Picea
Elsker forumet
Så er dette en slags ønske-om-barn dagbok, og litt mer enn som så. Håper det er ok for de som måtte sveipe innom [;)]
Det er nå... snart 3 måneder siden jeg mistet i MA, med påfølgende utskrapining. Oppå alt dette opplevde jeg også at en dyp uenighet med min farfar skulle ta en brå vending til det verre i kjølvannet av aborten og der han så gjevt hadde snakket om å bli oldefar og hvordan jeg skulle overta gården ble til utkastelse og tap av familie på stort sett hele farsiden. Jeg bare sier det; familie er verst. Dermed klinte exdama til min samboer til med samværsnekt og jentungen på 5 ble plutselig tatt ut av barnhage og nektet å ha noe med oss å gjøre (fordi min mann rota det til med ferieplaner var han for ustabil til å se barnet sitt). Nå har jeg vært sykemeldt siden august pga av siste 3 måneders tragiske begivenheter. Jeg sier som dr. House:
"People don't get what they deserve, they just get what they get."
Vi ville helst vente til det verste hadde gitt seg, men jammen er det ikke så lett... og jeg gikk bare 1 måned på p-piller før jeg heller ville spille på sikre perioder, til vi så på hverandre og leste BABY med store bokstaver i hverandres øyne. Så nå har vi hatt oss som kaniner hele min fruktbare periode, så får vi se da[:)]
Jeg er 28 år, jobber vanligvis 100% i lekebutikk, er i etableringsfasen med design og idéutviklingsfirma, jeg er også utdannet kunstner og fotograf fra Glasgow og holder noen kunstutstillinger nå og da. Inntil aborten skrev jeg mest på barnimagen, men hey.. mulig det var tid for forandring.
Min mann er like gammel og begynner nå på dykkerutdanning(omskolering), han liker tv-spill, svømming og daglige skogturer -og BABYER! (ikke bayer, men det liker jeg).
Jeg håper skjebnen slår til med krapyl nr. 2, for vi ønsker oss liv og røre, og masse leker[:D]
Det er nå... snart 3 måneder siden jeg mistet i MA, med påfølgende utskrapining. Oppå alt dette opplevde jeg også at en dyp uenighet med min farfar skulle ta en brå vending til det verre i kjølvannet av aborten og der han så gjevt hadde snakket om å bli oldefar og hvordan jeg skulle overta gården ble til utkastelse og tap av familie på stort sett hele farsiden. Jeg bare sier det; familie er verst. Dermed klinte exdama til min samboer til med samværsnekt og jentungen på 5 ble plutselig tatt ut av barnhage og nektet å ha noe med oss å gjøre (fordi min mann rota det til med ferieplaner var han for ustabil til å se barnet sitt). Nå har jeg vært sykemeldt siden august pga av siste 3 måneders tragiske begivenheter. Jeg sier som dr. House:
"People don't get what they deserve, they just get what they get."
Vi ville helst vente til det verste hadde gitt seg, men jammen er det ikke så lett... og jeg gikk bare 1 måned på p-piller før jeg heller ville spille på sikre perioder, til vi så på hverandre og leste BABY med store bokstaver i hverandres øyne. Så nå har vi hatt oss som kaniner hele min fruktbare periode, så får vi se da[:)]
Jeg er 28 år, jobber vanligvis 100% i lekebutikk, er i etableringsfasen med design og idéutviklingsfirma, jeg er også utdannet kunstner og fotograf fra Glasgow og holder noen kunstutstillinger nå og da. Inntil aborten skrev jeg mest på barnimagen, men hey.. mulig det var tid for forandring.
Min mann er like gammel og begynner nå på dykkerutdanning(omskolering), han liker tv-spill, svømming og daglige skogturer -og BABYER! (ikke bayer, men det liker jeg).
Jeg håper skjebnen slår til med krapyl nr. 2, for vi ønsker oss liv og røre, og masse leker[:D]