Innlagt på gyn med smerter. Venter på kikkehulls-operasjon
- Trådstarter MittNyeLiv
- Opprettet
Takk for at du deler.
Takk for at du deler, har tenkt på hvordan det har gått med deg ❤ håper heling går bra fysisk som psykisk, ønsker dere masse lykke til videre og at det etterhvert kommer ei ny spire, klem 
Så fint at du deler, tusen takk. Og takk for oppdatering, jeg har tenkt på deg. Har ikke vært gjennom det samme, men forstår at det må være vondt, vanskelig og litt skummelt. Håper virkelig at du kommer deg raskt, og jeg tror nok at du får den babyen snart. Det ordner seg heldigvis for de aller fleste til slutt. Ønsker deg masse lykke til.
Veldig trist å lese. Har selv hatt en exu, men slapp å fjerne noe, fikk cellegift. En trøst er jo at mange blir like "lett" gravide etterpå, så håper det sitter en ny spire, på riktig plass neste når dere er klare for det. Klem til deg
MittNyeLiv
Elsker forumet
Det går fint med meg, takk for varme hilsener, jenter 
Oppdatering samme natt/morgen;
Blødde på baderomsgulvet i natt rett etter operasjon. Vasket og stellet meg for natten. Trodde først det kom fra skjeden, trakk på skulderen å tørket meg, men det var merksnodig lite blod på papiret. Stusset bare ett øyeblikk.
Så tråkket jeg så sannelig på ferske dråper igjen, det var da jeg så det kom fra operasjonssåret. Fra navelen.
Litt i ørska sikkert, og litt snartenkt tok jeg et tykkt bind å la på tvers, å dro disse
eksklusive og delikate sykehus-netting-trusene godt over magen. Vasket fot og gulv. La meg sakte rett i sengs i frykt for å blø mer.
Rett etterpå kommer en behjelpelig sykepleier, å byttet kun det ene plasteret. Hun forklarer at det ikke skal byttes mer da såret skal gro. Hun trakk på smilebåndet av den løsningsorienterte MacGyver-metoden min.
Fikk sovet, og smertestillende igjen da jeg våknet.
Jenter; jeg er så inderlig glad jeg har vært så heldig å fått enerom.
Jeg føler meg litt oppblåst, og har innmari luftsmerter. Legen sa de hadde blåst opp hele buken under operasjonen og at jeg kom til å kjenne luftsmerter fra kravebeinet og nedover. Ohhh Yes!
La meg bare si det en gang for alle; det er kommet noen uforutsigbare og lite feminine lyder bakfra i ny og ne. Skvetter av meg selv og blir litt forfjamset. Makan til lyd baki der. For meg er lyden nesten synonym med lyden av en bil som har hull i eksospotta.
Stod omsider opp. Gikk rolig på badet, vasket meg, pusset tennene, takket meg selv for at jeg alltid har med leppepomade og håndkrem og små hårstrikker. Satte opp håret mitt. Dette hjalp på humøret.
Fikk fjernet alle 4 venofloner.
Jeg spiste frokost på felleskjøkkenet alene. Alle de på fellesrommene spiste der inne ved sengen sin. Leste Se&Hør for 1. gang siden 80-tallet.
Veldig vondt å gå på do fortsatt. Kommer liksom ikke noe ut. Det er sikkert fordi det er så vondt nederst i magen at jeg kniper i stedet for å slappe av.
Operasjonslegen hadde rapport til meg, å skrev meg ut, da jeg er ved god fatning og fin form.
Fikk sprøyte for rhesus minus-blodet mitt. Og venter på litt mer behagelig klesskift hjemmefra, og å bli med gjengen min hjem etterpå.
Det jeg tar med meg fra dette er hvor mange gode hjelpere jeg har rundt meg. At jeg er flink til å lytte til kroppen, tar meg selv på alvor, at jeg kan sette ord på hva jeg opplever og blir tatt på alvor i helsevesenet. En så trygg, forutsigbar og god hjelp jeg har fått har vært avgjørende for min psykiske helse. Selv om det var mange timers venting så ble alt bra til slutt.
Gleder meg til å bli gravid igjen. For denne prøvelsen har på ingen måte lagt noe demper på ønsket om baby nummer 3. Selv med en prognose at dette kan skje på nytt med den andre eggstokken også.
Vi har to barn fra før, og skal ikke bli grisk. Er takknemlig for alt vi allerede har fått i gave.
Oppdatering samme natt/morgen;
Blødde på baderomsgulvet i natt rett etter operasjon. Vasket og stellet meg for natten. Trodde først det kom fra skjeden, trakk på skulderen å tørket meg, men det var merksnodig lite blod på papiret. Stusset bare ett øyeblikk.
Så tråkket jeg så sannelig på ferske dråper igjen, det var da jeg så det kom fra operasjonssåret. Fra navelen.
Litt i ørska sikkert, og litt snartenkt tok jeg et tykkt bind å la på tvers, å dro disse
eksklusive og delikate sykehus-netting-trusene godt over magen. Vasket fot og gulv. La meg sakte rett i sengs i frykt for å blø mer.
Rett etterpå kommer en behjelpelig sykepleier, å byttet kun det ene plasteret. Hun forklarer at det ikke skal byttes mer da såret skal gro. Hun trakk på smilebåndet av den løsningsorienterte MacGyver-metoden min.
Fikk sovet, og smertestillende igjen da jeg våknet.
Jenter; jeg er så inderlig glad jeg har vært så heldig å fått enerom.
Jeg føler meg litt oppblåst, og har innmari luftsmerter. Legen sa de hadde blåst opp hele buken under operasjonen og at jeg kom til å kjenne luftsmerter fra kravebeinet og nedover. Ohhh Yes!
La meg bare si det en gang for alle; det er kommet noen uforutsigbare og lite feminine lyder bakfra i ny og ne. Skvetter av meg selv og blir litt forfjamset. Makan til lyd baki der. For meg er lyden nesten synonym med lyden av en bil som har hull i eksospotta.
Stod omsider opp. Gikk rolig på badet, vasket meg, pusset tennene, takket meg selv for at jeg alltid har med leppepomade og håndkrem og små hårstrikker. Satte opp håret mitt. Dette hjalp på humøret.
Fikk fjernet alle 4 venofloner.
Jeg spiste frokost på felleskjøkkenet alene. Alle de på fellesrommene spiste der inne ved sengen sin. Leste Se&Hør for 1. gang siden 80-tallet.
Veldig vondt å gå på do fortsatt. Kommer liksom ikke noe ut. Det er sikkert fordi det er så vondt nederst i magen at jeg kniper i stedet for å slappe av.
Operasjonslegen hadde rapport til meg, å skrev meg ut, da jeg er ved god fatning og fin form.
Fikk sprøyte for rhesus minus-blodet mitt. Og venter på litt mer behagelig klesskift hjemmefra, og å bli med gjengen min hjem etterpå.
Det jeg tar med meg fra dette er hvor mange gode hjelpere jeg har rundt meg. At jeg er flink til å lytte til kroppen, tar meg selv på alvor, at jeg kan sette ord på hva jeg opplever og blir tatt på alvor i helsevesenet. En så trygg, forutsigbar og god hjelp jeg har fått har vært avgjørende for min psykiske helse. Selv om det var mange timers venting så ble alt bra til slutt.
Gleder meg til å bli gravid igjen. For denne prøvelsen har på ingen måte lagt noe demper på ønsket om baby nummer 3. Selv med en prognose at dette kan skje på nytt med den andre eggstokken også.
Vi har to barn fra før, og skal ikke bli grisk. Er takknemlig for alt vi allerede har fått i gave.
Last edited:
Det er så rart hvordan noe så fint som en graviditet, liksom får en sånn avslutning på sykehus 
Jeg synes det er noe traumatisk ved det, men som du sier: man er i gode hender.
Du virker tøff og godt til mot, så sender deg noen gode tanker og gode klemmer. God bedring videre!!!
Jeg synes det er noe traumatisk ved det, men som du sier: man er i gode hender. Du virker tøff og godt til mot, så sender deg noen gode tanker og gode klemmer. God bedring videre!!!
Nå blir det deilig å komme hjem, og ekstra digg å ha to barn rundt deg som kan overøse deg med kos og klem.
Når jeg oppdaget blighted ovum (ma) i uke 12 og tok kirurgisk abort, så var sorgen bunnløs. Men den største trøsten av alle var da min sønn på 3 år, som skjønte at noe var galt, som ga verdens beste klemmer de neste dagene
Når jeg oppdaget blighted ovum (ma) i uke 12 og tok kirurgisk abort, så var sorgen bunnløs. Men den største trøsten av alle var da min sønn på 3 år, som skjønte at noe var galt, som ga verdens beste klemmer de neste dagene
Huff så leit å lese god bedring til deg
Masse lykke til!