Inspirert: Slanking av barn

EJ

EJ

❤️ Februar 14's Miss Gravid ❤️
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
♡ Maibarna ♡
Høyrer støtt og stadig at HS forteller foreldre at babyen/barnet er for stort og må kutt ned på ma osv - altså slanke barnet sitt. Desse frustrerte foreldrene spør venner, fb og slike type forum om råd, og får som regel dette til svar: Tull og tøys! Ikkje høyr på ho, så lenge babyen/barnet ditt følger si eiga kurve og har det bra, er det ingen grunn til å slanke barnet sitt... Osv...
Men, når bør ein ta grep?
Når er eit barn overvektig? Eller på grensa? Skal ein vente til barnet ER overvektig før ein gjer noko, eller skal ein starte tidlegare?


Edit: Har aldri fått slik tilbakemelding av HS, berre lagt merke til at det er mange som får det. Derfor tråden ;)
 
Last edited:
Synes det blir feil når det kalles slanking. Noen barn kjenner ikke egen begrensning og må faktisk ha hjelp til å styre inntaket, og noen foreldre trenger veiledning når det gjelder kosthold. Tenker det viktigste fokuset må være sunt og balansert kosthold og mye fysisk aktivitet (lek!) - ikke slanking, det er barn det er snakk om.. Og man bør selvfølgelig ikke vente til barnet er overvektig, men forebygge. Så er det forskjell på overvekt og "valpefett" - denne forskjellen stoler jeg på at helsepersonell ser - og det kommer an på hvor gammelt barnet er :-)
 
Kommer helt an på. Det er et par barn i termingruppa til eldste som er 7 år nå. De ligger på "overvektig" på bmi og på percentilskjema. Fikk se bilde av de i bare trusa og de er absolutt ikke feite i det hele tatt. De hadde markerte magemuskler og ikke noe fett noe sted. Så hs må se på barnet og ikke bare tallene.

Når det er sagt så har jeg også hørt foreldre bli irriterte for å få beskjed om at barnet er tykk - og at det faktisk stemmer. Jeg tenker at kostholdet skal ENDRES og ikke begrense mengde mat. Og fysisk altivitet økes.
 
Altså, når jeg fekk beskjed om og slanke babyen min på 3 mnd, som jeg ammet..så ble jeg en smule forbannet! Måte på hva en skal si!

Men da babyen begynte med normal mat (middag, skive, osv) så har jeg alltid begrenset mat inntaket. Slanker henne absolutt ikke, men jeg synes en bør legge til gode matvaner helt fra begynnelsen, og gi barna næringsrik/sunn kost uansett vekt/alder osv. Alle er forskjellige, men sunn og variert mat er noe alle trenger! Og jeg mener det er en smule sent og begynne når barna allerede er overvektige på usunn/for mye mat!
 
Jeg syns folk er utrolig raske med å protestere på det helsesøster sier. Altså, dette er en fagperson som har LITT mer peiling enn mødre som kun har erfaring med egne barn. Og ja, jeg vet at enkelte helsesøstre kommer med mye tull, men det betyr ikke at en skal lukke ørene for alle. Husk at det er vanskelig å være upartisk når det kommer til egne barn. (Dette er skrevet på generell basis og var ikke rettet mot trådstarter. Skriver av erfaring)
 
Det er ofte vanskelig å se selv at barnet et overvektige, om noen hadde tatt det oppå så hadde jeg hørt på de.
 
Cosacita skrev:
Jeg syns folk er utrolig raske med å protestere på det helsesøster sier. Altså, dette er en fagperson som har LITT mer peiling enn mødre som kun har erfaring med egne barn. Og ja, jeg vet at enkelte helsesøstre kommer med mye tull, men det betyr ikke at en skal lukke ørene for alle. Husk at det er vanskelig å være upartisk når det kommer til egne barn. (Dette er skrevet på generell basis og var ikke rettet mot trådstarter. Skriver av erfaring)
Klikk for å utvide …

HS har aldri sagt noko om vekta til min gutt, men har høyrt at mange har fått det. Derfor tråden :)
 
Jeg snakket med ei som hadde vært på kurs angående dette, hun sa at man skulle ta tak i overvekt allerede i to årsalderen. Barnet skal ikke slankes, men vokse ut av det. Bli lengre, men ikke legge på seg. At noe blir kaldt valpefett etter den alderen er unnskyldning.
 
Jeg synns det er viktig å være besvisst på overvekt og kosthold blandt barn.
Men å kalle det slanking... njaa..
 
Hvis man får høre slikt eller ser at barnet blir ekstra stort, syns jeg jo man bør passe på å leve sunt for både fysisk og psykisk helse sin del. Det gjelder jo både hvilken mat man spiser, hvor mye man spiser, og hvor mye bevegelse man er i. Som vi voksne også får høre, det beste er å endre livsstil, ikke å "slanke seg" og gå på diett. Da balanserer vekta seg ut etterhvert. :)
 
Liker ikke tanken på å sette et barn på "slankekur", men å være bevisst på barnets kosthold og gjerne begrense mengden det spiser litt, det er jeg absolutt for. Barn er ikke alltid flinke til å kjenne metthetsfølelse, og klarer ikke styre inntak basert på fornuft slik vi voksne gjør, og da må vi voksne være flinke til å regulere for dem :) Det er absolutt ingen god gjerning å la barnet spise hva og hvor mye de vil fordi de "koser seg slik" med det de spiser, for det vil kunne føre til vektproblemer for barnet etterhvert. Tenker ikke å nekte et overvektig barn mat, men heller porsjonere ferdig feks middag på tallerkenene og sette på bordet til alle i familien, slik at ikke resten av familien forsyner seg fritt mens det overvektige barnet blir nektet å forsyne seg ekstra etter at det har spist opp det han/hun har fått på tallerken. Samme med snop og snacks, lage til litt i hver sin skål og dele ut, istedetfor å sette fulle skåler på bordet, og så si "nå får ikke du mer".
 
Innføre sunne vaner: ja
"Slanke barnet": nei!
 
Her veier de og måler barna i 3.klassetrinnet. Fikk selv en tlf fra Hs at mitt barn var litt overvektig iforhold til høyden. Men barnet mitt er ikke stor jente. Hu har enda litt "valpefett" ja, men hu spiser sunt og går ofte på turer. Hu holder seg aktiv. Hu er derimot glad i mat og kunne fint spist mer enn meg. Så vi begrenser hu litt. Prøver å lære hu å kjenne når hu er passelig mett og ikke når hu er stappmett og vond i magen. Noe som funker fint.

Hs var enig med oss i hvordan vi gjorde det og har gjort det ei stund nå. Så får vi se om valpefettet forsvinner. For stor er hu virkelig ikke. Men vi som foreldre er lave. Tviler på hu strekker seg så enormt da :p
 
Cosacita skrev:
Jeg syns folk er utrolig raske med å protestere på det helsesøster sier. Altså, dette er en fagperson som har LITT mer peiling enn mødre som kun har erfaring med egne barn. Og ja, jeg vet at enkelte helsesøstre kommer med mye tull, men det betyr ikke at en skal lukke ørene for alle. Husk at det er vanskelig å være upartisk når det kommer til egne barn. (Dette er skrevet på generell basis og var ikke rettet mot trådstarter. Skriver av erfaring)
Klikk for å utvide …
Veldig enig. Hvis man er helt uenig bør man be om en second opinion fra fastlegen før man slår det helt fra seg.
 
>Spyro< skrev:
Her veier de og måler barna i 3.klassetrinnet. Fikk selv en tlf fra Hs at mitt barn var litt overvektig iforhold til høyden. Men barnet mitt er ikke stor jente. Hu har enda litt "valpefett" ja, men hu spiser sunt og går ofte på turer. Hu holder seg aktiv. Hu er derimot glad i mat og kunne fint spist mer enn meg. Så vi begrenser hu litt. Prøver å lære hu å kjenne når hu er passelig mett og ikke når hu er stappmett og vond i magen. Noe som funker fint.

Hs var enig med oss i hvordan vi gjorde det og har gjort det ei stund nå. Så får vi se om valpefettet forsvinner. For stor er hu virkelig ikke. Men vi som foreldre er lave. Tviler på hu strekker seg så enormt da :p
Klikk for å utvide …
Nå er kanskje litt av poenget å ikke vente til ungen er "stor" som du sier, men forhindre at hun blir det. En tredjeklassing er vel strengt tatt for gammel for valpefett. Det er jo bra hs sier i fra om at dere bør være bevisste før det blir værre :)
 
Mrs Lutz skrev:
Nå er kanskje litt av poenget å ikke vente til ungen er "stor" som du sier, men forhindre at hun blir det. En tredjeklassing er vel strengt tatt for gammel for valpefett. Det er jo bra hs sier i fra om at dere bør være bevisste før det blir værre :)
Klikk for å utvide …
Syns jeg ikke. Er faktisk en del med valpefett enda. Du kan si imot så mye du vil. Du har din mening og jeg har min. Mitt barn er ikke stor og hs sa også det. Men siden tallene som er så himla viktige sier det er barnet mitt litt overvektig. Noe jeg ikke syns stemmer. Ei heller de rundt meg syns det stemmer. Vi er veldig bevisste på hva og hvor mye hu spiser. Det har vi alltid vært. Så får du tro hva du vil. Barn er forskjellige. Mitt barn liker ikke brus eller kaker og sånt. Hu drikker opptil hvertfall 2 liter vann om dagen. Knekkebrød med ost er favoritt. Ellers grov brødskive med makrell. Så ja. Jeg forsvarer meg og mine her. For syns absolutt ikke dette stemmer.
 
Virker som om vekt er et utrolig sårt tema for mange, både når det gjelder egen vekt (gravide med høy BMI som ikke vil ta i mot ekstra oppfølging), og spesielt når det gjelder barns vekt. Med barn er det kanskje ekstra vanskelig å se, fordi man ikke alltid tenker på at de skal forandre kroppsfasong? Det som er helt normal fasong for en 2 år gammel baby, er temmelig lubbent på en 5-åring, men da har kanskje barnet sett likt ut hele tiden?

Min yngste er i den kategorien som kalles "truende overvekt" hos barn, som da vil si reell overvekt senere hvis hun følger kurven sin videre. Nå er det jo litt forskjellig hva folk vil kalle "slanking". Vi begrenser ikke matinntaket, men vi er veldig strenge på hva som kan spises, unngår mellommåltid, og prøver også å oppmuntre til mer aktivitet enn det som kommer naturlig for henne. "Strenge" vil da si at vi ikke har sagt noe til barnet om dette, men strengt nekter besteforeldre og andre slektninger å gi henne sukkermat på hverdager. Besteforeldrene har flydd i taket av dette, ene begynte å grine, og alle synes det er helt skrekkelig at vi kan påstå at hun er overvektig, deres barnebarn er IKKE overvektig, se hvor søt hun er. Omtrent som en del foreldre reagerer på det helsesøster sier... Vel, mitt barn skal ikke slite med vekt resten av livet bare fordi vi har alt for mye slekt rundt oss, og alle ser ut til å tro at man bare må kose seg med sukker hver gang man møtes.

Jeg er helt enig i at det er latterlig når noen får høre at en baby er overvektig, det ville ikke jeg heller hørt på. Vekt så lenge barnet ammes har ingen sammenheng med overvekt senere i livet, og ingen negative konsekvenser for barnet uansett hvor høy vekten er. Ville aldri tatt på alvor en helsesøster som påsto at en baby var for stor. Jeg tenker vekt er noe man kan begynne å tenke på når et barn er tungt for høyden en stund etter ammeslutt.
 
Nå tar jeg utgangspunkt i at dette gjelder barn, ikke spe-/småbarn.
Med mindre det er sykdommer involvert så er det alltid kosthold/aktivitetsnivå som må justeres. Og dette er foreldrenes ansvar, barn hverken kan eller skal ta dette ansvaret selv.

Jeg har selv overvektige småsøsken, de er nå i/snart i tenårene og har vært overvektige hele livet. Jeg bor langt unna dem, og jeg gremmes over at foreldrene lar dem bli overvektige. Det er borderline barnemishandling, i mine øyne. Livsstil, kosthold, aktivitetsnivå - alt dette er ting foreldrene er ansvarlige for, og føringene må legges tidlig slik at barna tar det som en selvfølge.

Er man overvektig så er man det, at noen skal bli så inderlig fornærmet over dette er helt bak mål. Det er helseskadelig, både for barn og voksne, og det er ingen unnskyldning til ikke å gjøre noe med det, så sant det ikke er sykdommer som forårsaker det.
 
Når man får beskjed om å slanke babyer blir jeg direkte skremt! Jeg har ei lillesøster som virkelig var Michelin da hun var baby. Altså typ 4 valker på bein og armer der andre har 2 liksom. Hun sprengte alt av skjemaer. Idag? Lang og slank. Samme med ei anna søster, smålubben da hun var 10-12, strekte seg og idag er hun helt smashing! Så det er ikke sammenheng bestandig og noen vokser det faktisk av seg!
Men her om dagen så jeg ei på ca 8-9 år. Synes det er fælt å si det, men hun var feit. Mora var normal, mora hennes og søstra normal. Der stod ungen i fotballdrakt å pakka i seg potetgull og brus. Finnes ingen unnskyldning! Der burde det virkelig bli gjort noe. Får vondt når jeg ser sånt....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp