Som overskriften sier er jeg innlagt med truende prematur fødsel. Har termin 18. Desember og er idag 29+1.
Long story short: Ble fløyet med luftambulanse fra lokalsykehuset til St. Olavs mandag kveld etter at det ble oppdaget at livmorhalsen min var forkortet ganske mye (19 mm). (Livmorhalsen ble sjekket på kontroll på føden pga at jeg tidligere samme dag hadde en liten blødning, og utover kvelden fikk småvondt i nedre magen og korsrygg, og en ekkel følelse i kroppen). Det ble satt i gang behandling allerede mens jeg ventet på helikopteret med lungemodningssprøyte og riehemmende drypp. Da jeg landet på St. Olavs ble jeg igjen sjekket og livmorhalsen var nå ytterligere forkortet til 10 mm. Sambo kom kjørende etter og fikk være med meg til tirsdag. Pga korona og at ting så ut til å ha roet seg måtte han da reise hjem.. Vi bor ca 3 timer unna St. Olavs. I kveld er det slutt på riehemmende drypp og jeg er veldig nervøs for hva som da skjer videre... Vil kroppen min starte igang en fødsel eller har den klart å stoppe det helt?
Mange tanker som surrer nå, både rundt det å få en veldig prematur baby hvis han kommer nå, og hvordan det isåfall kommer til å gå med han.. det at jeg er her alene, at jeg har et barn til som jeg mest sannsynlig ikke får sett særlig mye til fremover, hunden min som jeg ikke får sett I det heletatt på ubestemt tid.. Savner sambo så mye og føler meg så sykt sårbar. Prøver samtidig å tenke positivt og holde meg rolig, for å ikke fremprovosere noe med stress og vonde følelser..
Er det noen her som har opplevd dette, eller lignende, og kan fortelle litt om sin opplevelse?
- I hvilken uke satte det i gang?
- I hvilken uke ble babyen født?
- Hvordan har det gått i ettertid?
Ting går virkelig ikke alltid som planlagt, så sett pris på hver dag med den voksende magen og tenk på hvor livsviktig det er at den lille blir der inne lengst mulig, uansett hvor tungt og jævlig det er å gå gravid til tider, og spesielt nå mot slutten...
Denne usikkerheten unner jeg virkelig ikke min værste fiende..
Long story short: Ble fløyet med luftambulanse fra lokalsykehuset til St. Olavs mandag kveld etter at det ble oppdaget at livmorhalsen min var forkortet ganske mye (19 mm). (Livmorhalsen ble sjekket på kontroll på føden pga at jeg tidligere samme dag hadde en liten blødning, og utover kvelden fikk småvondt i nedre magen og korsrygg, og en ekkel følelse i kroppen). Det ble satt i gang behandling allerede mens jeg ventet på helikopteret med lungemodningssprøyte og riehemmende drypp. Da jeg landet på St. Olavs ble jeg igjen sjekket og livmorhalsen var nå ytterligere forkortet til 10 mm. Sambo kom kjørende etter og fikk være med meg til tirsdag. Pga korona og at ting så ut til å ha roet seg måtte han da reise hjem.. Vi bor ca 3 timer unna St. Olavs. I kveld er det slutt på riehemmende drypp og jeg er veldig nervøs for hva som da skjer videre... Vil kroppen min starte igang en fødsel eller har den klart å stoppe det helt?
Mange tanker som surrer nå, både rundt det å få en veldig prematur baby hvis han kommer nå, og hvordan det isåfall kommer til å gå med han.. det at jeg er her alene, at jeg har et barn til som jeg mest sannsynlig ikke får sett særlig mye til fremover, hunden min som jeg ikke får sett I det heletatt på ubestemt tid.. Savner sambo så mye og føler meg så sykt sårbar. Prøver samtidig å tenke positivt og holde meg rolig, for å ikke fremprovosere noe med stress og vonde følelser..
Er det noen her som har opplevd dette, eller lignende, og kan fortelle litt om sin opplevelse?
- I hvilken uke satte det i gang?
- I hvilken uke ble babyen født?
- Hvordan har det gått i ettertid?
Ting går virkelig ikke alltid som planlagt, så sett pris på hver dag med den voksende magen og tenk på hvor livsviktig det er at den lille blir der inne lengst mulig, uansett hvor tungt og jævlig det er å gå gravid til tider, og spesielt nå mot slutten...
Denne usikkerheten unner jeg virkelig ikke min værste fiende..
lå på bb noen dager, men ting roet seg, fikk dra hjem på bedrest, og ukentlig oppfølging ved nærmeste neontalavd. Gikk på crinone i noen uker, men husker ikke helt hvorfor.. Fikk gradvis være mer og mer aktiv og fødte til slutt 6 dager på overtid
lykke til