Idag skal vi fortelle

Foxy84

Gift med forumet
Idag feirer vi bursdag til svigers med familie..og vi forteller idag...er 5 uker idag...

Jeg har lyst å fortelle,men samtidig ikke...Jeg føler meg ikke gravid..og er så redd at ting går feil vei...
Samtidig skulle noe skje vet de hvorfor...
Leser mye om folk som mister...og er liksom det kommer til å skje her...

Jeg vet at vi bare må ta en dag av gangen...jeg kan ikke kontrollere dette.
Skal på ul om 2 uker..redd de ikke finner noe..eller ikke noe hjerte...

Huff..alt for mange tanker...
 
Vi og skal fortelle idag.
Vi skal ha middags besøk av min mor og stefar, samt sambo sin mor. Så tenker å fortelle det etter maten [emoji5]

Jeg er litt sånn som deg, lyst å fortelle, men samtidig ikke. Tenker alikavell at det er nok best at de vet det, tilfelle det skal gå gale, noe jeg er livredd for, å da tror jeg det er godt å kunne ha noen å snakke med. Kunne avlaste med ungene også om noen dager blir blytunge, så forstår de også litt mer av hva som skjer og hvorfor.

Jeg hat enn så lenge bestemt meg for å ikke ta noe ultralyd før etter uke 12, helst uke 18, så får vi no se om jeg klarer å holde det [emoji23]

Glemte å skrive at jeg er 5+3 idag
 
Last edited:
Vi har fortalt det rundt uke 5/6 alle tre gangene og for oss har det vært riktig [emoji4] Denne gangen med to på 4,5 og 6,5 år har jeg mistet helt kontrollen på hvem som vet og ikke vet, så passet på å fortelle ungene og familien ganske på likt ihvertfall [emoji28]

Jeg blir veldig dårlig og eier ikke pokerfjes så derfor forteller jeg det tidlig på jobb og syns ikke familien skal bli de "siste" til å vite liksom...

Lykke til med å fortelle [emoji5]
 
Forrige gang fortalte vi foreldre og mine venninner med en gang vi fant det ut. Nettopp for å ha noen å prate med om vi skulle miste. Og, jeg synes kanskje vi snakker litt lite om hvor vanlig det er å miste!? (Føler det er litt tabu, synes det er så synd at det går mange rundt å føler seg mislykket som kvinne fordi de mister og tror at de er de eneste i verden som har mistet) Og litt fordi vi fikk mye spørsmål om vi ikke skulle ha en liten en snart :joyful:

Denne gangen venter vi litt, mest fordi jeg syntes svangerskapet er så langt - så hvis jeg kan leve som «normalt» så føles ikke ventetiden så lang :shy: Har jo en litt annen livsstil når vi har en på 15 mnd fra før så ingen som mistenker så mye ;)

Glemte å skrive: Det er nesten forventet at du er bekymret for om det er noe liv der, det er vi kanskje alle mann - men du skal ikke være redd for å dele nyheten om det ikke går bra :)
 
De ble veldig glade :) storebror er veldig stolt
 
Back
Topp