Ikke kristen, hvorfor bruke kirka da?


*Prinsessa skrev:
Da burde jo de IKKE kristene IKKE få havne på kirke gården heller i vigsel jord.
Da bør ikke kistene bæres inn i noe kiste.

Eller er det bare at når vi kommer til døden så knyter vi oss mer til høyere makter.

Barna mine er døpt i kirke, det er tradisjon, vakkert og flott i kirken. Vi er ikke noe super kristne for det. Vi feirer jo jul og.

Jeg skal ikke gifte meg, men skulle jeg det, så hadde jeg aldri gått å gjort det i noe så tamt og stygt som tinghuset eller rådhuset eller noe.
Kirken er flott og den er for alle :) Vi har så mange flott kirker her i norge som bør brukes.

Men presten kunne blitt litt mildere i sine ord og ikke bablet så ekstremt dypt om gud hehe.
En mellomting hadde hvert fint :)


Jeg kommer til å ønske å bli gravlagt på en kirkegård for ungenes skyld.
 
Jeg er døpt, men ser ikke på meg selv som kristen. Familien min er heller ikke religiøs, de døpte meg pga tradisjonsfølelsen. Jeg er borgerlig konfirmert, og jeg har meldt meg ut av statskirken. Mannen min er ikke døpt eller konfirmert.
Da vi giftet oss var det i regi av Sosialhumanistene. Synes de har en fin seremoni som fokuserer på paret. 

Sønnen vår er ikke døpt, vi har heller ikke hatt noen navneseremoni. Om han ønsker å bli kristelig konfirmert, så skal han få lov til det, men det skal være hans eget valg. Religiøsitet er i mine øyne en helt personlig og privat sak.
 
Jeg er ikke så veldig kristen og gud er ikke med i min hverdag. likevel valgte jeg å både gifte meg og døpe barna mine i kirken.

Jeg sa først at jeg ikke skulle gifte meg i kirken fordi jeg syns det ble feil av de grunnene du sier. Så jeg sjekket ALT av muligheter. men ingen føltes riktig. den ene muligheten som hadde vært aktuell tok imot bestilling av lørdagsvielse max 60 dager før vielsen og den sjansen syns jeg var litt drøy. så jeg tenkte og tenkte. og jo mer jeg jobbet md det jo mer innså jeg at kirken var riktig for meg. jeg er oppdratt kristen av min mor men mistet en del av trua i ungdomsåra pga dødsfall i familien som var veldig tøffe. valget falt på kirken men vi hadde ikke de voldsomme inngangssangene, og minimalt med salmer.

Barnet mitt ble døpt i kirken fordi når vi hadde giftet oss der var det ingen grunn til å ikke døpe. men min farmor som er ateist sa en gang at man må ta valg for barna når de er små så kan de velge selv når de blir store. hun var for kristlig barnedåp. jeg ønsker i grunn å være troende for jeg tror det er godt å føle tilhørighet til et trosamfunn, og da kan jeg gi barnet mitt muligheten til å være det.

så her i gården er alle slike avgjørelser nøye overveid! :)
 
Det er nok svært mange her i landet som aldri har trengt å virkelig ta en vurdering av sin tro, de er oppvokst med at de er døpt og konfirmasjon er på en måte bare forventet som en del av pakka med å vokse opp. De setter ikke spørsmålstegn ved dåp av barna sine for det er så vanlig, det er liksom ikke noe som kreves av en og det er tradisjon og muligens press og forventninger i familien.

For min egen del så står det mer respekt av noen som har tatt et standpunkt her i livet og valgt å leve etter det, uansett om en er kristen, tilhører en annen tro, er agnostiker eller ateist. Så lenge en ikke skader andre så bryr jeg meg katta om hva en tror på rett og slett.

Når det kommer til stykket så mener jeg at religion er noe en skal ta seriøst, det er ikke bare en seremoni, en står faktisk og lover foran Gud og menigheten at en skal oppdra barnet i kristen tro ved dåpen. I mine øyne skal en slik lovnad tas like seriøst som det å si sannheten som vitne i en rettsak.
 
Tja... Vil dere ikke at alle de nærmeste og rundt dere skal ha det bra? Dette var et tema når presten var her før barnedåpen. Vi valgte barnedåp fordi jeg ville det. Er ikke spesielt kristen, men man vet aldri med barna. Vi fikk også beskjed at vi måtte velge kun faddere som var døpt i kirken og da ble det 3 fra min side og kun moren til sambo fra hans side siden ingen av de er døpt.
Om hun vil konfirmere seg så er det greit. Jeg ville ikke konfirmere meg, men fikk streng beskjed av pappa at det måtte jeg for hva ville naboene og besteforeldrene mine si hvis jeg ikke gjorde det. Jeg kunne ikke brydd meg mindre...
 
om å være kristen er å gå i kirken og be til gud osv, så er jeg ikke kristen nei. men jeg tror jesus fantes, at han gikk på vannet, at han kunne helbrede folk osv... men at der er en logisk forklaring på ting. mye av det som står i bibelen står skrevet i mange andre religinoner, så at det som står skreve i bibelen er sant, det tror jeg på! om det er å være kristen så er jeg det JA!! å har stor tro på at det finnes et eller anna der ute vi ikke kan forstå som vi kaller gud.

at jeg døper barna mine i kirken er av tradisjon, men og at det er en veldig fin tro å vokse opp til!!!!! det er bra for barn å vokse opp til en tro om noe slikt!

gifte meg i kirken: fordi jeg ikke syns noe om noe annet. det er en selvfølge for meg, så det har vel mye med hvordan jeg er oppdradd med tanke på tro da.
 
jeg liker ikke ordet kristen...synes det er blitt så altfor prototypisk. Selv om man ikke går jevnlig i kirka eller ber fadervår hver dag så kan man jo fortsatt tro at det finnes en Gud eller overmakt. Jeg vil ikke bruke ordet kristen på meg selv, men er blitt oppdratt med en barnetro som jeg vil videreføre i noen grad til mine egne barn. Vi går i kirka kun til jul, og jeg er veldig opptatt av det "egentlige" budskapet med jula, nemlig juleevangeliet. Hvorfor feirer alle dere "agnostikere" jul??? er ikke det like "hyklersk" som å gifte seg i kirka uten å være "kristen" ?!! Resten av året går vi ikke i kirka, men det betyr ikke at man ikke har en personlig tro av noe slag.

Jeg gifter meg i kirka, vi skal døpe våre barn men ellers er ikke religion en stor sak i hverdagen. Likevel søker vi, som så mange andre, mot religion ved høytider og tragedier. Synes det er opp til hver enkelt å avgjøre om man anser seg selv som "religiøs nok" for å utføre tradisjonsritualer i kirka, noe andre for øvrig ikke har noe med å legge seg oppi, uansett hva de mener om saken. 
 
Hva er kristen?

Jeg tror Gud (En Gud) eksisterer. Jeg tror Jesus eksisterte. Ikke som en "høyere" person, men som en god mann som man likevel bør høre litt på, og faktisk prøve å leve etter.. Jeg tror ikke han gikk på vannet, men jeg tror han var en sønn av Gud, lie så vi alle er sønner og døtre av et høyere vesen.

Jeg tror på himmelen, men ikke som et konkret sted. Jeg tror himmelen i mange tilfeller er det vi i underbevisstheten vil det skal være.

Jeg lærer barna mine at oldemor og oldefar er i himmelen sammen med englene, jeg lærer dem at det eksisterer et sted som vi skal til etter at livet er ferdig på jorden.

Jeg ber skjeldent. Det har vært noen få tilfeller de siste årene der jeg virkelig har funnet behovet for å be.
Jeg ber ikke kveldsbønn, vi synger ikke for maten, og det er skjeldent vi går i kirken utenom spesielle anledninger.

Hva, og hvem kan definere oss som kristne? Det er nok mange som går ut ifra at vi skal ha kirkelig vielse bare fordi vi vil gifte os i kirken, og joda, dåp blir ofte basert på tradisjon.
Men i hvor mange sammenhenger blir det ikke sett ned på å ha et trosforhold? I dagens samfunn blir man ofte karakterisert som gale dersom man tror på noe annet enn rema 1000 sine åpningstider..

Mitt trosforhold, og våre valg i forhold til å døpe, går mye på at det er MYE lettere for barnet senere å si "Nei, jeg ønsker ikke å konfirmere meg i kirken desverre." og de kan da konfirmere seg borgerlig. MEN dersom mitt barn kommer som 14åring, ikke døpt, og finner ut at hun TROR, og VIL konfirmere seg i kirken, så er det vanskeligere å stå som dåpsbarn som 14åring!
Neida, det SKAL ikke ha noe å si, dersom man tror, men en 14åring tenker ikke slik.
Så det handler like mye om å gi dem et lettere valg senere, som det gjør å lære dem den tro jeg selv er vokst opp med, og er trygg på.


Dessuten har presten vår sagt at kirken er åpen for ALLE. Troende, ikketroende, tvilere og nektere. ALLE er velkomne i kirken.
 

Bouncing buttplug skrev:
Hva er kristen?

Jeg tror Gud (En Gud) eksisterer. Jeg tror Jesus eksisterte. Ikke som en "høyere" person, men som en god mann som man likevel bør høre litt på, og faktisk prøve å leve etter.. Jeg tror ikke han gikk på vannet, men jeg tror han var en sønn av Gud, lie så vi alle er sønner og døtre av et høyere vesen.

Jeg tror på himmelen, men ikke som et konkret sted. Jeg tror himmelen i mange tilfeller er det vi i underbevisstheten vil det skal være.

Jeg lærer barna mine at oldemor og oldefar er i himmelen sammen med englene, jeg lærer dem at det eksisterer et sted som vi skal til etter at livet er ferdig på jorden.

Jeg ber skjeldent. Det har vært noen få tilfeller de siste årene der jeg virkelig har funnet behovet for å be.
Jeg ber ikke kveldsbønn, vi synger ikke for maten, og det er skjeldent vi går i kirken utenom spesielle anledninger.

Hva, og hvem kan definere oss som kristne? Det er nok mange som går ut ifra at vi skal ha kirkelig vielse bare fordi vi vil gifte os i kirken, og joda, dåp blir ofte basert på tradisjon.
Men i hvor mange sammenhenger blir det ikke sett ned på å ha et trosforhold? I dagens samfunn blir man ofte karakterisert som gale dersom man tror på noe annet enn rema 1000 sine åpningstider..

Mitt trosforhold, og våre valg i forhold til å døpe, går mye på at det er MYE lettere for barnet senere å si "Nei, jeg ønsker ikke å konfirmere meg i kirken desverre." og de kan da konfirmere seg borgerlig. MEN dersom mitt barn kommer som 14åring, ikke døpt, og finner ut at hun TROR, og VIL konfirmere seg i kirken, så er det vanskeligere å stå som dåpsbarn som 14åring!
Neida, det SKAL ikke ha noe å si, dersom man tror, men en 14åring tenker ikke slik.
Så det handler like mye om å gi dem et lettere valg senere, som det gjør å lære dem den tro jeg selv er vokst opp med, og er trygg på.


Dessuten har presten vår sagt at kirken er åpen for ALLE. Troende, ikketroende, tvilere og nektere. ALLE er velkomne i kirken.

kunne ikke vært mer enig!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp