Skal du kaste de ut om de ikke flytter?
Nja, lett press kanskje.


Jeg syns det er naturlig at de etter hvert kommer seg ut av redet. Skulle en av de ønske å bo hjemme et år etter VGS for å spare seg opp penger til ett eller annet framtidsrettet, som for eksempel studier eller sin første leilighet er jeg sikkert ikke tung å be. Se fotøvrig videre svar under.
Nei, jeg skrev det fordi jeg ikke mente det?

Rart at du spør slikt når det er tydelig at jeg mener det. Jeg var ferdig på universitetet da jeg var 21 år. Hva er det egentlig du definerer som "langt oppi 20årene?". Og ja, hvorfor skal de ikke klare å bli selvstendige fordi de bor hjemme?? Når de bor hjemme har de mulighet til å spare massevis av penger og slippe mye studielån. Vet ikke hvordan det var da du bodde hjemme hos dine foreldre, men jeg hadde ansvar hjemme. Jeg lagde mat, handlet, ryddet, tok ut søppla, jobbet, vasket mine egne klær. Jeg er da selvstendig. Hvis man er langt opp i 20årene når man er student så har man enten tatt mange friår, eller valgt et langt studie.
Her er det ikke snakk om å få lov eller ikke lov. Hvis de ønsker å bo hjemme mens de studerer kan de det. Hvis de vil flytte ut kan de fint gjøre det også. Man begynner ikke å oppdra barnet sitt til å bli selvstendig dagen før de fyller 18 år. Det er noe man må gjøre fra de er spedbarn. Slik ble jeg oppdratt, og slik ønsker jeg å oppdra mine barn
Jeg spurte ikke fordi jeg trodde du ikke mente det, men fordi jeg var overrasket over at du mente det.
Men du trenger ikke ta det som dyp kritikk.
Dere var flere som mente barna kunne bo hjemme under studier, og for meg blir det rart. Spesielt når man sier man er opptatt av å oppdra barn selvstendig.
En ting er det å ha kontroll på økonomien, men de fleste vil ikke helt klare å ta inn over seg livets harde realiteter før de må ta ansvar for alt selv.
Jeg har alltid vært svært selvstendig. Lagde middag til familien hver torsdag fra jeg var 12, hadde faste oppgaver som husvask, full kontroll på mitt eget tøy (vask mm) fra jeg var 15. Jeg kunne ta ut søpla når den var full og skikket meg ellers veldig godt. Men det var fordi det var reglene hjemme hos oss. Når man flytter for seg selv snur man opp ned på reglene, og lærer seg hva det vil si å handle inn feil, eller for lite og for mye. At melk man glemmer på kjøkkenbenken smaker surt, og at cola til frokost ikke er noe å leve på for å nevne noe.
Man lærer seg rett og slett å ta kontrollen selv, ikke bare følge andres regler. Det tenker jeg er viktig for å bli kjent med hvem du er.
Og, de fleste universitetsutdannelser tar mer enn to år. Det er grunn til å tro at det i løpet av de årene mine barn bruker på å bli studenter er en overvekt av de som tar en høyere grad. Det igjen betyr at de fort kan være rundt 25 før de er ferdige med endt utdanning. Og så enkel er jeg at jeg tenker at folk på 25 bør ha lært å bo for seg selv.
Det betyr ikke at jeg slår hånden av dem. Jeg håper de kommer hjem for søndagsmiddager og kos, at de overnattet og får vasket tøy og at vi kan hjelpe dem med det som trengs når de innser at de trenger det.
Men, dette er jo en avsporing av hovedspørsmål. Men jeg syns diskusjonen er interessant. Så, jeg lager en egen tråd om den jeg. Håper du ikke tar det som kritikk, for det er det ikke ment som.

.