Intens 7 åring

[2 søte små]

Har fått 4 ganske så tette barn som er i alderen 4 mnd til straks 7 år. Hektisk, men koser meg. Men han på straks 7 år blir jeg ikke klok på. Rolig gutt på skolen som knapt prater, liker seg best i eget selskap som vi må jobbe med ifht det sosiale.

Hjemme derimot. Det er ett støynivå uten like. Frekk som fy (begynte etter at han begynte på skolen, går nå i 2. klasse), har ett vannvittig temperament - kan eksplodere for ingenting, tøyer genser så det holder på det meste. Skal sees, høres, og merkes. Får han ikke konstant oppmerksomhet, ja da har vi det gående. Lar seg lett terge av søster som blir 3 år på fredag da hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å terge han.

Mye har skjedd den siste tiden med flytting, blitt storebror igjen, bytte skole osv. Men dette begynte så fort han begynte på skolen, lenge før han ble storebror og vi snakket om å flytte. Han eksploderer spesielt på faren, terger, slår, sparker og gjør alt han ikke skal for å få oppmerksomhet, som selvsagt blir negativ oppmerksomhet da han gjentatte ganger får beskjed om å stoppe men han fortsetter. Selvsagt tar søsknene på straks 3 og 5.5 år etter. Faren har ett temperament selv, og kan eksplodere for lite, spesielt ved leggetid. Prøver jeg å nevne det skal bf bare fortelle alt som er galt med meg og at jeg er ikke noe bedre selv.

Idag toppet det seg, hvor vi måtte ut på ett ærend hvor de skal terge, sutre, og plukke borti alt og alle. Jeg kjenner jeg et så utrolig sliten av å springe etter unger som konstant går oppi skuffer, skap osv for å leke med alt i kjøkkenskap osv. Nå når vinteren er kommet skal de helst inni peisen også. Dagene går i å si stopp, nei, hold opp, osv osv. Avleder vi den første som begynner fortsetter neste med akkurat den samme.

Leggetid er grusom. Med meg kan vi ha lesestund, kose oss før de legger seg. Med mannen har ungene fest mens han står og brøler og kommer med tomme trusler. Jeg er i ferd med å gå, men ungene skal jo ha samvær med far også. Han er ekspert på å prate seg ut av ting i samtale med andre og skylde på at alle andre og at han ikke kan for at alle andre er så perfekte men ikke han.

Noen tips?

 

[Newbee]

Jeg har egentlig ingen tips, for vi står midt oppi det selv, og vet ikke helt hvordan vi skal komme oss velberget ut av det. Men eldste her i familien er som å lese om din eldste i oppførsel. Stille og rolig på skolen, alldeles styrløs her hjemme. Tror hun tar ut alt her hjemme som hun holder inne i seg i løpet av en lang dag på skolen. Og det fører til at nesten all respons her hjemme er negativ respons, vondt for både små og store slik det har blitt, og en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.

Her har imidlertid pappaen etterhvert innsett at det ikke funker med sinne, og vi har begynt å gå til familieterapeut på familievernkontoret. Håper at vi skal komme oss gjennom det styrket, og at familielivet skal kunne fungere igjen. Men terskelen for å gå har blitt himla lav etterhvert, så vi får se.

Vil bare ønske dere alt godt, håper det ordner seg til det beste for dere

 

[2 søte små]

Jeg har egentlig ingen tips, for vi står midt oppi det selv, og vet ikke helt hvordan vi skal komme oss velberget ut av det. Men eldste her i familien er som å lese om din eldste i oppførsel. Stille og rolig på skolen, alldeles styrløs her hjemme. Tror hun tar ut alt her hjemme som hun holder inne i seg i løpet av en lang dag på skolen. Og det fører til at nesten all respons her hjemme er negativ respons, vondt for både små og store slik det har blitt, og en vond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av.

Her har imidlertid pappaen etterhvert innsett at det ikke funker med sinne, og vi har begynt å gå til familieterapeut på familievernkontoret. Håper at vi skal komme oss gjennom det styrket, og at familielivet skal kunne fungere igjen. Men terskelen for å gå har blitt himla lav etterhvert, så vi får se.

Vil bare ønske dere alt godt, håper det ordner seg til det beste for dere

Takk, utrolig frustrerende når det står på, heldigvis en fin ettermiddag (så langt) idag, han prøver seg når han ikke får nok oppmerksomhet, men holder han litt opptatt med oppgaver så ordner det seg. Faren her skal klare alt selv og er nok ganske påvirket av egen oppvekst med mobbing, og spesielt en far som kunne heve stemmen.

 

[Softis]

Anbefaler familievernkontoret. Ta i mot all hjelp dere kan få. Angående 7 åringen så sies det jo «at når barn oppfører
seg som værst, trenger de deg mest». Gi han alenetid med en av dere, ved å styrke relasjonen, vi han nok lettere gjøre som dere ber han om. Prøv å unngå maktkamper, vær rause,
dere er de voksne. Hjelp han å sette ord på følelsene, når han lærer det (kan ta tid), blir der mindre behov for slag og spark. Også angående faren… han trenger nok hjelp til selvkontroll og håndtere sine vanskelige følelser, så der er familievernkontoret topp. Barna lærer av vår oppførsel, så å selv være regulert er første bud for å kunne regulere dem. Vokser de opp med en sint far er det stor sjangse for at de selv kommer til å reagere slik mot sine barn i vanskelige situasjoner senere i livet.

 

[B]

Jeg tenker at det har skjedd mye på kort tid for barnet, og at han også prøver ut sinna-rollen til far. Far må gå foran med et godt eksempel, rett og slett. Og så er det nok litt som med mindre barn, at det handler om å avlede så langt som mulig, og samtidig sette klare grenser for oppførselen.

Her må vi av og til sende 4åringen bort i gangen eller på rommet sitt fordi han hyler så rutene nesten sprekker eller slår eller kaster leker. Vi må rett og slett skjerme oss og omgivelsene, og da må han kanskje sitte en plass der han ikke kan gjøre dette mot oss til han roer seg. Vi forsøker jo på lavest mulig nivå. Hyler han må han på rommet, men kater han bare ting er det nok å sitte litt borti gangen der det ikke er ting å kaste.

Dette er et stort barn også, har dere snakket med han om dette? Jeg ville tatt det på med han alene, en dag som har vært fin. Sagt at jeg ikke vil ha det slik hjemme, at jeg blir meg og lei av at det er så mye ufred, og spurt om kanskje han også synes det blir mye mas og ufred, og hva man kan gjøre med det.