Igangsettelse før termin
- Trådstarter Julinis
- Opprettet
...Lykkeliten
Andre møte med forumet
Hei Julinis! Først av alt: jeg mener ikke å skremme deg med det jeg skriver videre, men jeg har lyst til å dele noen betraktninger - så får du bruke dem som du vil. 
Ut fra mine erfaringer tror jeg du vil finne det vanskelig å få til avtale om planlagt igangsettelse med mindre det er klare medisinske grunner for det, og iallefall så tidlig som uke 37. Det har vel litt å gjøre med at igangsettelse er en ganske stor belastning både for mors kropp og babyen; vesentlig større enn ved en naturlig startet fødsel.
Typiske grunner for tidlig igangsettelse er vel f.eks fare for mors/barns liv, vekststagnasjon/reduksjon hos baby eller annet som tilsier at baby ikke har det bra. Svært stor baby kan også være grunnlag for å sette igang tidligere, men baby på estimert 4 kg ved fødsel tror jeg ikke regnes som svært stor.
Ulike sykehus har vel også litt ulik praksis her - bade mht igangsettelse og planlagt keisersnitt som du skrev om I en annen tråd.
Sist graviditet hadde jeg svangerskapsdiabetes, og det sammen med at jeg var godt voksen førstegangsfødende (39 år ved termin) skulle ifølge flere jordmødre jeg har snakket med (inkl min søster som har jobbet som jordmor ved Ahus I 10 år) tilsi at jeg absolutt IKKE burde gå over termin. Min søster fortalte meg at nyere undersøkelser viser at det for såpass gamle førstegangsfødene er en markant økning I dødfødsel etter termin, og hat Ahus derfor har innført at mødre over en viss alder (mener det er 38) automatisk blir satt igang ved termin. Hun var på meg flere ganger fra rett før termin for å få meg til å forlange igangsettelse, men jeg var litt skeptisk, siden jeg hadde hørt at mange som bli igangsatt får utrolig intense fødsler (høyere smerteopplevelse fordi man kan gå rett fra "ingenting" til maks riestyrke, og kroppen rekker da ikke å "henge med" og bygge opp naturlige smertedempende stoffer), og at de ofte også kan dra ut I langdrag, fordi kroppen egentlig ikke er klar.
Endte likevel tilslutt med å be om igangsettelse når jeg passerte 1 uke over termin og det fortsatt ikke var tegn til at noe skulle skje, men da jeg kom til sykehuset jeg skulle føde på (SSK) måtte jeg faktisk KRANGLE meg til det og referere praksisen fra AHUS før de ville gå med på det..
Nå er det helt klart forskjell på igangsatte fødsler, men for min del ble det absolutt ingen dans på roser. Det dro ut i langdrag og endte til slutt med hastekeisersnitt 2 døgn etter at de satte meg igang, pga manglende fremdrift, og etterhvert utslitt mor og stresset baby (jeg kom til 8 cm åpning før det stoppet opp og lå deretter med tilnærmet sammenhengene rier i 8 timer uten noen effekt). Jeg har i ettertid tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet, at min kropp og min baby rett og slett ikke var klar; men jeg har selvfølgelig ingen garanti for at det ikke hadde endt helt på same måte uansett.
Som sagt innledningsvis, så skriver jeg ikke dette for å skremme deg. Jeg skjønner selvfølgelig bekymringen din iforhold til å være alene med 2 små når det starter opp, relativt lang reisevei og samtidig tidligere temmelig raske fødsler hvis jeg husker riktig fra den andre tråden.
Jeg vil bare si at verken igangsettelse eller keisersnitt nødvendigvis er noen enkel løsning det heller....
Leste igår en artikkel om igangsettelse (mener det var her på BV) der flere leger reagerer på at det nå er en kraftig økning i antall iangsatte fødsel (ca 20% blir igangsatt; de fleste mellom dag 7-11 etter termin). Det viser seg visst at det ved igangsetting er en økt risiko for å ende med enten keisersnitt eller med at babyen må hjelpes ut med tang eller vacuum. Mener å huske at det sto det var ca 25% av igangsatte fødsler som endte I hastesnitt og litt over 20% som endte med tang/vakum, men ikke ta de tallene som "fasit". Og jeg vet heller ikke hva det tilsvarende tallet er for fødsler som har startet naturlig.
Når det gjelder keisersnitt, så er vel Norge blant de tryggeste landene å gjennomføre det i, men som med alle operasjoner så er det alltid en risiko med et inngrep; blant annet er det ca dobbelt så stor sjanse for at det skal oppstå en stor blødning. I tillegg vil du trolig bruke vesentlig lenger tid på å komme deg etter fødselen, og vil ikke kunne løfte noe annet enn babyen de første 6 ukene etter fødsel.
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i dine sko, det må være utrolig skummelt og frustrerende. Jeg TROR nok at jeg for min del først ville forsøkt å utforske ALLE muligheter for å skaffe til veie pass til de eldste barna på kort varsel. Og så ville jeg uansett bedt om en samtaletime på sykehuset for å få lagt frem bekymringene dine og gå igjennom de ulike alternativene til løsning sammen med fagfolk.
Lykke til uansett hva du ender med!!!!
:klemmer:
Ut fra mine erfaringer tror jeg du vil finne det vanskelig å få til avtale om planlagt igangsettelse med mindre det er klare medisinske grunner for det, og iallefall så tidlig som uke 37. Det har vel litt å gjøre med at igangsettelse er en ganske stor belastning både for mors kropp og babyen; vesentlig større enn ved en naturlig startet fødsel.
Typiske grunner for tidlig igangsettelse er vel f.eks fare for mors/barns liv, vekststagnasjon/reduksjon hos baby eller annet som tilsier at baby ikke har det bra. Svært stor baby kan også være grunnlag for å sette igang tidligere, men baby på estimert 4 kg ved fødsel tror jeg ikke regnes som svært stor.
Ulike sykehus har vel også litt ulik praksis her - bade mht igangsettelse og planlagt keisersnitt som du skrev om I en annen tråd.
Sist graviditet hadde jeg svangerskapsdiabetes, og det sammen med at jeg var godt voksen førstegangsfødende (39 år ved termin) skulle ifølge flere jordmødre jeg har snakket med (inkl min søster som har jobbet som jordmor ved Ahus I 10 år) tilsi at jeg absolutt IKKE burde gå over termin. Min søster fortalte meg at nyere undersøkelser viser at det for såpass gamle førstegangsfødene er en markant økning I dødfødsel etter termin, og hat Ahus derfor har innført at mødre over en viss alder (mener det er 38) automatisk blir satt igang ved termin. Hun var på meg flere ganger fra rett før termin for å få meg til å forlange igangsettelse, men jeg var litt skeptisk, siden jeg hadde hørt at mange som bli igangsatt får utrolig intense fødsler (høyere smerteopplevelse fordi man kan gå rett fra "ingenting" til maks riestyrke, og kroppen rekker da ikke å "henge med" og bygge opp naturlige smertedempende stoffer), og at de ofte også kan dra ut I langdrag, fordi kroppen egentlig ikke er klar.
Endte likevel tilslutt med å be om igangsettelse når jeg passerte 1 uke over termin og det fortsatt ikke var tegn til at noe skulle skje, men da jeg kom til sykehuset jeg skulle føde på (SSK) måtte jeg faktisk KRANGLE meg til det og referere praksisen fra AHUS før de ville gå med på det..
Nå er det helt klart forskjell på igangsatte fødsler, men for min del ble det absolutt ingen dans på roser. Det dro ut i langdrag og endte til slutt med hastekeisersnitt 2 døgn etter at de satte meg igang, pga manglende fremdrift, og etterhvert utslitt mor og stresset baby (jeg kom til 8 cm åpning før det stoppet opp og lå deretter med tilnærmet sammenhengene rier i 8 timer uten noen effekt). Jeg har i ettertid tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet, at min kropp og min baby rett og slett ikke var klar; men jeg har selvfølgelig ingen garanti for at det ikke hadde endt helt på same måte uansett.
Som sagt innledningsvis, så skriver jeg ikke dette for å skremme deg. Jeg skjønner selvfølgelig bekymringen din iforhold til å være alene med 2 små når det starter opp, relativt lang reisevei og samtidig tidligere temmelig raske fødsler hvis jeg husker riktig fra den andre tråden.
Jeg vil bare si at verken igangsettelse eller keisersnitt nødvendigvis er noen enkel løsning det heller....
Leste igår en artikkel om igangsettelse (mener det var her på BV) der flere leger reagerer på at det nå er en kraftig økning i antall iangsatte fødsel (ca 20% blir igangsatt; de fleste mellom dag 7-11 etter termin). Det viser seg visst at det ved igangsetting er en økt risiko for å ende med enten keisersnitt eller med at babyen må hjelpes ut med tang eller vacuum. Mener å huske at det sto det var ca 25% av igangsatte fødsler som endte I hastesnitt og litt over 20% som endte med tang/vakum, men ikke ta de tallene som "fasit". Og jeg vet heller ikke hva det tilsvarende tallet er for fødsler som har startet naturlig.
Når det gjelder keisersnitt, så er vel Norge blant de tryggeste landene å gjennomføre det i, men som med alle operasjoner så er det alltid en risiko med et inngrep; blant annet er det ca dobbelt så stor sjanse for at det skal oppstå en stor blødning. I tillegg vil du trolig bruke vesentlig lenger tid på å komme deg etter fødselen, og vil ikke kunne løfte noe annet enn babyen de første 6 ukene etter fødsel.
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i dine sko, det må være utrolig skummelt og frustrerende. Jeg TROR nok at jeg for min del først ville forsøkt å utforske ALLE muligheter for å skaffe til veie pass til de eldste barna på kort varsel. Og så ville jeg uansett bedt om en samtaletime på sykehuset for å få lagt frem bekymringene dine og gå igjennom de ulike alternativene til løsning sammen med fagfolk.
Lykke til uansett hva du ender med!!!!
:klemmer:
...Lykkeliten
Andre møte med forumet
(Oooops, beklager at det ble så langt!!! 
)
)
Lykketroll
Betatt av forumet
Har dere økonomisk mulighet til at mannen din kan ta permisjon uten lønn rundt termin eller ev. ferie ? Det kan jo være en løsning på problemet.
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Julinis
Trebarnsmamma i mars <3
Men det er slike ærlige svar jeg virkelig vil ha!! jeg vet ting ikke er no dans på roser. Tusen takk for at du delte med meg <3Hei Julinis! Først av alt: jeg mener ikke å skremme deg med det jeg skriver videre, men jeg har lyst til å dele noen betraktninger - så får du bruke dem som du vil.
Ut fra mine erfaringer tror jeg du vil finne det vanskelig å få til avtale om planlagt igangsettelse med mindre det er klare medisinske grunner for det, og iallefall så tidlig som uke 37. Det har vel litt å gjøre med at igangsettelse er en ganske stor belastning både for mors kropp og babyen; vesentlig større enn ved en naturlig startet fødsel.
Typiske grunner for tidlig igangsettelse er vel f.eks fare for mors/barns liv, vekststagnasjon/reduksjon hos baby eller annet som tilsier at baby ikke har det bra. Svært stor baby kan også være grunnlag for å sette igang tidligere, men baby på estimert 4 kg ved fødsel tror jeg ikke regnes som svært stor.
Ulike sykehus har vel også litt ulik praksis her - bade mht igangsettelse og planlagt keisersnitt som du skrev om I en annen tråd.
Sist graviditet hadde jeg svangerskapsdiabetes, og det sammen med at jeg var godt voksen førstegangsfødende (39 år ved termin) skulle ifølge flere jordmødre jeg har snakket med (inkl min søster som har jobbet som jordmor ved Ahus I 10 år) tilsi at jeg absolutt IKKE burde gå over termin. Min søster fortalte meg at nyere undersøkelser viser at det for såpass gamle førstegangsfødene er en markant økning I dødfødsel etter termin, og hat Ahus derfor har innført at mødre over en viss alder (mener det er 38) automatisk blir satt igang ved termin. Hun var på meg flere ganger fra rett før termin for å få meg til å forlange igangsettelse, men jeg var litt skeptisk, siden jeg hadde hørt at mange som bli igangsatt får utrolig intense fødsler (høyere smerteopplevelse fordi man kan gå rett fra "ingenting" til maks riestyrke, og kroppen rekker da ikke å "henge med" og bygge opp naturlige smertedempende stoffer), og at de ofte også kan dra ut I langdrag, fordi kroppen egentlig ikke er klar.
Endte likevel tilslutt med å be om igangsettelse når jeg passerte 1 uke over termin og det fortsatt ikke var tegn til at noe skulle skje, men da jeg kom til sykehuset jeg skulle føde på (SSK) måtte jeg faktisk KRANGLE meg til det og referere praksisen fra AHUS før de ville gå med på det..
Nå er det helt klart forskjell på igangsatte fødsler, men for min del ble det absolutt ingen dans på roser. Det dro ut i langdrag og endte til slutt med hastekeisersnitt 2 døgn etter at de satte meg igang, pga manglende fremdrift, og etterhvert utslitt mor og stresset baby (jeg kom til 8 cm åpning før det stoppet opp og lå deretter med tilnærmet sammenhengene rier i 8 timer uten noen effekt). Jeg har i ettertid tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet, at min kropp og min baby rett og slett ikke var klar; men jeg har selvfølgelig ingen garanti for at det ikke hadde endt helt på same måte uansett.
Som sagt innledningsvis, så skriver jeg ikke dette for å skremme deg. Jeg skjønner selvfølgelig bekymringen din iforhold til å være alene med 2 små når det starter opp, relativt lang reisevei og samtidig tidligere temmelig raske fødsler hvis jeg husker riktig fra den andre tråden.
Jeg vil bare si at verken igangsettelse eller keisersnitt nødvendigvis er noen enkel løsning det heller....
Leste igår en artikkel om igangsettelse (mener det var her på BV) der flere leger reagerer på at det nå er en kraftig økning i antall iangsatte fødsel (ca 20% blir igangsatt; de fleste mellom dag 7-11 etter termin). Det viser seg visst at det ved igangsetting er en økt risiko for å ende med enten keisersnitt eller med at babyen må hjelpes ut med tang eller vacuum. Mener å huske at det sto det var ca 25% av igangsatte fødsler som endte I hastesnitt og litt over 20% som endte med tang/vakum, men ikke ta de tallene som "fasit". Og jeg vet heller ikke hva det tilsvarende tallet er for fødsler som har startet naturlig.
Når det gjelder keisersnitt, så er vel Norge blant de tryggeste landene å gjennomføre det i, men som med alle operasjoner så er det alltid en risiko med et inngrep; blant annet er det ca dobbelt så stor sjanse for at det skal oppstå en stor blødning. I tillegg vil du trolig bruke vesentlig lenger tid på å komme deg etter fødselen, og vil ikke kunne løfte noe annet enn babyen de første 6 ukene etter fødsel.
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i dine sko, det må være utrolig skummelt og frustrerende. Jeg TROR nok at jeg for min del først ville forsøkt å utforske ALLE muligheter for å skaffe til veie pass til de eldste barna på kort varsel. Og så ville jeg uansett bedt om en samtaletime på sykehuset for å få lagt frem bekymringene dine og gå igjennom de ulike alternativene til løsning sammen med fagfolk.
Lykke til uansett hva du ender med!!!!
:klemmer:
jeg fikk forresten mail av jordmora i går kveld og hun tror også at pga hele min situasjon,bakgrunn osv at en kontrollert fødsel på sykehus er et godt alternativ til meg. Jeg blir nå henvist på sykehus for flere samtaler,mere vekstkontroller på jenta som er veldig stor og hun hørtes veldig positiv ut
) er så glad for at hun hører på meg.Når det er sag så nei,vi har overhodet ikke råd til å tape flere tusen kroner på at mannen skal holde seg hjemme før fødsel,og vi har undersøkt alle muligheter,men med ingen bekjente annet enn gamle buss sjåfører som mannen jobber sammen med så er det ikke noe mulighet for noe barnepass... Hadde jeg hatt "normale fødsler" kunne vi ringt farmor som bor to timer unna,men med fødsler som vare max en time,kanskje kortere,og nesten en time til sykehus.. det sier seg selv :/
Julinis
Trebarnsmamma i mars <3
Men det er slike ærlige svar jeg virkelig vil ha!! jeg vet ting ikke er no dans på roser. Tusen takk for at du delte med meg <3Hei Julinis! Først av alt: jeg mener ikke å skremme deg med det jeg skriver videre, men jeg har lyst til å dele noen betraktninger - så får du bruke dem som du vil.
Ut fra mine erfaringer tror jeg du vil finne det vanskelig å få til avtale om planlagt igangsettelse med mindre det er klare medisinske grunner for det, og iallefall så tidlig som uke 37. Det har vel litt å gjøre med at igangsettelse er en ganske stor belastning både for mors kropp og babyen; vesentlig større enn ved en naturlig startet fødsel.
Typiske grunner for tidlig igangsettelse er vel f.eks fare for mors/barns liv, vekststagnasjon/reduksjon hos baby eller annet som tilsier at baby ikke har det bra. Svært stor baby kan også være grunnlag for å sette igang tidligere, men baby på estimert 4 kg ved fødsel tror jeg ikke regnes som svært stor.
Ulike sykehus har vel også litt ulik praksis her - bade mht igangsettelse og planlagt keisersnitt som du skrev om I en annen tråd.
Sist graviditet hadde jeg svangerskapsdiabetes, og det sammen med at jeg var godt voksen førstegangsfødende (39 år ved termin) skulle ifølge flere jordmødre jeg har snakket med (inkl min søster som har jobbet som jordmor ved Ahus I 10 år) tilsi at jeg absolutt IKKE burde gå over termin. Min søster fortalte meg at nyere undersøkelser viser at det for såpass gamle førstegangsfødene er en markant økning I dødfødsel etter termin, og hat Ahus derfor har innført at mødre over en viss alder (mener det er 38) automatisk blir satt igang ved termin. Hun var på meg flere ganger fra rett før termin for å få meg til å forlange igangsettelse, men jeg var litt skeptisk, siden jeg hadde hørt at mange som bli igangsatt får utrolig intense fødsler (høyere smerteopplevelse fordi man kan gå rett fra "ingenting" til maks riestyrke, og kroppen rekker da ikke å "henge med" og bygge opp naturlige smertedempende stoffer), og at de ofte også kan dra ut I langdrag, fordi kroppen egentlig ikke er klar.
Endte likevel tilslutt med å be om igangsettelse når jeg passerte 1 uke over termin og det fortsatt ikke var tegn til at noe skulle skje, men da jeg kom til sykehuset jeg skulle føde på (SSK) måtte jeg faktisk KRANGLE meg til det og referere praksisen fra AHUS før de ville gå med på det..
Nå er det helt klart forskjell på igangsatte fødsler, men for min del ble det absolutt ingen dans på roser. Det dro ut i langdrag og endte til slutt med hastekeisersnitt 2 døgn etter at de satte meg igang, pga manglende fremdrift, og etterhvert utslitt mor og stresset baby (jeg kom til 8 cm åpning før det stoppet opp og lå deretter med tilnærmet sammenhengene rier i 8 timer uten noen effekt). Jeg har i ettertid tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet, at min kropp og min baby rett og slett ikke var klar; men jeg har selvfølgelig ingen garanti for at det ikke hadde endt helt på same måte uansett.
Som sagt innledningsvis, så skriver jeg ikke dette for å skremme deg. Jeg skjønner selvfølgelig bekymringen din iforhold til å være alene med 2 små når det starter opp, relativt lang reisevei og samtidig tidligere temmelig raske fødsler hvis jeg husker riktig fra den andre tråden.
Jeg vil bare si at verken igangsettelse eller keisersnitt nødvendigvis er noen enkel løsning det heller....
Leste igår en artikkel om igangsettelse (mener det var her på BV) der flere leger reagerer på at det nå er en kraftig økning i antall iangsatte fødsel (ca 20% blir igangsatt; de fleste mellom dag 7-11 etter termin). Det viser seg visst at det ved igangsetting er en økt risiko for å ende med enten keisersnitt eller med at babyen må hjelpes ut med tang eller vacuum. Mener å huske at det sto det var ca 25% av igangsatte fødsler som endte I hastesnitt og litt over 20% som endte med tang/vakum, men ikke ta de tallene som "fasit". Og jeg vet heller ikke hva det tilsvarende tallet er for fødsler som har startet naturlig.
Når det gjelder keisersnitt, så er vel Norge blant de tryggeste landene å gjennomføre det i, men som med alle operasjoner så er det alltid en risiko med et inngrep; blant annet er det ca dobbelt så stor sjanse for at det skal oppstå en stor blødning. I tillegg vil du trolig bruke vesentlig lenger tid på å komme deg etter fødselen, og vil ikke kunne løfte noe annet enn babyen de første 6 ukene etter fødsel.
Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde vært i dine sko, det må være utrolig skummelt og frustrerende. Jeg TROR nok at jeg for min del først ville forsøkt å utforske ALLE muligheter for å skaffe til veie pass til de eldste barna på kort varsel. Og så ville jeg uansett bedt om en samtaletime på sykehuset for å få lagt frem bekymringene dine og gå igjennom de ulike alternativene til løsning sammen med fagfolk.
Lykke til uansett hva du ender med!!!!
:klemmer:
jeg fikk forresten mail av jordmora i går kveld og hun tror også at pga hele min situasjon,bakgrunn osv at en kontrollert fødsel på sykehus er et godt alternativ til meg. Jeg blir nå henvist på sykehus for flere samtaler,mere vekstkontroller på jenta som er veldig stor og hun hørtes veldig positiv ut
) er så glad for at hun hører på meg.Når det er sag så nei,vi har overhodet ikke råd til å tape flere tusen kroner på at mannen skal holde seg hjemme før fødsel,og vi har undersøkt alle muligheter....
Lykketroll
Betatt av forumet
Kjempebra at jordmor henviste deg videre. Godt å føle seg hørt
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app