Ikke for å kaste salt i såret...

[Lilletrillee]

Alt så bra ut i mitt svangerskap, tidlig ul i uke 10 for å fastslå hvor langt jeg var på vei . Hadde en til ul i uke 17 privat for bf skulle få være med og oul i slutten av uke 19. Alt var fint på alle , babyen var litt liten på oul men forsatt helt normalt og ikke noe bekymringsverdig med tanke på jeg har små barn fra før av. Fikk vekstkontroll pga jeg hadde svangerskapsforgiftning med første barnet mitt . Da jeg kom uke 24+2 var hjertet stoppet og fostervannet var forsvunnet. Har ikke merket noe til lekkasje av fostervann og hjertelyden var fin hos jm i mellom disse ultralydene. Kjente ikke så mye liv i svangerskapet men fikk beskjed om at det var pga morkaken lå foran og siste ul lå hun slik hun sparka innover. Håper obduksjonen gir noen svar, men det gjenstår å se

 

[Lexi1987]

Alt så bra ut, var til og med på 3 ultralyder. (To tidlige pga var for tidlig å sjekke nakkefold osv første gangen) ordinær ultralyd var alt bra. Men plutselig døde baby i uke 22, og de fant heller ingen årsak verken i morkaka eller hos baby under obduksjon. Så bare max uflaks.

 

[Fru potet]

Alt så bra ut hele veien. 10% over på vekstkurven siste halvdel av svangerskapet, meb det er jo forsåvidt er godt tegn. Bra med bevegelse, god hjertelyd. Døde under fødsel av surstoffmangel grunnet masse blodpropper i morkaken og hyoercoilet navlesnor(som en telefonledning). Tok mange ultralyder, 3d ultralyd og fler ctg'r.

 

[ing35]

Alt var normalt hos meg også. Jeg ble gravid rett etter en tidlig spontanabort og ble henvist tidlig ul i uke 10 for å fastslå svangerskapslengde. Deretter fikk jeg KUB-test med ultralyd i uke 12 pga alder. Alt var helt fint her også. I uke 16 fikk jeg småblødninger og smerter i mage og korsrygg. Dro til fastlegen som ikke fant hjertelyd med doppleren. Jeg tok det ikke så tungt, for det var relativt tidlig og jeg visste at morkaken lå foran. Jeg fikk komme på UL på sykehuset neste dag, og da så alt fint ut, men de målte babyen til 14+4, altså en uke «for liten» og jeg syntes babyen bevegde seg litt lite, men gynekologen mente alt så fint ut.

I uke 19 var det tid for ordinær UL. Jeg hadde i tiden før merket at magen ikke hadde vokst så mye. Jeg hadde magesmerter, og denne morgenen kjentes det også ut som at magen var blitt mindre. På sykehuset fant de ingen hjerteaktivitet, ingenting fostervann og målene var fortsatt bare tilsvarende 14+4. Jeg fikk mifegyne, reiste hjem og ble satt i gang på sykehuset to dager senere.

Vi har ikke fått svar på alle prøver enda, så jeg vet ikke helt hva som gikk galt. En ting jeg har tenkt veldig mye på er at jeg var så dårlig i dette svangerskapet. Fryktelig dårlig, og det ga seg ikke i 2. trimester, det varte helt til alt var over. Kanskje har det hatt en sammenheng, kanskje ikke. Jeg har et barn fra før, han var født til termin i 2017, normal og frisk, men med lav fødselsvekt. Den gang hadde jeg GBS, men det ble ikke påvist i dette svangerskapet hvor jeg mistet.

 

[Mamima]

Den første gangen vi måtte ta senabort så de avvik på ul I uke 13. Ble sendt til riksen å fikk tatt fostervannsprøve som bekreftet trisomi 13, ikke forenlig med liv. Vi var ikke bærere selv så tenkte det umulig kunne skje igjen.

Andre gang vi måtte ta senabort nesten nøyaktig 2år senere var alt bra på ul I uke 13, normal hjertelyd i uke 17, men ingen hjerteslag på oul I uke 20. Vi venter fortsatt på obduksjonsrapporten, men legen sa det kunne se ut som enda et kromosomavvik da ørene så ut til å sitte litt lavt.

 

[Kinakål]

Unnskyld om dette støter noen, det er absolutt ikke hensikten med innlegget, men heller å få ta del i erfaringene. Jeg vet selv med mine 8 SA og MA'er bak meg, at det å få dele dette med andre å rådføre de hjelper meg.

Det jeg lurer på er, dere som har mistet etter uke 12. Har dette vært i utgangspunktet friske svangerskap der alt plutselig snudde? Var dere på tidlig ul? Eller så dere tidlig at noe ikke stemte?

Klem [emoji173]

Vi tok både NIPT og mange ultralyder, alt var helt fint. Vi var på ultralyd dagen før vi mistet han, da var alt fint.
Jeg hadde mye blødninger og kynnere, men det feilte ikke babyen noe som vi vet om.
Vannet gikk bare plutselig hjemme, og da vi kom på sykehuset var han død i magen.
Vi valgte obduksjon, pluss at de tok prøver av meg og morkaken.

 

[Kinakål]

Den første gangen vi måtte ta senabort så de avvik på ul I uke 13. Ble sendt til riksen å fikk tatt fostervannsprøve som bekreftet trisomi 13, ikke forenlig med liv. Vi var ikke bærere selv så tenkte det umulig kunne skje igjen.

Andre gang vi måtte ta senabort nesten nøyaktig 2år senere var alt bra på ul I uke 13, normal hjertelyd i uke 17, men ingen hjerteslag på oul I uke 20. Vi venter fortsatt på obduksjonsrapporten, men legen sa det kunne se ut som enda et kromosomavvik da ørene så ut til å sitte litt lavt.

Så ufattelig, hjerteskjærende grusomt å gå gjennom dette to ganger!

 

[Svartsol]

Jeg var nylig akkurat 17 uker på vei. Hadde hatt tul i uke 13 en gang. Alt bra. NIPT-test var negativ. Fikk en blødning søndag kveld. Ultralyd mandag norgen viste et foster som døde i uke 14. Det eneste jeg kan tenke meg som et tegn, må være at jeg plutselig følte meg så fresh og i god form. På den andre siden føler mange det i 2. timester. Jeg sa nei til obduksjon og blodprøver siden jeg føler på skyld, og orket ikke tanken på at blodprøvene skulle vise at dette var "min feil", altså at jeg hadde en infeksjon eller en sykdom. Sikkert ikke lurt, og jeg vet jeg ikke skal tenke sånn, men gjør det likevel.

 

[Licath]

Jeg var nylig akkurat 17 uker på vei. Hadde hatt tul i uke 13 en gang. Alt bra. NIPT-test var negativ. Fikk en blødning søndag kveld. Ultralyd mandag norgen viste et foster som døde i uke 14. Det eneste jeg kan tenke meg som et tegn, må være at jeg plutselig følte meg så fresh og i god form. På den andre siden føler mange det i 2. timester. Jeg sa nei til obduksjon og blodprøver siden jeg føler på skyld, og orket ikke tanken på at blodprøvene skulle vise at dette var "min feil", altså at jeg hadde en infeksjon eller en sykdom. Sikkert ikke lurt, og jeg vet jeg ikke skal tenke sånn, men gjør det likevel.

Det er jo veldig vanlig når man tipper inn i 2. trimester å føle seg bedre.
Jeg forstår tanken med å føle skyld og jeg jobber enda med tanken selv. Men jeg sier som alle sier til meg. det er ikke din skyld, mest sannsynlig ingenting du kunne gjort og hdde det vært noe så hadde du ikke den kunnskapen. Det er helt grusomt å føle at man er skyldig i sitt barns død.

 

[Kinakål]

Jeg var nylig akkurat 17 uker på vei. Hadde hatt tul i uke 13 en gang. Alt bra. NIPT-test var negativ. Fikk en blødning søndag kveld. Ultralyd mandag norgen viste et foster som døde i uke 14. Det eneste jeg kan tenke meg som et tegn, må være at jeg plutselig følte meg så fresh og i god form. På den andre siden føler mange det i 2. timester. Jeg sa nei til obduksjon og blodprøver siden jeg føler på skyld, og orket ikke tanken på at blodprøvene skulle vise at dette var "min feil", altså at jeg hadde en infeksjon eller en sykdom. Sikkert ikke lurt, og jeg vet jeg ikke skal tenke sånn, men gjør det likevel.

Jeg forstår tankene dine veldig godt. Jeg ønsket egentlig ikke obduksjon på gutten vår, av samme grunn. Jeg var (og er) redd for at det var meg og min kropp som var årsaken. Jeg føler meg helt sikker på at de ikke kommer til å finne noe galt med ham, NIPT og alle UL var helt fine. Men samboeren min ønsket obduksjon sterkt, så vi valgte det. Vi får ikke svar før ca august.

At formen bedrer seg i andre trimester er veldig vanlig. Det er vanskelig, dette her, å vite hva som er normalt og ikke. Ofte merker man ikke at noe er galt heller. :/

 

[Svartsol]

Jeg forstår tankene dine veldig godt. Jeg ønsket egentlig ikke obduksjon på gutten vår, av samme grunn. Jeg var (og er) redd for at det var meg og min kropp som var årsaken. Jeg føler meg helt sikker på at de ikke kommer til å finne noe galt med ham, NIPT og alle UL var helt fine. Men samboeren min ønsket obduksjon sterkt, så vi valgte det. Vi får ikke svar før ca august.

At formen bedrer seg i andre trimester er veldig vanlig. Det er vanskelig, dette her, å vite hva som er normalt og ikke. Ofte merker man ikke at noe er galt heller. :/

Ja, jeg var også sterkt påvirket av morfin da jeg ble forespurt obduksjon,og samboer bar i sjokk. Jeg finner i etterkant et langt skriv om hvor lurt det er med obduksjon. Det ble ikke lest. Nå som jeg har det litt mer på avstand,så tenker jeg ikke mer st det var "min skyld". Og jeg må bare akseptere at vi sa nei til obduksjon.

Det er vondt å lese at du også tenker at det var din "feil". Veldig ofte finner man ikke it hva som skjedde, og noen ganger var det uflaks.

 

[Svartsol]

Det er jo veldig vanlig når man tipper inn i 2. trimester å føle seg bedre.
Jeg forstår tanken med å føle skyld og jeg jobber enda med tanken selv. Men jeg sier som alle sier til meg. det er ikke din skyld, mest sannsynlig ingenting du kunne gjort og hdde det vært noe så hadde du ikke den kunnskapen. Det er helt grusomt å føle at man er skyldig i sitt barns død.

Ja, det er fælt. Vi burde nok høre på "alle" her. Det er ikke vår skyld.

 

[Kinakål]

Ja, jeg var også sterkt påvirket av morfin da jeg ble forespurt obduksjon,og samboer bar i sjokk. Jeg finner i etterkant et langt skriv om hvor lurt det er med obduksjon. Det ble ikke lest. Nå som jeg har det litt mer på avstand,så tenker jeg ikke mer st det var "min skyld". Og jeg må bare akseptere at vi sa nei til obduksjon.

Det er vondt å lese at du også tenker at det var din "feil". Veldig ofte finner man ikke it hva som skjedde, og noen ganger var det uflaks.

Fikk dere så kort betenkningstid?
Dessverre kan man ikke gjøre annet enn å forsøke å akseptere valgene man tok i en helt grusom situasjon.

 

[Svartsol]

Fikk dere så kort betenkningstid?
Dessverre kan man ikke gjøre annet enn å forsøke å akseptere valgene man tok i en helt grusom situasjon.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg ville jo bare bli ferdig med alt, så fort som mulig, så det virket sikkert som om jeg forstod hva jeg valgte. Men jeg har fått vite at jeg får ekstra oopfølging neste svangerskap (om jeg er så heldig å bli gravid igjen), så da skal jeg sørge for at livmorhals blir sjekket og at jeg blir undersøkt for dem man kan undersøke innenfor rimelighetens grenser. Får også ultralyd i uke 8, uten at jeg helt ser vitsen med det da barnet døde rett etter TUL i uke 13+5, men jeg regner med de ønsker å oppdage noe tidligst mulig hvis det er noe å oppdage.

 

[Kinakål]

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg ville jo bare bli ferdig med alt, så fort som mulig, så det virket sikkert som om jeg forstod hva jeg valgte. Men jeg har fått vite at jeg får ekstra oopfølging neste svangerskap (om jeg er så heldig å bli gravid igjen), så da skal jeg sørge for at livmorhals blir sjekket og at jeg blir undersøkt for dem man kan undersøke innenfor rimelighetens grenser. Får også ultralyd i uke 8, uten at jeg helt ser vitsen med det da barnet døde rett etter TUL i uke 13+5, men jeg regner med de ønsker å oppdage noe tidligst mulig hvis det er noe å oppdage.

All ekstra oppfølging er bra, tenker jeg.

 

[Mekanikerfrue]

Ultralyd uke 11 og uke 14 viste ikke noe galt
Hun hadde stoppet å vokse i uke 15 men det ble ikke oppdaget før 18+0 da hun sluttet å bevege seg. Da ble det oppdaget att hun ikke hadde vokst samt væske i buk og nakke, Ingen urin i urinblæren. Nakkefold var normal på de to UL. Nipt negativ

Mulig hjerte og nyresvikt.

 

[Lille my.]

Jeg har 3 sa og 1 ma. Bak meg.
Mine tre første svangerskap endte før uke 12.
Uke 5.6 og 8. Jeg fikk aldri vite hvorfor. Jeg fødte 2 friske barn etterpå. Men ble nøye fulgt opp. Den ene baby va det masse blødning med.
Baby nummer 6 startet problemene tidlig med. Allerede uke 5.ble blødninger og sykmeldt helt til uke 16. Hadde noen ul. Men ungen ble funnet død uke 16 på ul. Gyn mente ungen hadde vært død 3 uker alt.
Ble sendt på sykehus. Og fødte et dødt barn. Har blitt utredet i ettertid. Ingenting galt med meg. Livet ble bare sånn

 

[Ladyb]

Startet med blødning i uke 5. Fikk derfor ta blodprøve for å måle hcg. Den steg minimalt, så fikk komme inn for sjekk. Legen fant hjerteslag og alt tilsa at jeg var 6+2. Blødningene fortsatte, tok hcg måling i uke 10. Da var den på 10500, legen reagerte ikke på det. Blødningene gav seg. Hadde fått TUL når jeg var 13+5, ble satt tilbake 2 uker. Noe som var umulig, for jeg fikk positiv test den dagen. Prøvde å protestere, men følte meg ikke hørt på bekymringene.
Fikk akutte smerter og liten blødning i uke 16. Reiste på legevakten, og fikk antibiotika for nyrebekkenbetennelse. Babyen ble ikke sjekket, ble bare sendt hjem. Så bestilte privat ultralyd dagen etter. Da hadde dessverre hjertet sluttet å slå.

I ettpåklokskap ser jeg jo flere tegn på at alt ikke var som det skulle. Men etter flere forsikringer fra helsepersonell, så prøvde jeg å fokusere på at det kom til å gå bra. Burde nok ha stolt mer på egen magefølelse.

 

[Rullepølsa]

Alt var supert hele veien fra start til slutt, før alt bare brått snudde. Hun døde i uke 40+. Valgte obduksjon etter anbefalninger. Ble og tatt masse prøver av meg. Og fostervannsprøver. Og hadde nipt test i tilegg pga jeg hadde krav på det. De fante absolutt ingenting galt, verken med meg, eller jenta vår.. absolutt alt var som det skulle. Perfekt morkake, perfekt jente. Krybbedød i mors liv kalte de det. Hun er gravlagt i kirken rett ved oss. Så gå avstand heldigvis. Så nært, men likevel så fjernt.