Heldigvis er svigers nærmeste nabo til sykehuset, så vi dro dit når jeg ble skrevet ut. Men jeg la meg for å sove nesten med en gang, likevell ble jeg værre. Og på de 50 meterne det tok å gå dit ble jeg ti ganger værre enn jeg i utgangspunktet var.
Jeg hadde vært i fin form og normalt blodtrykk hele veien. Fikk diagnosen svangerskapsforgiftning 2 uker før jeg ble innlagt. Jordmor ville ha meg inn på sykehuset for sjekk med en gang pga påsken som var uken etterpå, men fikk ikke time før 3 uker senere, den 25 april. Heldigvis hadde de en avlyst time den 19, da fikk jeg ul etc, måtte tilbake to dager senere for en ctg, tok også blodprøver og BT, da ble jeg lagt inn. 26 april ble han født. Så lurer på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått den avlyste timen.. så gikk ganske fort fra jeg fikk diagnose til han måtte ut.
Fikk ikke magnesium nei. Eneste jeg fikk når jeg var innlagt var trandate og Paracet når jeg trengte det. Men hadde eklampsi nødkit ved sengen uansett hvilket rom jeg lå på...
Dette er første for meg ja!
Vi prøvde amming i starten, og han var syvseters, spiste godt og hadde riktig tak, men han brukte all energien han fikk i seg på å spise, så vekten stagnerte bare. Prøvde delamming, bare mme, delamming med min pumpet morsmelk, og bare min pumpet morsmelk. Men det sto helt stilt til vi kom hjem. Da fikk han min pumpet morsmelk på flaske en uke før vi fikk klarsignal til å fullamme igjen
Skal lese teksten du har skrevet! Står det der noe om hvorfor dere måtte ligge så lenge også?