FruTrøttesen
Første møte med forumet
Hei
Jeg har en sønn på 2,5 år som uansett hva jeg gjør ikke vil sovne. Er tilhenger av rutiner, og forsøker så godt det lar seg gjøre å holde disse. Rutinene er for tiden; stå opp ca 06 for å dra på jobb og i barnehage, hente, dra hjem, lage og spise middag ca 16.30, starter legging ca 17.15 med vask og tannpuss, og etter dette starter problemene... Han sover ikke på dagen lenger, og er sååååå trøtt når vi kommer hjem - det er derfor vi starter legging mellom 17.15 - 17.30, for at han skal være i seng til 17.45, og forhåpentligvis ha sovnet til 18 - 18.15. 12 timers søvn. Etter at pysjen er på, snakker vi litt om dagen, også sier vi god natt. Jeg sitter noen ganger - hvis han allerede da er veldig urolig - i enden av sengen og stryker han over hodet i noen minutter, ellers sitter jeg i trappen utenfor rommet. Denne rutinen funket kjempefint i starten, men så er det som om han etterhvert lærer seg til å strekke den....? Han tuller og tøyser og turner, slår, klyper, kaller meg dumme mamma, hopper ut av sengen og opp igjen, vil drikke, vil ligge den veien nei den andre veien osv....... Klarer å ignorere dette og si at han må legge seg hvis det pågår en liten stund, men når det nå tar en time og vel så det.....! Kjenner at tålmodigheten er i ferd med å svinne hen.
Det hjelper naturligvis ikke at jeg er høygravid eller har en mann som bare gjør ting på sin måte og ikke er interessert i å finne en felles metode (som begge får til å funke og kan leve med).
Noen gode tips?