Innimellom

Kjenner meg igjen! Føler det på samme måte. Minste vår er straks 5 år, det er så deilig når de vokser til å greier seg selv. Nå er det jo engang slik at det er pån igjen, ingen vei tilbake.... Men det er jo koselig og da, gleder meg bare til den er ute, og få kroppen min for meg selv igjen. Ikke stas å gå gravid, følte meg egentlig ferdig med det :-/ Men gleder meg til babyen er i armene, da skal vi kose oss :-) :-)
 
¤Mum Loves Her Baby¤ skrev:
Tjah.. både og. Dette er virkelig høyt ønsket, men vi mennesker er jo kjent for å aldri være fornøyde :p

Nå er det ingen vei tilbake, men vi gleder oss uansett. Det å få barn sammen er magisk, med nedturer og alt ;)

Nr. 2 er på vei ♡ 20. Februar 2014
Klikk for å utvide …
Ja det er noe med det - vi tåler ikke så mye i dagens Norge. Får sette på twilight breaking dawn og tenke at det kunne vært værre... :p Huske på smertene etter ks og tenke at det var værre en kvalmen nå... Puste med magen :)


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
 
Vintermamma4 skrev:
Kjenner meg igjen! Føler det på samme måte. Minste vår er straks 5 år, det er så deilig når de vokser til å greier seg selv. Nå er det jo engang slik at det er pån igjen, ingen vei tilbake.... Men det er jo koselig og da, gleder meg bare til den er ute, og få kroppen min for meg selv igjen. Ikke stas å gå gravid, følte meg egentlig ferdig med det :-/ Men gleder meg til babyen er i armene, da skal vi kose oss :-) :-)
Klikk for å utvide …
Godt jeg ikke er alene:)
Får bare fokusere på det positive. Koooose meg med babymagen når den kommer og med baby, for fet blir siste gang!


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
 
Jeg synes det er greit å gå gravid.. Men mangel på hjerneceller og sympati fra mannen i blandt får meg til og tvile.. I dag var det såå synd på han fordi han måtte kjøre ungen i barnebursdag:( og stakkars han som er hjemme med begge ungene fordi jeg er på jobb .. Ja. Sånn får meg til å lure, er dette så lurt !
 
PrinsOgPrinsesse Mamma skrev:
Jeg synes det er greit å gå gravid.. Men mangel på hjerneceller og sympati fra mannen i blandt får meg til og tvile.. I dag var det såå synd på han fordi han måtte kjøre ungen i barnebursdag:( og stakkars han som er hjemme med begge ungene fordi jeg er på jobb .. Ja. Sånn får meg til å lure, er dette så lurt !
Klikk for å utvide …
Oi... Kanskje greit å ta en alvorsprat!


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
 
Med første kunne jeg føle det sånn men vet det bunnet mest i å ikke ha kontroll over egen kropp og ikke kunne bestemme selv på en måte. Denne gangen har jeg noen stikk av dårlig samvittighet overfor de 2 vi allerede har. Selv om jeg vet at det er tull og at søsken kan være en flott ressurs for barn i oppvekst, tenår og voksen alder :p

app! Venter nr 3 :) 15.02
 
Hehe, ja Mrs Lutz, det blir definitivt siste gang her også ;-)
Men det er jo stas da. Sitat sønnen min i sted da jeg lå på sofaen: "Ikke rart du trenger å hvile deg på sofaen mamma, du lager tross alt en hel baby, og etterpå må du være klar for grilling!" Hehe, godgutten min, han syns jeg var lur som "hvilte meg klar" for st.hans. Det er så riktig han vet det, stor nok til det nå :-)
 
Kjenner panikken av og til... Har nå egentlig fått tilbake litt fritid når guttene er blitt så store, og lurer på hvorfor i all verden vi vil ødelegge det fine vi har nå!!!!
Men vet jo at det ikke blir ødelagt, og guttne blir verdens beste storebrødre. Og vi går liksom ikke fra 1 til 3, men bare fra 2 til 3. Kan vel ikke være så vanskelig når eneste erfaring jeg har er tvillinger???? Men det skal sies at det er rimelig enkle og greie gutter vi har :D :D
Men jo. dette ønsker vi. Alle sammen ;)
 
Rufsa skrev:
Kjenner panikken av og til... Har nå egentlig fått tilbake litt fritid når guttene er blitt så store, og lurer på hvorfor i all verden vi vil ødelegge det fine vi har nå!!!!
Men vet jo at det ikke blir ødelagt, og guttne blir verdens beste storebrødre. Og vi går liksom ikke fra 1 til 3, men bare fra 2 til 3. Kan vel ikke være så vanskelig når eneste erfaring jeg har er tvillinger???? Men det skal sies at det er rimelig enkle og greie gutter vi har :D :D
Men jo. dette ønsker vi. Alle sammen ;)
Klikk for å utvide …

Vi går også fra 2 til 3. Tenker likt. Blir nok bra :) må bare prøve å være positiv


Termin 23februar

Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
to små turbogutter og en spire skrev:
Vi går også fra 2 til 3. Tenker likt. Blir nok bra :) må bare prøve å være positiv


Termin 23februar

Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Og vi går fra ingen til 1 :-O ... Er liksom litt "redd" for at alt skal forandre seg, og at vi aldri får tid til hverandre og at vi tar hverandre for gitt... Blir jo noe helt nytt.
 
men jeg tenker det må være lov å kjenne på at det er tungt noen ganger, samtidig som vi er takknemlige og heldige for at vi er gravide. det er tross alt mye tid og krefter vi i invisterer i dette.

gleder meg til å treffe vårt nye familiemedlem hvis dette går bra, og det er absolutt verdt det, men har ikke tenkt å legge skjul på at det er tøft;)

nr 3 ventes 21.02.14♥
 
Mrs Lutz skrev:
Oi... Kanskje greit å ta en alvorsprat!


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
Klikk for å utvide …



han sa unnskyld etterpå.. Greia er at vi begge er såå slitene og leie etter å ha bodd hos svigermor i 2 mnd.. så kommer ut ting som ingen av oss egentlig mener ..
 
Jeg liket ikke at jeg blir tykk
Jeg føler livet blir satt litt på vent når man et gravid/har permisjon..
Kunne føda hver mnd hvis jeg slapp å være gravid :p

Gullet født 10.04.12 på termin
Ny termin 03.02.14
 
Jeg har fått litt panikk noen ganger. Jeg vet jo ikke helt hva jeg går til siden jeg er førstegangs, men i første omgang merker jeg det jo i forhold til det at kroppen ikke er min lenger. Alle som vet at jeg er gravid kommer med råd om hva jeg skal gjøre og ikke gjøre, hva jeg skal spise og ikke spise (fikk "kjeft" av ei på jobb fordi jeg drakkl litt cola når jeg var kvalm). I tillegg så kjennes det nesten litt kjipt nå som jeg er så trøtt og ganske kvalm... Føler virkelig at livet mitt er satt på vent. Det kommer selvfølgelig å være verdt det når babyen er her, men det føles litt skummelt til tider.
 
Igloo skrev:
Jeg har fått litt panikk noen ganger. Jeg vet jo ikke helt hva jeg går til siden jeg er førstegangs, men i første omgang merker jeg det jo i forhold til det at kroppen ikke er min lenger. Alle som vet at jeg er gravid kommer med råd om hva jeg skal gjøre og ikke gjøre, hva jeg skal spise og ikke spise (fikk "kjeft" av ei på jobb fordi jeg drakkl litt cola når jeg var kvalm). I tillegg så kjennes det nesten litt kjipt nå som jeg er så trøtt og ganske kvalm... Føler virkelig at livet mitt er satt på vent. Det kommer selvfølgelig å være verdt det når babyen er her, men det føles litt skummelt til tider.
Klikk for å utvide …

...det fins vel egentlig endel myter om hva man skal spise og ikke spise. Jeg hadde ikke forholdt meg til hva andre mener jeg skal spise/ikke spise. Om noen på jobb hadde kommet med sånne kommentarer, hadde jeg brydd meg lite. Syns egentlig ikke det er deres sak heller, egentlig.
 
spireliten skrev:
...det fins vel egentlig endel myter om hva man skal spise og ikke spise. Jeg hadde ikke forholdt meg til hva andre mener jeg skal spise/ikke spise. Om noen på jobb hadde kommet med sånne kommentarer, hadde jeg brydd meg lite. Syns egentlig ikke det er deres sak heller, egentlig.
Klikk for å utvide …

Ja, jeg brydde meg forsåvidt ikke så mye, men det bidro litt til følelsen av at plutselig er ikke kroppen min bare min lenger. Det er sikkert vel ment når folk gir slike råd, men jeg synes ikke de har noe med det å gjøre heller.
 
Mrs Lutz skrev:
Innimellom får jeg så motstand mot å være gravid. Får litt lettere panikk fordi det ikke er "noen vei tilbake" nå... Hvorfor gjorde jeg dette? Hater å være gravid. Det er lenge til jeg får kroppen min tilbake. Hatet babytiden med søvnmangel...

Flere som tenker sånn noen ganger? Hvertfall på fødestuen kanskje at de angrer seg, men det er ingen vei tilbake...


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3
Klikk for å utvide …

Tenker sånn jeg også.. Har prøvd å bli det så mye siste året, mest fordi jeg unner min sønn søsken.. Er enebarn selv og alltid opplevd det som ensomt. Men hver gang jeg har mistet så har jeg måttet omstille meg og prøvd å se det positive med å IKKE være gravid... Og det gjør at jeg motsier meg selv hele tiden. Jeg liker ikke å være gravid, ei heller babytiden synes jeg er særlig festlig. Men nå har jeg en sånn enorm glede av min sønn, at jeg tenker at hvos dette går bra så er det verdt det.. Selv om det går noen år med styr og livet på halv åtte.. ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp