Heiii.
Jeg har navnet i diverse tråder at jeg er innlagt, men kanskje greit med en egen tråd om jeg skal oppdatere dere.
Bakgrunn her er at jeg er hos jordmor på tirsdag denne uka, og pga høyt blodtrykk + nivå 1 med eggehvite i urinen, så ble jeg sendt til svangerskapspoliklinikken for sjekk. Satt der i flere timer. Nivå på urinen steg til nivå 3, blodtrykket var litt bedre, men fortsatt høyt. Ellers så det fint ut med babyen. Masse liv og bevegelse.
Legen sykemeldte meg 100% ut uka. Jeg skulle gå ut i permisjon denne helga uansett. Og så hadde jeg allerede avtale om vekstkontroll på torsdag, så da skulle jeg likevel komme tilbake da.
Torsdag kom, og jeg dro på vekstkontroll. Det var fint med lille nurket, men hun hadde begynt å henge litt etter. -6% mot +7% i uke 31. Det skal sies at de har en feilmargin på 10% på slutten, og den kan jo gå begge veier... Blodtrykk og urinprøve viste høye tall fortsatt, og legen la meg inn direkte til observasjon, og siden jeg var 37+0 på fredag, så kunne det hende at de ville sette meg igang hvis blodtrykket og alt ikke roet seg.
Jeg var veldig frustrert utover dagen og kvelden på torsdag. Mannen fikk ikke komme hit, jeg hadde ikke lader til mobilen (det ordnet seg heldigvis), rommet var altfor lyst, og jeg er fryktelig lyssensitiv, i tillegg til at jeg hadde sovet lite og dårlig. Og jeg fikk ikke snakket med lege og dermed fikk jeg heller ingen info før klokka var 20.30. Det ble endel tårer den første dagen, altså...
Heldigvis fikk mannen levere ting til meg nede i inngangen, selv om jeg ikke fikk møte han og ta imot. Jeg fikk nystekte, fylte horn, toalettsaker og klær. Den dusjen var etterlengtet...
Igår fikk jeg satt inn ballong for modning, i 13-tida. Den ramla ut etter ca 12 timer, så nå venter jeg egentlig bare på modningspille.
Magen har strammet ganske mye det siste halve døgnet, men ingenting som ligner rier ennå.
Spent på fortsettelsen. Hvor lang tid det vil ta, og hvordan det blir å møte lille vidunderet. Er det faktisk jente, eller har vi blitt lurt?
Rekker mannen fram i tide?
Mange spørsmål og mye spenning. Og enda mer hjemlengsel.
Jeg har navnet i diverse tråder at jeg er innlagt, men kanskje greit med en egen tråd om jeg skal oppdatere dere.
Bakgrunn her er at jeg er hos jordmor på tirsdag denne uka, og pga høyt blodtrykk + nivå 1 med eggehvite i urinen, så ble jeg sendt til svangerskapspoliklinikken for sjekk. Satt der i flere timer. Nivå på urinen steg til nivå 3, blodtrykket var litt bedre, men fortsatt høyt. Ellers så det fint ut med babyen. Masse liv og bevegelse.
Legen sykemeldte meg 100% ut uka. Jeg skulle gå ut i permisjon denne helga uansett. Og så hadde jeg allerede avtale om vekstkontroll på torsdag, så da skulle jeg likevel komme tilbake da.
Torsdag kom, og jeg dro på vekstkontroll. Det var fint med lille nurket, men hun hadde begynt å henge litt etter. -6% mot +7% i uke 31. Det skal sies at de har en feilmargin på 10% på slutten, og den kan jo gå begge veier... Blodtrykk og urinprøve viste høye tall fortsatt, og legen la meg inn direkte til observasjon, og siden jeg var 37+0 på fredag, så kunne det hende at de ville sette meg igang hvis blodtrykket og alt ikke roet seg.
Jeg var veldig frustrert utover dagen og kvelden på torsdag. Mannen fikk ikke komme hit, jeg hadde ikke lader til mobilen (det ordnet seg heldigvis), rommet var altfor lyst, og jeg er fryktelig lyssensitiv, i tillegg til at jeg hadde sovet lite og dårlig. Og jeg fikk ikke snakket med lege og dermed fikk jeg heller ingen info før klokka var 20.30. Det ble endel tårer den første dagen, altså...
Heldigvis fikk mannen levere ting til meg nede i inngangen, selv om jeg ikke fikk møte han og ta imot. Jeg fikk nystekte, fylte horn, toalettsaker og klær. Den dusjen var etterlengtet...
Igår fikk jeg satt inn ballong for modning, i 13-tida. Den ramla ut etter ca 12 timer, så nå venter jeg egentlig bare på modningspille.
Magen har strammet ganske mye det siste halve døgnet, men ingenting som ligner rier ennå.
Spent på fortsettelsen. Hvor lang tid det vil ta, og hvordan det blir å møte lille vidunderet. Er det faktisk jente, eller har vi blitt lurt?
Rekker mannen fram i tide?
Mange spørsmål og mye spenning. Og enda mer hjemlengsel.
