trenger alenetid hver dag. Vi har 4 barn og jeg har vært og er fortsatt veldig bevist og tydelig på at jeg MÅ ha alenetid for å fungere.
Så det er fullt mulig å ha barn og samtidig være seg selv, men man må prioritere alenetid og dele på oppgavene. Bruke den timen/timene man får effektivt for å lade opp.

Utrolig mange som er introverte egentlig ifølge de bloggene. Godt vi ikke er få. Føles som om samfunnet er mest tilrettelagt for ekstroverte.
Klikk for å utvide …

Er mannen/partneren din også introvert? I så fall, får dere begge alenetid? Tar dere det på "skift"? Og er barne introverte eller ekstroverte selv? Hvor gamle var de når du begynte å følge dette? Tenker det blir enklere jo eldre de blir?

Ja, samfunnet "forventer" ofte at man skal være sosial og ekstrovert for å fylle suksesskriteriene i dagens press på sosiale medier.
 
Susi_89 skrev:
Men det jeg tenker er at alle familier er forskjellige. Alle har nok egne grenser for sine barn, og hver sin måte å formidle det på til barna. Min oppfatning er at barn i stor grad speiler energien til foreldrene, og at dersom man forholder seg rolig og avslappet - og snakker til barnet på en ordentlig måte - så blir ikke barnet like oppspilt.
Selvfølgelig vil barn være barn, og må få lov til å rase litt ifra seg, men jeg tror helt fint at man kan lære dem at det for eksempel er «innestemme» i stua. Støy og bråk hører til ute eller på lekerommet.. slike ting :) Jeg er også HELT enig i at barn burde få leke litt alene, og de kan jo leke i timesvis med ei trepinne eller en stein!:hilarious: Alt trenger ikke være tilrettelagt med «ferdige leker». De burde få bruke fantasien sin! Og alle barn har også godt av å kjede seg av og til.

Jeg kunne nok skrevet masse mere her, men øynene mine blei plutselig veldig trøtt..!:dead::p
Klikk for å utvide …

Du har nok mye rett i det. :thumleft
 
Jeg er introvert fra en større familie, og heldigvis er min erfaring at det er mindre stress med familie enn andre mennesker.

Men på sikt tenker jeg det er supert at ungen feks venner seg til å se at voksne kan sitte alene og lese ei bok. Det gjør at barn tenker høyere om bøker.

Jeg tenker og at man kanskje bør tenke litt annerledes rundt alenetida si. Å gå tur eller trene er for meg god alenetid. Det er også sosialt akseptabelt, at man prioriterer tid til det. Men det er mindre akseptabelt å prioritere tid til å legge puslespill i fred om alt annet er kaos.

Og om man er heldig nok til å ha en partner, så kan man avløse hverandre, og passe på at begge får litt pauser.
 
Sheherasade2017 skrev:
Er mannen/partneren din også introvert? I så fall, får dere begge alenetid? Tar dere det på "skift"? Og er barne introverte eller ekstroverte selv? Hvor gamle var de når du begynte å følge dette? Tenker det blir enklere jo eldre de blir?

Ja, samfunnet "forventer" ofte at man skal være sosial og ekstrovert for å fylle suksesskriteriene i dagens press på sosiale medier.
Klikk for å utvide …

Mannen min er ikke introvert, han er supersosial og får energi av å være ofte sosial med venner og bekjente. Han liker også litt egentid, men det ordner seg i og med at han liker å ta med seg barna på ting og at han er b-menneske og jeg a-menneske:).
Barna er for det meste ekstroverte, bortsett fra en. Så må si jeg føler meg heldig som har en ekstrovert forståelsesfull mann som tar de med på sosiale eventer. Jeg blir tappet for energi hvis det blir for mye sosialt, for mye som skjer utenom det daglige.
Det blir enklere når de blir eldre. Fikk sjokk når første var født over hvor mye baby trengte meg døgnet rundt, hvor lite søvn og egentid det var. Tok litt tid før jeg likte å være mor.
Måtte få jevnlige turer ute for meg selv, helst hver dag. Trening var og er pusterommet mitt:).
 
Ada skrev:
Mannen min er ikke introvert, han er supersosial og får energi av å være ofte sosial med venner og bekjente. Han liker også litt egentid, men det ordner seg i og med at han liker å ta med seg barna på ting og at han er b-menneske og jeg a-menneske:).
Barna er for det meste ekstroverte, bortsett fra en. Så må si jeg føler meg heldig som har en ekstrovert forståelsesfull mann som tar de med på sosiale eventer. Jeg blir tappet for energi hvis det blir for mye sosialt, for mye som skjer utenom det daglige.
Det blir enklere når de blir eldre. Fikk sjokk når første var født over hvor mye baby trengte meg døgnet rundt, hvor lite søvn og egentid det var. Tok litt tid før jeg likte å være mor.
Måtte få jevnlige turer ute for meg selv, helst hver dag. Trening var og er pusterommet mitt:).
Klikk for å utvide …

Godt å høre at dere har funnet en løsning på det, og at du har en mann som forstår behovet ditt. Takk for at du delte! :)
 
  • Liker
Reactions: Ada
Jeg pratet litt med mannen min om dette nå nettopp.
Han er også introvert og vi kan være sammen hele tiden uten å bli slitne.
Hans teori er at man kommer til å få det samme med sitt barn. Og at mer tålmodighet rundt bråk fra sine egne barn vil komme mer naturlig da ettersom det er vårt barn.
Jeg likte det veldig godt.
Har overhode ikke energi eller tålmodighet til å være for lenge sammen med andres barn.

Jeg er også enebarn, og aktiviserte meg selv veldig fint. Hadde forsåvidt alt av leker å velge mellom også da. Men har alltid likt å lese.

Jeg tror ikke det er noe negativt med å være introvert som foreldre jeg. Mine foreldre er det, og som liten var jeg overhode ikke sjenert. Vi dro gjerne på ferie bare vi tre, for jeg fant alltid med en venninne å leke med uansett. Det var ikke før jeg hadde "funnet meg selv" etter tenårene at jeg virkelig har satt pris på tiden for meg selv. :)
 
Vi er vel i grunn litt introverte begge to. Men samboern var ikke det da vi ble sammen og før vi fikk barn. Blitt mer etter barna kom.
Ungene våre er nok både og tror jeg. Kommer an på alderen men vi har to turbo jenter som er høyt og lavt og over alt og til tider høylytte. Gutta er litt roligere og mer introverte. De liker å leke med venner men mest å være hjemme. Kan jo være krangling osv men stort sett så går de godt overens å.
 
Jeg er introvert, men merker at barna ikke tapper meg for energi, ei heller mannen min. Men jeg sliter med å roe meg ned hver gang vi har vært sosiale. Og er vi på en eller annen sosial sammenkomst på kveldstid er det nesten helt umulig å sovne.
Ungene mine er flinke på å aktivisere seg selv, men eldste er sånn klassisk eldst som har blitt bortskjemt på mye oppmerksomhet siden hun var først ut. Hun er vår veldig ekstroverte unge og hun elsker oppmerksomhet og sosiale sammenkomster, selv om hun ikke kjenner noen eller at det ikke er barn der. Nr. 2 er litt mer rolig i starten, men varmer fort opp og er veldig sosial med mange venner.
Playdater kunne tidligere tappe meg men nå som barna er større og de faktisk leker på egenhånd så er det veldig behagelig. Så jeg tar heller playdater med unger enn sosiale sammenkomster med voksne.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp