ikke egene barn

tippetue

tippetue

Forumet er livet
jeg lurte på om noen andre der ute har det som meg..kjæresten min har ei datter på snart 3 år,hun er kjempe skjønn.fælt å si det men jeg blir litt sjalu når han sitter med henne på fanget å koser...har så lyst på en som er min/våres..for hu har jo allerede en mamma...men tror ikke kjæresten helt skjønner det.
noen tips??
tickeren er dere for lykke..lov å håpe[8|]
 
Sitter ikke i samme tivasjon som deg, men vil ønske deg lykke til i prøvingen...snart sitter dere nok med et lite nurk som DU er mamma til!!!
Forstår at du føler sjalusi, kanskje ikke direkte mot barnet men heller kanskje mot sivasjonen. Har hørt flere som sier at de blir litt sjalu når de førs er gravide også, fordi mannen har jo gått igjennom alt dette før, med en annen.
Men jeg tror det er viktig at man fokuserer på sitvasjonen her og nå og ikke hva som var!!!!

Masse lykke til med prøvingen!
 
tusen takk.....ja jeg krysser fingrene...gleder meg for han er en fantastiks far..hatt henne alene siden hun var noen mnd..moren gå direkte F....!
 
jeg VAR i din situasjon...min samboer har ei datter på 3 år fra før...men vi snakket aldri om å få egne barn, eneste han sa hele tiden var at han var ferdig med barn han hadde ei å det holdt...det synes jeg var frytelig egoistisk å tenke pga jeg ikke hadde noen fra før å ville jo antagelig ha barn senere...da jeg ble gravid uten at det var helt planlagt var jeg små nervøs for å fortelle han det...men han taklet det veldi veldi bra og nå er han jo helt småtussete og gleder seg sånn til barnet VÅRT blir født...det at det blir en gutt i tillegg var vel ganske så stas...jeg tror oxo din kjærste vil glede seg over nyheten om dere skule bli gravide...men nå er det på en måte ikke en realitet og derfoir sikkert vankelig for han å sette seg inn i det...men allikevel...stå på du...han kommer ALDRI til å angre:)
 
fint å høre det ikke bare er jeg som har det sånn...vi har jo å jent ungen 100% så for han er det mer enn nok,selvom det er jeg som er mest med henne å gjøre..håper jeg snart kan glede meg til å få et barn.
 
Er det ikke litt rart å invistere så mye tid med et barn du ikke har noen "rettigheter" til. Har hørt at kvinner og menn har fått en virkeli knekk etter slike forhold ender. For man klarer jo ikke la være å bli glad i desse barna, -og så mister man de helt...

Bare lurer jeg[&:]
 
man blir veldig glad i dem,som sine egene,hvis jeg viste hvordan det er å han en egen da..men men....jeg er så mye med datteren hans fordi han jobber så langt fra hjemme,så jeg har sagt det er greit å kjøre å hente henne i barnehagen..men sliter på...for kjæresten drar halv 7 å kommer ikke hjem føre halv 6 6 på kvelden da er jeg sliten etter jobb..å får kjeft for de jeg har hatt en liten krangel med dattera..som er så typisk 3 år som overhode mulig..hihi..hun skal ha viljen sin hele tiden..pappas jente vettu...men er så glad i kjæresten min så jeg ofrer min "fri tid" til datteren hans...sagt at det hadde vært deilig om noen andre å kunne hentet henne noen ganger..men føler meg så fæl da...skal ikke være lett vet jeg...men hadde det blitt slutt hadde jeg selvsagt savnet lille Celine
 
jeg er mer mor for henne enn det den biologiske moren er...hun har sagt fra seg ansvaret for henne..men hun ser henne annen hver helg...eller når det passer for henne..men jentungen er hos henne så "hjernevasker" hu jenta..virker som hu sier stygge ting om meg...sier ting som at du er ikke mamma`n min...du er ikke glad i meg...hver gang hu har vært hos moren er hun helt umulig...selv etter bare en dag...men håper kjæresten å snart kan skjønne at men må ha litt små krangler med barn..å det værste er at han belærer meg om barneoppdragelse..har nå selv jobbet i barnehage i ca 4år så kan litt om barn..hihi..men men
 
Mannen min har en datter. Hun var 3 år da vi ble sammen. Jeg ble ikke sjalu på at brukte tid på henne, syntes bare det var bra [:)] Hun er helt herlig og jeg er utrolig glad i henne. Hun kaller meg for mamma (noe hun har gjort helt av seg selv) og stefaren for pappa. Begge familiene vil at hun skal ha det bra, og vi legger vekt på hvor heldig hun er som har to pappaer og to mammaer som er utrolig glad i henne.
Ta tiden til hjelp [:)]
 
Hei! Min samboer har 2 barn. når jeg kom inn i det så var de 2 og 6 år. Jeg var veldig usikker i starten, men regnet med at det ville gå seg til...

Har det gått seg til? joda litt, men desverre så kjenner jeg at jeg selv distanserer meg en del fra ungene og er til tider sure på dem. Dette skyldes nok faktum at jeg ikke blir gravid, de har en spik spenna gal mor som skjeller oss ut når hu finner det for godt så jeg orker ikke gjøre noe som helst som kan få hu til å gjøre det, og så er de til tider vanskelige å ha med å gjøre. De er frekke og uoppdragne til tider... (men det er vel sånn gutter er)

Men over til noe anna... De er i bunn og grunn egentlig gode. I begynnelsen blei jeg nok litt sjalu når han kosa og dulla og sånn, i dag bare irriterer det meg litt fordi han ikk klarer å si i fra ordentlig når det er noe galt, han fortsetter å dulle helt til han sprekker eller jeg sprekker. Jeg skjønte jo fort at jeg betydde veldig mye for han. I dag får han så mye tid med ungene han vil fra min side fordi jeg vet at det trenger han. Jeg bryr meg ikke...

Han ville i utgangspunktet ikke ha barn med meg fordi han sa han var ferdig med det. Når jeg slutta på prev så var vi forsiktige en stund, men så blei vi mer og mer uforsiktige. han ville ikke innrømme at han ønska barn med meg, men sa at han hadde vel ikke hatt ubeskytta sex med meg hvis han ikke ønska det... Så blei jeg gravid og etter SA da så blei han oppsatt på det han å... Så vi gleder oss begge to til at guttene skal få en stebror/søster! Hvis den kommer
 
ja moren til jenta er [ gal...hu klikket fordi jeg hadde klippet henne...hun tror hu skal ha noe [ si..men hun har sagt fra seg den retten helt frivillig..for du hun ikke hadde tid til jenta [ ikke r[d*men r[d til fest [ fyll hver helg(...men h[per ting hjelper seg med ting...f;ler jeg hele tiden blir ned prioritert..han ville jeg skulle slutte p[ pilla for en stund siden s[ jeg gjorde det....men pluttselig merket jeg han unngikk meg..s[ hadde han funnet ut at han ikke ville ha unge enda alikevel...skal ikke va're lett..men men...h[per jo at lille trulte kan f[ en s;ater eller bror...hadde vaffal hatt veldig godt av det!![;)]kjempe koselig at jeg f[r s[ mye fine svar tilbake..har virkelig hjulpet meg...ikke det letteste [ prate om til andre..stor takk
 
Nei dette er et sårt problem hos mange desverre! Men det er godt å vite at det er mange med de problemene der her inne hvos vi kan dele erfaringer og sorger...

Vi har ungene nå denne helga, neste helg og forrige helg. Jeg trur jeg kommer til å fly på veggene før den tid er over... Jeg skal mildt sagt si at jeg er ganske drittlei dem...
 
JA HATT NOEN SÅNNE HELGER JEG Å.(men vi har henne hverdag å da)..I DAG FX..HOLDT HU PÅ I 2 TIMER FORDI HUN IKKE VILLE LEGGE SEG..BARE HYLER..SKULLE TRO VI DERV BARNEMISSHANDLING...KJENNER DET ER VANSKELIG Å BEHOLDE ROEN I MEG DA...DEN ENESTE MÅTEN JEG VET Å VÆRE MED SMÅ BARN ER JO FRA JOBBEN...IKKE FÅTT MULIGHETEN TIL Å VENNE MEG GRADEVIS TIL Å HA EN SNART 3ÅRING I HUSET...KJENNER JEG MÅ TELLE MANGE GANGER..FOR TÅLMODIGHETEN MIN BLIR HELT BORTE MED HENNE NOEN GANGER..MENS FAREN BARE DULLER Å GIR HENNE DET HU VIL HA......IIIIIIIKK!!!!!!hihi....håper det endrer seg når jeg engang får en selv...[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp