W
Waxi
Guest
I dag skjedde det noe som jeg føler for å dele med dere. Bare så det er sagt, ingen kommer til å finne ut hvem denne familien er, så det er ingen fare at jeg forteller om det her.
I dag til morgen løp jeg innom kjøpesenteret like ved der vi bor, for å kjøpe frokost før jobb. Da jeg skulle ut av butikken så jeg en dame snakke høylytt til en liten gutt. Han var vel knapt et år vil jeg tro. (han gikk veldig ustødig bortover gulvet innpå kjøpesenteret.)
Damen sa noe som "neivel, så får du bli her da". Gutten gråt. Jeg var jo på vei ut, men klarte ikke å dra før jeg så hvordan det gikk med gutten. Så jeg satt meg på en benk og latet som jeg ventet på noe.
Damen og gutten hadde utenlandsk utseende.
Gutten gråter litt fortvilet mens han forsiktig går bortover gulvet etter damen. Hun triller en barnevogn med en del poser oppi og går fort, rett ut.
Hjertet mitt banka. Jeg skjønte ikke helt hva hun drev med, går hun fra gutten?
Gutten snudde og gikk mot meg. (han gråt ikke veldig, bare sutra litt)
Plutselig var damen ute av syne. Jeg kikket rundt meg , men det var ikke så mange der (hadde akkurat åpna).
Gutten gikk rett bort til meg. Jeg var så forvirra og fikk bare et kick, tok gutten opp på armen og gikk ut etter damen. Gutten gråt ikke, han bare klamret seg fast i meg, la hodet forsiktig nedpå skuldra mi og koste. Fikk helt vondt av han.
Jeg ser damen ute i parkeringshuset.
- Skal du ikke ta med deg gutten din da, spurt jeg.
Damen kikka på meg og så veldig frustrert og irritert ut. Hun babla noe jeg ikke skjønte bær av. (hun snakket ikke utenlandsk, bare snakka veldig lavt og fort).
Hjertet mitt banka fort enda. Jeg skjønte ikke helt at dette her skjedde.
Hun stapper barnevogna inn bak i bilen og setter seg inn foran. Hun skjelte og bar seg.
Da ble jeg bekymra, hadde ikke lyst til å gi fra meg den lille gutten til henne.
- Går det bra? Hvorfor er du sint? Skal jeg hjelpe deg med noe? Jeg ble helt stressa og spurte henne.
- Ja, pass han her, sa hun plutselig, startet bilen og kjørte avgårde.
HVA I ALLE DAGER?! Hun kjørte bare!! jeg ble helt svett, og tok med meg gutten inn på senteret igjen. Han hadde det fint, gråt ikke. Jeg spurte hva han het, da bablet han noe tilbake. Kjempeskjønn med de nydeligste øynene.
Jeg løp bort til en som jobbet i kassa, og hun skjønte at det var noe som ikke stemte. Hun ba meg roe meg ned. Jeg var selvsagt fortsatt helt sjokkert, svett og skjelven.
En vakt kom, og jeg fikk sagt hva som hendte. Noen av vaktene løp inn i parkeringshuset, den andre ringte politiet.
I mellomtiden satt jeg meg ned på en benk med lille gutten på fanget. Han så litt trøtt og sliten ut, la stadig hodet inntil brystet mitt og hvilte. Men han smilte når jeg prata til han og klappa når jeg klappa. Ordentlig skjønn, og det så ut som han hadde det bra.
Etterhvert kom en annen vakt bort og sa at senteret hadde fått telefon fra en fortvilt kvinne, som var på vei til senteret for å hente gutten.
(Jeg skal innrømme at jeg var redd for at det var den gale damen som kom å hentet gutten, for så å dra igjen.)
Men det viste seg at det var tanta til gutten som hadde tatt han med seg på butikken (moren til gutten viste dette), også hadde hun fått et sammenbrudd. Etter at tanta hadde kjørt fra gutten, ringte hun moren til gutten og sa hva som hadde skjedd, og at hun måtte hente gutten på senteret.
Moren til gutten kom etter en halvtime. Hun gråt og var helt fortvilet. Hun snakket bra norsk, og forklarte alt som hadde skjedd. Tanta til gutten kom etter noen minutter hun også. Det samme gjorde politiet, for å få en oppklaring.
Den lille gutten strålte når han fikk se mora, og han strakte seg mot henne. Jeg fikk helt tårer i øyene når jeg så hvor redd moren hadde vært. Jeg ble så glad når jeg så hvordan moren var med gutten.
Jeg er ikke sikker på hva som skjedde med den gale tanten, men hun var vistnok veldig lei seg for hva hun hadde gjort.
Jeg fikk meg hvertfall et støkk, og var helt sjelven hele dagen. Men bare så uendelig glad for at jeg så den lille gutten har det fint, og mora elsker han høyere enn himmelen. Guuuuud, for en dag!!! Kan ikke beskrive den følelsen jeg fikk når tanta kjørte fra den lille gutten. Var helt målløs..
Men alt ordnet seg, heldigvis..
I dag til morgen løp jeg innom kjøpesenteret like ved der vi bor, for å kjøpe frokost før jobb. Da jeg skulle ut av butikken så jeg en dame snakke høylytt til en liten gutt. Han var vel knapt et år vil jeg tro. (han gikk veldig ustødig bortover gulvet innpå kjøpesenteret.)
Damen sa noe som "neivel, så får du bli her da". Gutten gråt. Jeg var jo på vei ut, men klarte ikke å dra før jeg så hvordan det gikk med gutten. Så jeg satt meg på en benk og latet som jeg ventet på noe.
Damen og gutten hadde utenlandsk utseende.
Gutten gråter litt fortvilet mens han forsiktig går bortover gulvet etter damen. Hun triller en barnevogn med en del poser oppi og går fort, rett ut.
Hjertet mitt banka. Jeg skjønte ikke helt hva hun drev med, går hun fra gutten?
Gutten snudde og gikk mot meg. (han gråt ikke veldig, bare sutra litt)
Plutselig var damen ute av syne. Jeg kikket rundt meg , men det var ikke så mange der (hadde akkurat åpna).
Gutten gikk rett bort til meg. Jeg var så forvirra og fikk bare et kick, tok gutten opp på armen og gikk ut etter damen. Gutten gråt ikke, han bare klamret seg fast i meg, la hodet forsiktig nedpå skuldra mi og koste. Fikk helt vondt av han.
Jeg ser damen ute i parkeringshuset.
- Skal du ikke ta med deg gutten din da, spurt jeg.
Damen kikka på meg og så veldig frustrert og irritert ut. Hun babla noe jeg ikke skjønte bær av. (hun snakket ikke utenlandsk, bare snakka veldig lavt og fort).
Hjertet mitt banka fort enda. Jeg skjønte ikke helt at dette her skjedde.
Hun stapper barnevogna inn bak i bilen og setter seg inn foran. Hun skjelte og bar seg.
Da ble jeg bekymra, hadde ikke lyst til å gi fra meg den lille gutten til henne.
- Går det bra? Hvorfor er du sint? Skal jeg hjelpe deg med noe? Jeg ble helt stressa og spurte henne.
- Ja, pass han her, sa hun plutselig, startet bilen og kjørte avgårde.
HVA I ALLE DAGER?! Hun kjørte bare!! jeg ble helt svett, og tok med meg gutten inn på senteret igjen. Han hadde det fint, gråt ikke. Jeg spurte hva han het, da bablet han noe tilbake. Kjempeskjønn med de nydeligste øynene.
Jeg løp bort til en som jobbet i kassa, og hun skjønte at det var noe som ikke stemte. Hun ba meg roe meg ned. Jeg var selvsagt fortsatt helt sjokkert, svett og skjelven.
En vakt kom, og jeg fikk sagt hva som hendte. Noen av vaktene løp inn i parkeringshuset, den andre ringte politiet.
I mellomtiden satt jeg meg ned på en benk med lille gutten på fanget. Han så litt trøtt og sliten ut, la stadig hodet inntil brystet mitt og hvilte. Men han smilte når jeg prata til han og klappa når jeg klappa. Ordentlig skjønn, og det så ut som han hadde det bra.
Etterhvert kom en annen vakt bort og sa at senteret hadde fått telefon fra en fortvilt kvinne, som var på vei til senteret for å hente gutten.
(Jeg skal innrømme at jeg var redd for at det var den gale damen som kom å hentet gutten, for så å dra igjen.)
Men det viste seg at det var tanta til gutten som hadde tatt han med seg på butikken (moren til gutten viste dette), også hadde hun fått et sammenbrudd. Etter at tanta hadde kjørt fra gutten, ringte hun moren til gutten og sa hva som hadde skjedd, og at hun måtte hente gutten på senteret.
Moren til gutten kom etter en halvtime. Hun gråt og var helt fortvilet. Hun snakket bra norsk, og forklarte alt som hadde skjedd. Tanta til gutten kom etter noen minutter hun også. Det samme gjorde politiet, for å få en oppklaring.
Den lille gutten strålte når han fikk se mora, og han strakte seg mot henne. Jeg fikk helt tårer i øyene når jeg så hvor redd moren hadde vært. Jeg ble så glad når jeg så hvordan moren var med gutten.
Jeg er ikke sikker på hva som skjedde med den gale tanten, men hun var vistnok veldig lei seg for hva hun hadde gjort.
Jeg fikk meg hvertfall et støkk, og var helt sjelven hele dagen. Men bare så uendelig glad for at jeg så den lille gutten har det fint, og mora elsker han høyere enn himmelen. Guuuuud, for en dag!!! Kan ikke beskrive den følelsen jeg fikk når tanta kjørte fra den lille gutten. Var helt målløs..
Men alt ordnet seg, heldigvis..
