Inspirert av timeout-tråden

ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

tja,spørs hvor store de er å..
men er jo viktig at de lærer seg og dele da,selv om det er deres ting!
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke"[8|]
det å lære de å dele er jo viktig!!

og mange sier at, ja da forklarer jeg at man må dele, og det er ok, jeg gjør det jo selv også,SELVFØLGELIG!
men hva når det ikke funker da??? og ungen slår seg helt vrang, og ikke skal dele noe som helst?[8|]


Ja. Men sosial læring skjer ikke alene på gangen.
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke". Nei, det skal man jo ikke si. Men man kan f.eks si "jeg ser at du ikke vil dele lekene dine med "per". Når du er på besøk hos per får du låne lekene hans, da må han få låne dine også. Husker du hvor moro det var da du lekte med klossene hos Per? Kom!, skal jeg vise deg hvordan vi kan leke (setter deg ned på gulvet, tar fram en favorittleke som inviterer til rollelek/samspill, f.eks togbane eller lekekjøkken) Så sier du: Har du vist Per det flotte toget ditt? (velger da favoritt toget over alle tog - det han er stolt over). Nå må vi viser Per hvordan vi kan kjøre med dette toget..." osv osv. Så deltar du i leken sammen med barna, der du lar barnet ditt få beholde den "beste" leken først, samtidig som det andre barnet får delta med en annen, mindre populær leke men samtidig fin leke. Så deltar du i leken og på den måten vever barna sammen gradvis inn i en god lek. Kan selvsagt gjøres på tusen andre måter også.

Dette funker selvsagt ikke alltid. Om det likevel skjærer seg, så kan man ta med barnet litt ut på kjøkkenet mens barnet freser, gråter eller what ever skjer, fortelle barnet at du ser og forstår det, men være tydelig på at det blir som mamma sier - barnet skal også få leke. Så kan du f.eks spore barnet ditt inn på andre tanker en stund ,f.eks ved å la det få lage kaffe sammen med deg eller finne frem appelsiner (positive samspill-situasjoner, gir glede, stolthet, mestring osv). Evt kan hele gjengen ta seg en tur ut og gjøre noe helt annet - ake, gå en tur eller hva som helst.

Langt og rotete. Litt trøtt her. Håper det ble forståelig 
ja,har prøvd det også,så bra jeg ikke er helt på jordet med oppdragelsen min alltid da[:-][8D]
noen ganger funker det,andre ganger ikke som du sier..men er helt enig
 
ORIGINAL: Refleksheks

Som jeg har erfart både ved å ha besøk av andre med barn - og det å være på besøk hos de med barn; Så er det noe som går igjen. ALLE unger har faser hvor de skal/krever å ha alle lekene i fred...
Vi startet tidlig med å rose når hun delte.... Det ble lystige rammer omkring det å dele - og ofte gikk dette bra, men det var selvsagt ganger da hun skrek som besatt når noen rørte hennes ting. Hun skulle ha alt.. Ofte var foreldrene da (eller vi da vi var på besøk) raske med å prøve å finne noe annet til sine barn.. Det å sette seg ned å FORKLARE en 2åring at "Nå må du dele lille venn og bla bla bla" var ofte nyttesløst.. Det er en FASE - og noe som går over. Vi valgte å rose masse når hun ga de andre barna leker - og sa til henne når hun fikk leker hos andre at "Der ser du hvor moro det er å dele - når andre deler igjen.." (Ikke ordrett - det var på hennes nivå)

Senere da hun ble litt eldre, så kunne det være en ting hun veldig gjerne ønsket å slippe å dele - så da valgte vi å sette bort den tingen FØR besøket kom, slik at det var fritt fram for de andre tingene.
Jeg er ikke for å STRAFFE eller gi slik en masse oppmerksomhet. Vi har ei jente som er inklulderende og glad i å leke med andre (dele og alt det innebærer, som oftest) - så at hun ikke fikk time-out som 2åring da hun krevde å ha div ting for seg selv - gjorde ikke særlig skade..

 
Jeg tror også at slike forhold - atmosfæren hjemme, hva man legger vekt på i det daglige, er med på å forebygge og forhindre at å dele blir et kjempeproblem (selv om det er normalt i en periode, som du skriver)
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Refleksheks

Som jeg har erfart både ved å ha besøk av andre med barn - og det å være på besøk hos de med barn; Så er det noe som går igjen. ALLE unger har faser hvor de skal/krever å ha alle lekene i fred...
Vi startet tidlig med å rose når hun delte.... Det ble lystige rammer omkring det å dele - og ofte gikk dette bra, men det var selvsagt ganger da hun skrek som besatt når noen rørte hennes ting. Hun skulle ha alt.. Ofte var foreldrene da (eller vi da vi var på besøk) raske med å prøve å finne noe annet til sine barn.. Det å sette seg ned å FORKLARE en 2åring at "Nå må du dele lille venn og bla bla bla" var ofte nyttesløst.. Det er en FASE - og noe som går over. Vi valgte å rose masse når hun ga de andre barna leker - og sa til henne når hun fikk leker hos andre at "Der ser du hvor moro det er å dele - når andre deler igjen.." (Ikke ordrett - det var på hennes nivå)

Senere da hun ble litt eldre, så kunne det være en ting hun veldig gjerne ønsket å slippe å dele - så da valgte vi å sette bort den tingen FØR besøket kom, slik at det var fritt fram for de andre tingene.
Jeg er ikke for å STRAFFE eller gi slik en masse oppmerksomhet. Vi har ei jente som er inklulderende og glad i å leke med andre (dele og alt det innebærer, som oftest) - så at hun ikke fikk time-out som 2åring da hun krevde å ha div ting for seg selv - gjorde ikke særlig skade..


Jeg tror også at slike forhold - atmosfæren hjemme, hva man legger vekt på i det daglige, er med på å forebygge og forhindre at å dele blir et kjempeproblem (selv om det er normalt i en periode, som du skriver)

 
Syns dere begge skriver så bra, og får det til å se så lett ut[:D][:)] Bruker ros veldig mye i hverdagen selv, fokuserer heller på det enn på det negative.. er ikke alltid like lett, for ingen dager er like,men at det funker mer med ros enn kjeft går det ikke akkurat an å si imot[:)]
 
ORIGINAL: Refleksheks

ORIGINAL: Juliette

Signerer deg, Refleksheks. Kloke ord, - as always


Mitt barnesyn er ikke så ulikt fremgangsmåten en kan bruke for å oppnå gode relasjoner til venner/mann og andre. - Hva liker jeg selv for å gjøre en god innsats? Hva liker jeg IKKE?
Jeg kan først som sist si; At det å få en lang tale om hva jeg har gjort feil - hva jeg er DÅRLIG på - det er ikke særlig fruktbart. Det gjør meg ikke sensitiv for kritikk - (jeg takler en tilbakemelding) Men det å sitte å MÆRE om feil og svakheter, det er ikke måten.
Si hva du ønsker av meg - gi meg godord når jeg har utført noe bra! - og bær over mine feil om de ikke er STRENGT nødvendig å ta opp.

"Tenk positive tanker, bruk positive ord. Gjør positive handlinger - og det positive gror" - eller noe sånt! [:)]

 
Ja![:)]
Og i de aller verste tilfeller - hos andre og en selv - finnes alltid unntak en kan fokusere på og forsterke, de positive unntakene. F.eks om jeg føler meg kronisk deppa så kan jeg lete etter om det finnes én dag i det minste, eller ett øyeblikk, hvor jeg ikke var like deppa, for så å undre seg over hvorfor var det slik da? Var det noe spesielt som skjedde da/en årsak som gjorde at jeg ikke var like langt nede akkurat da? Er det noe fra den gangen jeg kan gjenta slik at jeg kan oppleve det igjen? Heller enn å bruke konsentrasjonen på alt som ikke funker. En tilnærming som kan brukes overalt - "drittungen" Fredrik som alltid lager "faenskap" plukket plutselig opp votten som en medelev hadde mistet i snøen og ga votten til denne: "Så fint at du plukket opp votten hans og ga den til ham! Det ble han helt sikkert glad for!" Osv osv.
 
Kjenner at det er på tide å gi seg snart. Øynene svømmer og innleggene blir lengre og lengre. Bla bla blaaaaa...hva skriver jeg egentlig nå[8D][:D]
 
ORIGINAL: Refleksheks

Sookie: Hehe, ja - det kan kanskje bli en rosenrød fremstilling fra min side - enda jeg prøver å få frem at det selvsagt ikke alltid er slik her.. Vi har nok vært "velsignet" (teit uttrykk) med ei rolig jente - så mulig jeg må svelge MANGE kameler med de neste [:)]
Men jeg tror at det å få ros - om det ikke alltid er med overdreven bruk av store ord, så kan et smil, et blikk som viser at du veldig godt så det gode hun gjorde være bra :)
Er jo ikke positivt for et barn å bli slått i magen av virkeligheten - når en dag skjønner at lærere ikke skryter av hvor brilliant du holder pennen - eller hvor sjeldent god en er på å sitte og spise nista selv liksom... [:D]

Jeg tror at man bør velge sine kamper - og kanskje også være flinkere til å overse oppførsel/fakter som en strengt tatt ikke må reagere på.. Hvis en har skyhøye krav til et barn på alle plan (til å spise pent, dele, legge seg ordentlig alltid, aldri si i mot, at barnet aldri skal være utafor og trøtt mens middagen lages osv) - så vil det jo aldri nå opp og det vil være noe å "arrestere det" på HELE tiden..

 
Helt enig!![:)] Vi hadde jo et problem med eldsten at hun ikke hadde tid å gå på do og derfor tisset seg ut..istedenfor å "kjefte" på henne og alltid dra opp det at hun ikke gikk på do, lagde vi heller belønningsskjema og la vekt på å gi ros når hun var flink å gå på do. Til slutt var det problemet utav veien[:)] Selvfølgelig skal man ikke overdrive rosen, men syns ofte ros blir undervurdert[:)]
 
ORIGINAL: Refleksheks

Sookie: Hehe, ja - det kan kanskje bli en rosenrød fremstilling fra min side - enda jeg prøver å få frem at det selvsagt ikke alltid er slik her.. Vi har nok vært "velsignet" (teit uttrykk) med ei rolig jente - så mulig jeg må svelge MANGE kameler med de neste [:)]
Men jeg tror at det å få ros - om det ikke alltid er med overdreven bruk av store ord, så kan et smil, et blikk som viser at du veldig godt så det gode hun gjorde være bra :)
Er jo ikke positivt for et barn å bli slått i magen av virkeligheten - når en dag skjønner at lærere ikke skryter av hvor brilliant du holder pennen - eller hvor sjeldent god en er på å sitte og spise nista selv liksom... [:D]
 
Var akkurat på et kurs hvor dette ble tatt opp[:D]

Jeg tror at man bør velge sine kamper - og kanskje også være flinkere til å overse oppførsel/fakter som en strengt tatt ikke må reagere på.. Hvis en har skyhøye krav til et barn på alle plan (til å spise pent, dele, legge seg ordentlig alltid, aldri si i mot, at barnet aldri skal være utafor og trøtt mens middagen lages osv) - så vil det jo aldri nå opp og det vil være noe å "arrestere det" på HELE tiden..
 
Hadde bare sagt at han må dele og forklart litt hvorfor. Fungerte på sønnen min når han var f eks to hvertfall. Men ville ikke satt på time out fordi han ikke vil låne vekk leker. Og jeg hadde reagert om jeg opplevde andre gjorde dette.
 
Det er mange andre måter å lære barn å dele, så å trua med å bli sendt på gangen for en 2 åring blir litt feil i mitt hode[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp