Ikke klar for barn?

Soljenta86

Andre møte med forumet
Jeg har et par spørsmål om det å være klar for å prøve å lage barn[:D]:
 
Var det du eller mannen din som var klar for barn først, eventuelt samtidig?
Eventuelt hvor lang tid tok det før den andre parten var klar, hvis man ikke var klare samtidig?
Hvor gammel var du da du ble klar?
Hvor gammel var han da han ble klar?
- Jeg skjønner at en del ikke var "klare for å prøve" da det skjedde, siden ikke alle barn er heelt planlagt [;)]
 
Hehe.. Jeg tror ikke jeg er helt klar for barn enda, men begynner å få veldig lyst, å sniker en del her inne, og snur meg halvveis etter pene gravide mager og babyer i vogn på gata. Men kjæresten er hvert fall ikke klar, og noen ganger sier han sånn; "Jeg skal hvert fall ikke ha barn på 10 år." [&:] Og da lurer jeg litt på om dette forhåpentligvis endrer seg før det har gått 10 år, og kanskje er litt sånn fordi han er ung (21 år).
 
Hilsen bv-sniker Soljenta! [:)]
 
 
 
han var vell 26 når jeg ble gravid og jeg var 18.
han hadde hatt lyst på barn lenge tror jeg.
lenge før vi ble sammen.
 og jeg hadde lyst på barn ei go stund før jeg ble gravid.
1-2 mnd av pillene så var lilleskatten i magen til mamma<3
 
Var klar sånn ved 28-29.
Mannen var ikke helt klar, vi diskuterte timing en del.
Etter et år eller så ble han også klar (trodde vi) og vi satte i gang prøving da vi var 30.
Testet positivt 4 dager før 31 års dagen min. [;)]

To år senere er vi separert, og det er først nå han har bestemt seg for at han vil ha samvær med junior.
Vi var sammen 6 år før vi ble gravide, gift i 1.

Med andre ord: Det kommer aldri et "perfekt" øyeblikk, det hjelper ikke om du venter, om du er gift, har vært sammen i evigheter osv. [;)]
 
ORIGINAL: Minerva

Var klar sånn ved 28-29.
Mannen var ikke helt klar, vi diskuterte timing en del.
Etter et år eller så ble han også klar (trodde vi) og vi satte i gang prøving da vi var 30.
Testet positivt 4 dager før 31 års dagen min. [;)]

To år senere er vi separert, og det er først nå han har bestemt seg for at han vil ha samvær med junior.
Vi var sammen 6 år før vi ble gravide, gift i 1.

Med andre ord: Det kommer aldri et "perfekt" øyeblikk, det hjelper ikke om du venter, om du er gift, har vært sammen i evigheter osv. [;)]



så fint sagt:)
rart at folk tror at så lenge man har vært sammen 10 år før man gifter seg og får barn,
 så er det større sjangse for at man er sammen for altid.
det tror jeg nemmelig ikke noe på.
var sammen i 5 mnd før jeg ble gravid.
nå har vi vært ''kjærester'' i 2 år og er allerede gift og har ei jente på 10 mnd:)
vet vi har like god sjangse som alle andre:)
 
ORIGINAL: ~Maddy~

man blir aldri klar for barn,det bare kommer[;)][:D] kjør på![;)]

 
Hehehe.. Joa, forsåvidt er jeg vel enig med deg i at man aldri blir klar, men fant ikke et bedre ord for det. Jeg har ikke noe ønske om å slutte på p-pillene før kjæresten har i alle fall litt lyst, tror ikke det ideelle er å presse han til barn. [:)] MEN når unnskyldningene hans begynner å gå på kun små-pill da skal jeg si ifra at små-hindringer vil det alltid være, for øyeblikket er det mer den store lyst-ikkelyst følelsen jeg venter på at skal forandre seg litt hos han.
 
Man er aldri klar for barn,sier jeg også...
Vi trodde vi var det,men tenker nå i ettertid at det var vi absolutt ikke...
Vi var altfor unge og hadde ikke snøring på hva det innebar..
Ikke snøring i det hele tatt.
 
Takk maryjoleen, minerva, bdancer og gullunger nr. 2 for at dere ville gi meg deres svar! [:)] 
Og visdomsord!!! Hihi.. Er nok veldig sant at det ikke finnes det perfekte øyeblikk.
Veldig godt å se at selv om man var "klar" på litt ulike tidspunkt så gikk det seg til.
 
(Og bdancer - takk for at du tror det vil gå fortere enn 10 år.. hehehe..)
 
Og Gullungen nr 2 - jeg kondolerer så mye for tapet av Noah, huff..[:(]
 
ORIGINAL: ¤Kine¤

Man er aldri klar for barn,sier jeg også...
Vi trodde vi var det,men tenker nå i ettertid at det var vi absolutt ikke...
Vi var altfor unge og hadde ikke snøring på hva det innebar..
Ikke snøring i det hele tatt.


 
Signerer dette, men jeg tror ikke man har snøring på hva det innebærer om man er 18 eller 40!
 
 
Vi begynte å snakke om barn da da vi var 18 og 19...
Og var ganske så enige...Og vi fikk vår første da vi var 19 og 20![;)]
 
ORIGINAL: GalneSara

ORIGINAL: ¤Kine¤

Man er aldri klar for barn,sier jeg også...
Vi trodde vi var det,men tenker nå i ettertid at det var vi absolutt ikke...
Vi var altfor unge og hadde ikke snøring på hva det innebar..
Ikke snøring i det hele tatt.



Signerer dette, men jeg tror ikke man har snøring på hva det innebærer om man er 18 eller 40!



Nei,det er jo sant..
Men det jeg mente var at vi trodde vi var klare for det og at vi visste at vi var klare osv...
Men det var vi ikke...
Vi gikk ikke å ønska å bli gravid liksom,vi tenkte på det som om noe som KUNNE skje...
Vi var jo heelt på bærtur..
 
jeg var klar når jeg var 20. Men da passet det på ingen måte, siden jeg var langtidssyk. da håpte vi bare på bedring, og når den kom (når jeg var 21) var både jeg og han klar. Jeg ble nok klar litt før han (ettpar mnd)

Detetter fikk jeg en periode etter en SA hvor jeg ikke viste om jeg var klar, syntes det var veldig skummelt osv.
Da var det han som lengtet og måtte roe meg ned, osv.. Da var han veldig klar, mens jeg hadde lettere panikk om jeg så barnevogn eller babymage!

Jeg er forresten snart 22 og han er 27.
Vi har vært sammen i ca 4 år..
 
jeg var sammen med pappen til mathilde i 2 år,da ble jeg gravid som 16 åring, vi anket masse begge to men vi ble vell bare mer å mer klar[:D] hadde ikke noen annet valg[8D] i dag er jeg 19 og han 23, å vi "planla" att jeg skulle slutte på pillen å se hva som skjedde[:D] neste mens kom ikke å da va da ganske jubel fra han[;)] ble ganske klar han etter millo[;)] he he
 
ORIGINAL: Soljenta86

Jeg har et par spørsmål om det å være klar for å prøve å lage barn[:D]:

Var det du eller mannen din som var klar for barn først, eventuelt samtidig? var vell jeg som tok det opp, han er 8 år eldre en meg så tror han tenkte litt mer gjennom valget sitt.
Eventuelt hvor lang tid tok det før den andre parten var klar, hvis man ikke var klare samtidig?
Hvor gammel var du da du ble klar? er nå 20, angrer ikke i det hele tatt på å ha fått unge, men kjenner at jeg kunne venta litt til...var i sjokk å gråt da jeg fant ut at jeg var gravid selv om jeg ikke gikk på noe prevansjon...vill egentli si det var dumt av meg, men ville ikke gjort noe annerledes om jeg skulle gjort det om igjenn.
Hvor gammel var han da han ble klar? han var 27 da vi fikk, tror han var klar...
- Jeg skjønner at en del ikke var "klare for å prøve" da det skjedde, siden ikke alle barn er heelt planlagt [;)]

Hehe.. Jeg tror ikke jeg er helt klar for barn enda, men begynner å få veldig lyst, å sniker en del her inne, og snur meg halvveis etter pene gravide mager og babyer i vogn på gata. Men kjæresten er hvert fall ikke klar, og noen ganger sier han sånn; "Jeg skal hvert fall ikke ha barn på 10 år." [&:] Og da lurer jeg litt på om dette forhåpentligvis endrer seg før det har gått 10 år, og kanskje er litt sånn fordi han er ung (21 år).

Hilsen bv-sniker Soljenta! [:)]


 
ORIGINAL: ¤Kine¤

ORIGINAL: GalneSara

ORIGINAL: ¤Kine¤

Man er aldri klar for barn,sier jeg også...
Vi trodde vi var det,men tenker nå i ettertid at det var vi absolutt ikke...
Vi var altfor unge og hadde ikke snøring på hva det innebar..
Ikke snøring i det hele tatt.



Signerer dette, men jeg tror ikke man har snøring på hva det innebærer om man er 18 eller 40!



Nei,det er jo sant..
Men det jeg mente var at vi trodde vi var klare for det og at vi visste at vi var klare osv...
Men det var vi ikke...
Vi gikk ikke å ønska å bli gravid liksom,vi tenkte på det som om noe som KUNNE skje...
Vi var jo heelt på bærtur..


 
Hihi.. Det kan nok være mulig at man ikke har snøring, men jeg har nok hatt en spesiell interesse for barn helt fra jeg var 10 - 12 år selv (og altså var vel egentlig barn selv.. [;)]) SÅ jeg har så mye erfaring med barn som det er mulig å få uten å være mor selv, så akkurat det er jeg ikke sånn engstelig for. Tror jeg har vokst en del fra jeg var 10 - 12 til nå (jeg er 22), men tror kanskje det er typen som trenger mest tilpasning til barn sånn sett. Og tror som GalneSara sier, man har ikke snøring uansett om man er 18 eller 40. Hehe.. Har jobbet i barnehage, sittet ekstreme mengder barnevakt, har stor familie - så automatisk i selskaper, ferier osv. så ordner jeg masse for ungene. Vet at ikke man vet hvordan det er å være mor, selv om man låner barn hele tiden, men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å komme så nærme følelsen som mulig! [:)]
 
vi ble "litt plutselig " gravide etter bare noen mnd, hadde ikke planlagt noen fremtid sammen eller noe. så sånn sett var vi ikke akkurat helt klare...
 
selv så følte jeg meg klar...var 27 år, ferdig utdannet og med fast jobb. og har alltid hatt lyst på barn. visste at om det ikke ville funke med bf, så ville jeg uansett klare meg.
 
men det funket heldigvis, og nr to var godt planlagt![:)]
 
ORIGINAL: ¤Kine¤

Nei,det er jo sant..
Men det jeg mente var at vi trodde vi var klare for det og at vi visste at vi var klare osv...
Men det var vi ikke...
Vi gikk ikke å ønska å bli gravid liksom,vi tenkte på det som om noe som KUNNE skje...
Vi var jo heelt på bærtur..


 
Samme med oss. Bare at vi hadde vel mer eller mindre planlagt å bli gravide, men så skjedde det mye fortere enn vi hadde tenkt.
Og det var rett og slett et stort sjokk å bli foreldre, enda så mye vi gleda oss da jeg fant ut at jeg var gravid. Man klarer bare ikke å forberede seg på følelsene og ansvaret som følger med det å få barn. Men han er selvfølgelig det beste som har hendt oss!!
 
Jeg har igrunn aldri hatt lyst på barn men så kom jeg til et punkt der jeg fikk litt panikk[:)] Ville ikke bli gammel alene..
Men jeg ble 34 år da..hehe
 
Back
Topp