Det går etter forholdene fint. Har kommet meg til neste sykehus som ligger nærmere hjem. Her er det strengere mtp besøk, så jeg får ikke møtt
noen.. Ikke engang sambo får komme på besøk. Har vært innlagt i 4 uker nå, og det er 3 uker siden jeg så sønnen min. Så dette er ikke bare bare
Natten etter jeg kom hit våknet jeg av små tak igjen, men det stoppet heldigvis av seg selv! En annen positiv utvikling er at han har snudd seg, så nå er hodet ned og mest sannsynlig vil jeg da unngå å måtte ta keisersnitt!
I morgen er jeg 33+0 og enda litt nærmere enn jeg var i går. Spent på om kroppen min klarer å holde han "på plass" til termin eller om han er rett rundt hjørnet