Ikke skapt for mammarollen?

[Augustspire]

Jeg tror veldig mange kjenner det sånn, så i mine øyne er du i hvert fall helt normal! Jeg hadde det sånn med eldste spesielt - hun var en snill baby og jeg fikk bra med søvn osv, men det var bare så utrolig kjedelig og repetitivt å være hjemme med henne i starten! Mannen var borte på jobb i 9 timer hver dag og jeg kjente ingen andre som var i permisjon, så det ble fryktelig lange dager og en ekstrem omveltning for meg som er vant til å ha en mentalt utfordrende og stimulerende jobb samt mye sosialt samvær via jobben. De første 3-4 månedene spesielt mens jeg ammet døgnet rundt følte jeg at jeg var i et slags fengsel, og lurte på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på...

Men nå er jeg trebarnsmor der eldste har rukket å bli skolejente og yngste er 9 måneder, og det jeg kan si er hold ut, det blir mye bedre og mye morsommere etter hvert!

Signerer denne. det blir morsommere jo eldre de blir! Jeg hadde det helt likt med første. For min del tror jeg at jeg hadde en slags depresjon. Uten at det egentlig er så unormalt med det første barnet.

Fikk også litt sjokk over hvor "kjedelig" det var med baby i forhold til det jeg hadde bygd opp av forventninger på forhånd. Synes det var veldig spennende og gøy med alle forberedelsene, men når hun først kom var det ikke sånn jeg trodde i det hele tatt.

Med nummer to som kom to år etterpå synes jeg det var mye lettere, og ikke så kjedelig. Med nr tre som kom 6 og 8 år etterpå, har det bare vært koselig. Og endelig skjønner jeg den der greia med å kose seg og nyte. Men nå er jeg mye eldre også, og mer etablert i arbeidslivet, har bedre råd, vet mer hvem jeg er som mamma fra før osv.

Det er nok mye at hele Norge er stengt også da.. Skal ikke dra på besøk til folk eller noe, tar på psykisk altså...

 

[Starflower]

Du er ikke alene, den første tiden er fryktelig slitsom! Som førstegangsmor har man også mange forventninger som ikke lever opp. For oss så kom gleden mer når lille begynte å bli mer sosial, prate og leke med ting, da fikk vi en helt ny relasjon. Nå er hun 6 mnd, men jeg gleder meg fremdeles til duppene hennes slik at jeg får litt tid for meg selv Det blir bedre, de første 3-4 mnd var tyngst og jeg husker jeg kommenterte til mannen flere ganger at jeg kunne dra på jobb for han så kunne han bli hjemme

 

[Montro93]

Du er ikke alene, den første tiden er fryktelig slitsom! Som førstegangsmor har man også mange forventninger som ikke lever opp. For oss så kom gleden mer når lille begynte å bli mer sosial, prate og leke med ting, da fikk vi en helt ny relasjon. Nå er hun 6 mnd, men jeg gleder meg fremdeles til duppene hennes slik at jeg får litt tid for meg selv Det blir bedre, de første 3-4 mnd var tyngst og jeg husker jeg kommenterte til mannen flere ganger at jeg kunne dra på jobb for han så kunne han bli hjemme

Haha! Kjenner meg så igjen

 

[:)Solsikke:)]

Første mnd med baby er noe jeg fokuserer på jeg bare
Må igjennom det blir mye mye gøyere etterhvert