I går var jeg i bursdag hos kusina mi. Var kjempekoselig! Sang, dansa litt, skravla masse, og selvfølgelig en liten dose alkohyler. Hun ene der, hun het forsåvidt det samme som meg, var sånn som leste i håndflater og i kort! Så sevfølgelig spådde hun meg! [:)]
I hendene mine så hun at jeg var veldig usikker på meg selv, jeg kom til å bli ganske gammel, hun så at jeg hadde ende vondt når jeg har mensen, og at jeg muligens kommer til å få to barn til, og at jeg er vedig anspent og krymper meg litt..
I kort leste hun at bf og jeg ikke er meant to be, men ting som har skjedd har skjedd og forholdet vårt kommer til å være så bra som det er nå.
Hun så noen mannfolk i fremtiden, men det kunne ta litt tid, og var muulig jeg kom til å treffe en som har barn, men hun så noen gutter til, så usikkert om hvem som er "den rette".
Jeg kom til å slite litt med skolegreiene, (jeg vil jo ta nettstudie til høsten) , men bf kom til å være en del i bildet og hjelpe til.
Vet ikke hvor mye jeg tror på det her, men hun hadde veldig rett i veldig mye av det hun sa. Uten å kjenne meg i det hele tatt. Men er gøy, også får jeg jo bare se om det stemmer. DET vil jo tiden vise..
Ogsåååååå... Dro vi til byen. Dansa litt, traff noen kjente, og ble sittende på pub'en der mamma var. Og skravla og hadde det kjempekoselig. Så plutselig, helt ut i fra ingenting forsvant jeg i min egen lille verden. Var ikke til å få kontakt med i det hele tatt, mamma prøvde visst å vifte med handa foran øynene mine men jeg reagerte ikke engang. Hodet mitt sa til meg at "Du kan IKKE være her, du MÅ ut, du må VEKK NÅ!! " så jeg spratt opp og løp ut, datt sammen noen meter vekk og bare gråt..
Mamma kom ut etter meg, holdt rundt meg og jeg hiksta og gråt ordentlig. Så fikk hun meg til å sitte på en stol på utsiden mens hun hentet tingene våre, og jeg satt der og klamret meg så fast i den stolen at jeg er helt støl i brøstkassa og armene [&:]..
Det er det verste jeg har vært med på! Helt grusomt [&:][:(]
I hendene mine så hun at jeg var veldig usikker på meg selv, jeg kom til å bli ganske gammel, hun så at jeg hadde ende vondt når jeg har mensen, og at jeg muligens kommer til å få to barn til, og at jeg er vedig anspent og krymper meg litt..
I kort leste hun at bf og jeg ikke er meant to be, men ting som har skjedd har skjedd og forholdet vårt kommer til å være så bra som det er nå.
Hun så noen mannfolk i fremtiden, men det kunne ta litt tid, og var muulig jeg kom til å treffe en som har barn, men hun så noen gutter til, så usikkert om hvem som er "den rette".
Jeg kom til å slite litt med skolegreiene, (jeg vil jo ta nettstudie til høsten) , men bf kom til å være en del i bildet og hjelpe til.
Vet ikke hvor mye jeg tror på det her, men hun hadde veldig rett i veldig mye av det hun sa. Uten å kjenne meg i det hele tatt. Men er gøy, også får jeg jo bare se om det stemmer. DET vil jo tiden vise..
Ogsåååååå... Dro vi til byen. Dansa litt, traff noen kjente, og ble sittende på pub'en der mamma var. Og skravla og hadde det kjempekoselig. Så plutselig, helt ut i fra ingenting forsvant jeg i min egen lille verden. Var ikke til å få kontakt med i det hele tatt, mamma prøvde visst å vifte med handa foran øynene mine men jeg reagerte ikke engang. Hodet mitt sa til meg at "Du kan IKKE være her, du MÅ ut, du må VEKK NÅ!! " så jeg spratt opp og løp ut, datt sammen noen meter vekk og bare gråt..
Mamma kom ut etter meg, holdt rundt meg og jeg hiksta og gråt ordentlig. Så fikk hun meg til å sitte på en stol på utsiden mens hun hentet tingene våre, og jeg satt der og klamret meg så fast i den stolen at jeg er helt støl i brøstkassa og armene [&:]..
Det er det verste jeg har vært med på! Helt grusomt [&:][:(]
