Hardt og brutalt. Det var sånn som Bubba sa i den barnehagen jeg jobbet også. Noen barn takler det bra, andre ikke fullt så bra.
Jeg synes det viktigste er at de starter med bare en voksen å forholde seg til, sånn at de i det minste er trygg på en.
Så utvider man forholdet til de andre voksne derfra.
At det gråter litt er ikke så farlig. Det sies jo at de barna som gråter mye klarer seg bra, for da får de mye trøst og voksenkontakt.
Det er verst for de barna som ikke gråter og ikke leker, men bare sitter i en krok for seg selv.
De blir lett glemt at de voksne, fordi de ikke gjør noe ut av seg.
Det sier seg selv, er det 3 som skriker og en som sitter helt stille, så trøster man de som skriker.
Men det stille barnet kan ha det vondt inni seg.
Har man et stille barn kan det være greit å informere om det.
Alle barn vil sitte på fanget av og til♡