Jeg ble også satt i gang. Vannet mitt gikk, men det kom ingen rier, og til slutt gav de meg modningspiller i skjeden på sykehuset. Fødselen min blei ganske heftig, så jeg håper jeg ikke skremmer deg nå. Men når man blir satt i gang, kan riene komme ganske heftig uten pauser. Det skjedde med meg. Det ble helt voldsomt. Jeg spydde som en gris, og det var så slitsomt og vondt at jeg til slutt måtte få epidural.
Epiduralen var fantastisk, så da var det slutt på smertene. Men da ble riene så svake at de måtte gi meg drypp i tillegg for å få riene i gang igjen. På toppen av det hele måtte vesla tas med sugekopp, men det hadde med min anatomi nedentil å gjøre, så det må du ikke tro at henger sammen med å bli satt i gang.
Det føltes som en temmelig kunstig fødsel, der jeg måtte ta i bruk alt mulig av det sykehuset hadde å by på. Og det ble temmelig heftig. Men jeg håper jeg ikke skremmer deg. Fødselen var ikke av de romantiske og rolige, men jeg var aldri redd. Jordmor var hele tiden til stede og forklarte meg hva som skjedde og støttet meg gjennom alt.
Hvis det samme skjer med meg igjen, kan jeg ikke si at jeg gleder meg. Samtidig går det helt greit for meg hvis jeg må føde på samme måte igjen. Jeg kom jo gjennom uten varige men, og de smertene som var, er fort glemt etterpå.