Innlagt med truende prematur fødsel.. Noen med samme erfaring?

[løvemamma1]

Som overskriften sier er jeg innlagt med truende prematur fødsel. Har termin 18. Desember og er idag 29+1.

Long story short: Ble fløyet med luftambulanse fra lokalsykehuset til St. Olavs mandag kveld etter at det ble oppdaget at livmorhalsen min var forkortet ganske mye (19 mm). (Livmorhalsen ble sjekket på kontroll på føden pga at jeg tidligere samme dag hadde en liten blødning, og utover kvelden fikk småvondt i nedre magen og korsrygg, og en ekkel følelse i kroppen). Det ble satt i gang behandling allerede mens jeg ventet på helikopteret med lungemodningssprøyte og riehemmende drypp. Da jeg landet på St. Olavs ble jeg igjen sjekket og livmorhalsen var nå ytterligere forkortet til 10 mm. Sambo kom kjørende etter og fikk være med meg til tirsdag. Pga korona og at ting så ut til å ha roet seg måtte han da reise hjem.. Vi bor ca 3 timer unna St. Olavs. I kveld er det slutt på riehemmende drypp og jeg er veldig nervøs for hva som da skjer videre... Vil kroppen min starte igang en fødsel eller har den klart å stoppe det helt?

Mange tanker som surrer nå, både rundt det å få en veldig prematur baby hvis han kommer nå, og hvordan det isåfall kommer til å gå med han.. det at jeg er her alene, at jeg har et barn til som jeg mest sannsynlig ikke får sett særlig mye til fremover, hunden min som jeg ikke får sett I det heletatt på ubestemt tid.. Savner sambo så mye og føler meg så sykt sårbar. Prøver samtidig å tenke positivt og holde meg rolig, for å ikke fremprovosere noe med stress og vonde følelser..

Er det noen her som har opplevd dette, eller lignende, og kan fortelle litt om sin opplevelse?

- I hvilken uke satte det i gang?
- I hvilken uke ble babyen født?
- Hvordan har det gått i ettertid?

Ting går virkelig ikke alltid som planlagt, så sett pris på hver dag med den voksende magen og tenk på hvor livsviktig det er at den lille blir der inne lengst mulig, uansett hvor tungt og jævlig det er å gå gravid til tider, og spesielt nå mot slutten... Denne usikkerheten unner jeg virkelig ikke min værste fiende..

 

[Piana]

Har ingen erfaringer å dele, men ville bare sende deg en klem og ønske masse lykke til! Skjønner veldig godt at det er en skikkelig skummel og vanskelig situasjon å være i, og særlig nå som man blir ekstra isolert på sykehuset. Jeg håper du får noen bedre svar her inne, og at den lille krabaten i magen holder seg der hen er i noen uker til!

 

[Mymlen93]

Som overskriften sier er jeg innlagt med truende prematur fødsel. Har termin 18. Desember og er idag 29+1.

Long story short: Ble fløyet med luftambulanse fra lokalsykehuset til St. Olavs mandag kveld etter at det ble oppdaget at livmorhalsen min var forkortet ganske mye (19 mm). (Livmorhalsen ble sjekket på kontroll på føden pga at jeg tidligere samme dag hadde en liten blødning, og utover kvelden fikk småvondt i nedre magen og korsrygg, og en ekkel følelse i kroppen). Det ble satt i gang behandling allerede mens jeg ventet på helikopteret med lungemodningssprøyte og riehemmende drypp. Da jeg landet på St. Olavs ble jeg igjen sjekket og livmorhalsen var nå ytterligere forkortet til 10 mm. Sambo kom kjørende etter og fikk være med meg til tirsdag. Pga korona og at ting så ut til å ha roet seg måtte han da reise hjem.. Vi bor ca 3 timer unna St. Olavs. I kveld er det slutt på riehemmende drypp og jeg er veldig nervøs for hva som da skjer videre... Vil kroppen min starte igang en fødsel eller har den klart å stoppe det helt?

Mange tanker som surrer nå, både rundt det å få en veldig prematur baby hvis han kommer nå, og hvordan det isåfall kommer til å gå med han.. det at jeg er her alene, at jeg har et barn til som jeg mest sannsynlig ikke får sett særlig mye til fremover, hunden min som jeg ikke får sett I det heletatt på ubestemt tid.. Savner sambo så mye og føler meg så sykt sårbar. Prøver samtidig å tenke positivt og holde meg rolig, for å ikke fremprovosere noe med stress og vonde følelser..

Er det noen her som har opplevd dette, eller lignende, og kan fortelle litt om sin opplevelse?

- I hvilken uke satte det i gang?
- I hvilken uke ble babyen født?
- Hvordan har det gått i ettertid?

Ting går virkelig ikke alltid som planlagt, så sett pris på hver dag med den voksende magen og tenk på hvor livsviktig det er at den lille blir der inne lengst mulig, uansett hvor tungt og jævlig det er å gå gravid til tider, og spesielt nå mot slutten... Denne usikkerheten unner jeg virkelig ikke min værste fiende..

Legg denne i svangerskap og fødsel forumet, så får du sikkert flere svar

 

[Eplete]

En god klem til deg og masse lykkeønskninger herfra, med håp om at babyen blir i magen så lenge som mulig

 

[løvemamma1]

Legg denne i svangerskap og fødsel forumet, så får du sikkert flere svar

Takk for tipset, er ganske «grønn» på dette for det er hele 8 år siden sist jeg var her inne.. Men har lagt den der også nå

 

[løvemamma1]

En god klem til deg og masse lykkeønskninger herfra, med håp om at babyen blir i magen så lenge som mulig

Tusen takk <3

 

[løvemamma1]

Har ingen erfaringer å dele, men ville bare sende deg en klem og ønske masse lykke til! Skjønner veldig godt at det er en skikkelig skummel og vanskelig situasjon å være i, og særlig nå som man blir ekstra isolert på sykehuset. Jeg håper du får noen bedre svar her inne, og at den lille krabaten i magen holder seg der hen er i noen uker til!

Tusen takk <3

 

[Snusmumrikken♡]

Uff, dette var trist å lese! Dessverre ingen erfaring å dele. Håper det ordner seg for dere, og at alt går bra med den lille. Føler med deg og sender varme tanker!

 

[Desembermammaen]

Har ingen erfaring å dele, vil bare sende deg en god klem, at du skal vite at jeg tenker på dere og at det kommer til å gå fint

 

[mmmi]

Sender deg en god klem

Har ikke egen erfaring å dele, men en bekjent fikk prematur baby og han veide rundt 780g når han ble født. Han måtte taes med HKS pga livstruende preeklampsi. Mor fikk lungemodningssprøyter og han pustet selv når han ble født.

Han lever i dag i beste velgående, gjør det godt på skolen og har ingen seinvirkninger, verken fysisk eller psykisk. Han ser også helt vanlig ut. Foreldrene fikk veldig god oppfølging og var på sykehuset til rundt termindato.

Ønsker deg mase lykke til! Håper gutten din holder seg inne så lenge som mulig, og at fødselen, uansett når den blir, blir en god opplevelse.

 

[-Nymphadora-]

Sender deg mange styrkeklemmer

Har ingen erfaringer desverre, men går gjennom et komplisert svangerskap selv og er på ukentlige kontroller på rikshospitalet. Fikk beskjed igår om at hvis babyen skulle bli født nå (25+2) så er de nesten sikre på at det skal gå bra. Og du er jo enda en måned lenger enn meg så det lyder positivt!

 

[Kitty]

Sniker : vannet mitt gikk 33+5, fikk lungemodning og de stoppet fødsel. Den startet 4 dager senere igjen, 34+2. Da kom han, frisk og rask. Trengte ingenting annet enn litt varme i senga. Jeg var jo en hel mnd lenger enn deg, men det gikk altså veldig fint med oss. Masse klemmer og lykke til!

 

[VictoriaH]

Datteren min er født uke 27+2 i mai 2018. Samme historie som deg: liten blødning, vond mage (som viste seg være rier) og 8 mm livmorhals når jeg ble innlagt 26+4. Fikk drypp for å stanse rier, tabletter og modningssprøyter for lungene hennes. Men etter en liten uke kom hun i full fart med hastesnitt.

Veien etter fødsel har jo ikke vært en dans på roser, men vi har vært ekstremt heldige. Få pustestopp, ingen infeksjoner, ingen fysiske skader av å være født så tidlig. Slitt mye med overstimulering, magen (melkeallergi og forstoppelse) og hun har fortsatt et stort nærhetsbehov.

 

[PiluttaPilutta]

 

[Lykke2023]

Sender god klem! Ikke erfaring selv, men ei venninne hadde samme historie som deg. Sluttet med dryppene, ble sendt hjem og få dager etter kom han ut i uke 28. Hun er konisert og tenker rett og slett det var livmorhalsen som ga etter til slutt. I dag har hun en kjempefin gutt som klarte seg veldig bra tross noen tunge måneder på sykehuset Du er jo 1 uke lengre og de sier at alle dager teller, så jo lengre du kan holde babyen inne jo bedre!

 

[PiluttaPilutta]

Som overskriften sier er jeg innlagt med truende prematur fødsel. Har termin 18. Desember og er idag 29+1.

Long story short: Ble fløyet med luftambulanse fra lokalsykehuset til St. Olavs mandag kveld etter at det ble oppdaget at livmorhalsen min var forkortet ganske mye (19 mm). (Livmorhalsen ble sjekket på kontroll på føden pga at jeg tidligere samme dag hadde en liten blødning, og utover kvelden fikk småvondt i nedre magen og korsrygg, og en ekkel følelse i kroppen). Det ble satt i gang behandling allerede mens jeg ventet på helikopteret med lungemodningssprøyte og riehemmende drypp. Da jeg landet på St. Olavs ble jeg igjen sjekket og livmorhalsen var nå ytterligere forkortet til 10 mm. Sambo kom kjørende etter og fikk være med meg til tirsdag. Pga korona og at ting så ut til å ha roet seg måtte han da reise hjem.. Vi bor ca 3 timer unna St. Olavs. I kveld er det slutt på riehemmende drypp og jeg er veldig nervøs for hva som da skjer videre... Vil kroppen min starte igang en fødsel eller har den klart å stoppe det helt?

Mange tanker som surrer nå, både rundt det å få en veldig prematur baby hvis han kommer nå, og hvordan det isåfall kommer til å gå med han.. det at jeg er her alene, at jeg har et barn til som jeg mest sannsynlig ikke får sett særlig mye til fremover, hunden min som jeg ikke får sett I det heletatt på ubestemt tid.. Savner sambo så mye og føler meg så sykt sårbar. Prøver samtidig å tenke positivt og holde meg rolig, for å ikke fremprovosere noe med stress og vonde følelser..

Er det noen her som har opplevd dette, eller lignende, og kan fortelle litt om sin opplevelse?

- I hvilken uke satte det i gang?
- I hvilken uke ble babyen født?
- Hvordan har det gått i ettertid?

Ting går virkelig ikke alltid som planlagt, så sett pris på hver dag med den voksende magen og tenk på hvor livsviktig det er at den lille blir der inne lengst mulig, uansett hvor tungt og jævlig det er å gå gravid til tider, og spesielt nå mot slutten... Denne usikkerheten unner jeg virkelig ikke min værste fiende..

Hvordan går det med deg og lille?

 

[løvemamma1]

Hvordan går det med deg og lille?

Så langt er alt bra. I dag er jeg 30+0, og er veldig glad for å ha kommet hit. Jeg er fortsatt på sykehuset, men er flyttet til hotellet. Måling av cervix i dag viste ikke tegn til forverring, men livmorhalsen er fortsatt kort (nå ca 25mm, sist 10mm pga. at da hadde jeg sammentrekninger under målingen og da blir den kortere enn når kroppen ikke er "provosert"). Det viste seg i forrige uke at jeg hadde UVI som trolig har startet det hele. Den ble ikke oppdaget på vanlig stix og jeg har heller ikke hatt symptomer, så det var bra de oppdaget det når prøven min ble sendt til dyrkning.. Har fått antibiotikakur og er bra nå. Utrolig rart hvor "lite" som skal til for å nesten sette i gang fødsel, altså. Man bør virkelig være obs og ta alle tegn på alvor!

Jeg har fått beskjed om at jeg blir her i en uke til, og da kan de flytte meg til et sykehus litt nærmere hjemme. Hvor lenge jeg evt. blir der er ikke godt å si, men jeg er innforstått med at jeg trolig blir liggende en stund.. Skulle egentlig flytte i dag men det ble dessverre ikke sånn. Jeg kjenner at det er et ork å være her, kjempekjedelig rett og slett. Langt fra hjemme og alt og alle jeg bryr meg om. Samtidig vet jeg at jeg må, det er til mitt og babyens beste, og da skal jeg holde ut det som skal til for at alt går bra, uansett hvor kjeeedelig det måtte være. Prøver å se på lyspunktene, selv om de er små. God mat og god tid til masse hvile, lesing og andre rolige aktiviteter jeg sjelden tar meg tid til..

 

[PiluttaPilutta]

Så langt er alt bra. I dag er jeg 30+0, og er veldig glad for å ha kommet hit. Jeg er fortsatt på sykehuset, men er flyttet til hotellet. Måling av cervix i dag viste ikke tegn til forverring, men livmorhalsen er fortsatt kort (nå ca 25mm, sist 10mm pga. at da hadde jeg sammentrekninger under målingen og da blir den kortere enn når kroppen ikke er "provosert"). Det viste seg i forrige uke at jeg hadde UVI som trolig har startet det hele. Den ble ikke oppdaget på vanlig stix og jeg har heller ikke hatt symptomer, så det var bra de oppdaget det når prøven min ble sendt til dyrkning.. Har fått antibiotikakur og er bra nå. Utrolig rart hvor "lite" som skal til for å nesten sette i gang fødsel, altså. Man bør virkelig være obs og ta alle tegn på alvor!

Jeg har fått beskjed om at jeg blir her i en uke til, og da kan de flytte meg til et sykehus litt nærmere hjemme. Hvor lenge jeg evt. blir der er ikke godt å si, men jeg er innforstått med at jeg trolig blir liggende en stund.. Skulle egentlig flytte i dag men det ble dessverre ikke sånn. Jeg kjenner at det er et ork å være her, kjempekjedelig rett og slett. Langt fra hjemme og alt og alle jeg bryr meg om. Samtidig vet jeg at jeg må, det er til mitt og babyens beste, og da skal jeg holde ut det som skal til for at alt går bra, uansett hvor kjeeedelig det måtte være. Prøver å se på lyspunktene, selv om de er små. God mat og god tid til masse hvile, lesing og andre rolige aktiviteter jeg sjelden tar meg tid til..

Godt å høre at det etter forholdene går bra
Man er vel ikke alltid så god til å lytte til kroppen, så da er det jo bra at man har et system rundt seg som tvinger en til å sakke farten. Du må kose deg så godt du kan og se verdien i alle ting du vanligvis ikke har tid til, selv om det kanskje er litt kjedelig. Så holder forhåpentligvis den lille seg i magen i hvertfall noen uker til, alle monner drar Men som du sier, rart så lite som skal til for å starte en fødsel

 

[Isvann]

Så langt er alt bra. I dag er jeg 30+0, og er veldig glad for å ha kommet hit. Jeg er fortsatt på sykehuset, men er flyttet til hotellet. Måling av cervix i dag viste ikke tegn til forverring, men livmorhalsen er fortsatt kort (nå ca 25mm, sist 10mm pga. at da hadde jeg sammentrekninger under målingen og da blir den kortere enn når kroppen ikke er "provosert"). Det viste seg i forrige uke at jeg hadde UVI som trolig har startet det hele. Den ble ikke oppdaget på vanlig stix og jeg har heller ikke hatt symptomer, så det var bra de oppdaget det når prøven min ble sendt til dyrkning.. Har fått antibiotikakur og er bra nå. Utrolig rart hvor "lite" som skal til for å nesten sette i gang fødsel, altså. Man bør virkelig være obs og ta alle tegn på alvor!

Jeg har fått beskjed om at jeg blir her i en uke til, og da kan de flytte meg til et sykehus litt nærmere hjemme. Hvor lenge jeg evt. blir der er ikke godt å si, men jeg er innforstått med at jeg trolig blir liggende en stund.. Skulle egentlig flytte i dag men det ble dessverre ikke sånn. Jeg kjenner at det er et ork å være her, kjempekjedelig rett og slett. Langt fra hjemme og alt og alle jeg bryr meg om. Samtidig vet jeg at jeg må, det er til mitt og babyens beste, og da skal jeg holde ut det som skal til for at alt går bra, uansett hvor kjeeedelig det måtte være. Prøver å se på lyspunktene, selv om de er små. God mat og god tid til masse hvile, lesing og andre rolige aktiviteter jeg sjelden tar meg tid til..

Hei, leste denne tråden tilfeldig. Håper det går bra med deg og baby!

 

[løvemamma1]

Hei, leste denne tråden tilfeldig. Håper det går bra med deg og baby!

Han er fortsatt i magen, og jeg er fortsatt på sykehus. Håper jeg får hjem etter hvert, 14 dager nesten totalt isolert fra omverdenen kjennes på hodet og kroppen.. Det er ikke lett å være innlagt med de restriksjonene som er nå, og samtidig være 3 timer hjemmefra.