I eldste laget: Alder og forsøk på å få barn. Hva tenker dere om ivf forsøk i en alder av 45?

E

Eloise

Blir kjent med forumet
Vi fikk negativt resultat på første ivf-innsett. Dermed så må vi på nytt utenlands, og jeg fyller 45 år før neste ivf- innsett. Dette er via eggdonasjon. Mannen er barnløs. Jeg har voksne barn fra tidligere forhold.
Vi har 3 embryo igjen. Lykkes vi ikke på de så kommer vi ikke til å forsøke mer med ivf-forsøk

Er kun fåtalls mennesker i livet vårt som vet om dette. Og meningene er delte . Noen mener at jeg burde slutte av å forsøke. Noen mener at vi har fortsatt tid til det.

Hva tenker dere? Noen andre som har fått barn i eldre alder, eller kjenner noen som har fått? Greit å vite litt om erfaringer rundt det?
 
42 og alene.
Sikkert noen som kommer til å mene noe om det også, men det får være deres problem.
Jeg har ennå ikke møtt mannen i mitt liv, men det betyr ikke at et barn ikke kan få det fantastisk med meg som mor. Og skulle drømmemannen dukke opp, tåler han sikkert at vi er to.

De som er nærmest meg har jeg i flere år snakket med om at ivf er en mulighet jeg ser for meg, og ingen har ytret at de synes det er dumt.
Nå hører det med til historien at jeg har et forholdsvis stor nettverk rundt meg, som gjør tanken på å gjøre dette alene litt mindre skummel.
 
Tenkeboblen skrev:
42 og alene.
Sikkert noen som kommer til å mene noe om det også, men det får være deres problem.
Jeg har ennå ikke møtt mannen i mitt liv, men det betyr ikke at et barn ikke kan få det fantastisk med meg som mor. Og skulle drømmemannen dukke opp, tåler han sikkert at vi er to.

De som er nærmest meg har jeg i flere år snakket med om at ivf er en mulighet jeg ser for meg, og ingen har ytret at de synes det er dumt.
Nå hører det med til historien at jeg har et forholdsvis stor nettverk rundt meg, som gjør tanken på å gjøre dette alene litt mindre skummel.
Klikk for å utvide …
Er enig med deg at man må få leve det livet man ønsker. Jeg håper fremdeles på å bli mamma igjen til tross for at jeg fyller snart 45 år. Tenker at vi kan ha mange gode år fremover tross alder. Om 30 år er du 72 år. Og jeg er 75 år. Og mange lever til langt høyere alder enn det.
 
Kjenner flotte mødre om fikk barn rett rundt 43-45 år ❤️ Prøv med de tre embryoene tenker jeg, og skam dere ikke over det! :)
 
Eloise skrev:
Vi fikk negativt resultat på første ivf-innsett. Dermed så må vi på nytt utenlands, og jeg fyller 45 år før neste ivf- innsett. Dette er via eggdonasjon. Mannen er barnløs. Jeg har voksne barn fra tidligere forhold.
Vi har 3 embryo igjen. Lykkes vi ikke på de så kommer vi ikke til å forsøke mer med ivf-forsøk

Er kun fåtalls mennesker i livet vårt som vet om dette. Og meningene er delte . Noen mener at jeg burde slutte av å forsøke. Noen mener at vi har fortsatt tid til det.

Hva tenker dere? Noen andre som har fått barn i eldre alder, eller kjenner noen som har fått? Greit å vite litt om erfaringer rundt det?
Klikk for å utvide …

Mine foreldre var begge 39 når de fikk meg (enebarn). De var ikke ufrivillig barnløse, de bare visste ikke tidligere at de ville få barn

De var bedre foreldre og hadde mer energi enn mange andre som var yngre. Jeg tenkte bokstavelig aldri over at de ikke var unge.

Jeg synes ikke alder er noe som teller, det er heller innsatsen man gjør for sine barn som har betydning. Man lever mange tiår lengre enn folk gjorde før, så barna får ikke nødvendigvis «mindre tid» med eldre foreldre

Angående andres meninger, det er vel ikke andre som lever med konsekvensene her. Folk har vel meninger om alt men dette handler om deres liv. Du gjør ikke noe ulovlig eller feil, tvert imot du ønsker bare å bære frem og oppdra en menneske

Masse lykke til ❤️
 
Last edited:
Og om det hjelper er det nok noen som synes jeg var for ung og uetablert til å få barn :hilarious: er alltid noen som mener noe om det her. Men så går det fint med ungene likevel ❤️ :)
 
Veivalsa skrev:
Og om det hjelper er det nok noen som synes jeg var for ung og uetablert til å få barn :hilarious: er alltid noen som mener noe om det her. Men så går det fint med ungene likevel ❤️ :)
Klikk for å utvide …

Signerer denne. Folk vil alltid mene noe, enten man er ung eller litt eldre :)
 
Vet om ei som fikk barn da hun var 46! Riktignok naturlig, men ikke enkelt. Hadde et par spontanaborter før den satt. Mannen var rundt 50. De har en flott og fin voksen sønn den dag i dag:)
 
Jeg har 3 kollegaer som aller har fårt barn mellom 43 og 46. Har ikke tenkt et sekund over at det ikke skulle være «innafor»
Jobber også i er kvinnedominert miljø hvor det er mye «snakk» men har aldri hørt noen andre kollegaer heller kommenter negativt på dette.
Generelt tenker jeg at du må leve ditt liv slik du selv ønsker, og om noen måtte ha noen andre meninger enn deg så må de jo bare holde på med det. Lykke til! Håper det blir baby til slutt ❤️
 
Jeg sier, drit i hva de andre mener - andre vil ALLTID ha en mening, uansett. Du er for ung, for gammel, for tette barn, for langt fra barna, for få barn, for mange barn...
Uansett hva du gjør, så vil noen mene det er feil. Så, følg heller det DERE ønsker. Hvis dere ønsker å prøve litt til - så kjør på.
 
Lillafrosk skrev:
Jeg sier, drit i hva de andre mener - andre vil ALLTID ha en mening, uansett. Du er for ung, for gammel, for tette barn, for langt fra barna, for få barn, for mange barn...
Uansett hva du gjør, så vil noen mene det er feil. Så, følg heller det DERE ønsker. Hvis dere ønsker å prøve litt til - så kjør på.
Klikk for å utvide …
Er helt enig. Folk vil alltid mene noe uansett.

Noen sier at jeg kommer til å ødelegge egen-livet mitt med å få barn i min alder. Men jeg har voksne barn fra tidligere forhold og har hatt nok av tid til meg selv i mange år. Jeg trives med å ha et familieliv så for meg virker det helt greit å få et barn til sammen med min mann (som er barnløs).

Ja viktig å ikke bry seg om de som måtte kommentere det. Vi må velge det som vi har ønske om i livet og ikke hva andre måtte ønske for oss. Det som gir oss gleder i livet gir oss gleder. Det som gir andre gleder i livet gir gjerne ikke oss den samme glede.
 
Eloise skrev:
Er helt enig. Folk vil alltid mene noe uansett.

Noen sier at jeg kommer til å ødelegge egen-livet mitt med å få barn i min alder. Men jeg har voksne barn fra tidligere forhold og har hatt nok av tid til meg selv i mange år. Jeg trives med å ha et familieliv så for meg virker det helt greit å få et barn til sammen med min mann (som er barnløs).

Ja viktig å ikke bry seg om de som måtte kommentere det. Vi må velge det som vi har ønske om i livet og ikke hva andre måtte ønske for oss. Det som gir oss gleder i livet gir oss gleder. Det som gir andre gleder i livet gir gjerne ikke oss den samme glede.
Klikk for å utvide …

Gjør det som føles rett for dere! Om man skal gjøre det alle andre mener, så er sjansen større for å angre..
 
Jeg tenker at det kun er din mening som har noe å si når det kommer til dette! Det er du som skal bære barnet og dere som skal oppdra barnet, så om det er noe dere føler er oppnåelig så tenker jeg at ingen andre har noe de skulle sagt :)

Jeg har en tante som fikk barn da hun var 42 (møtte mannen sin sent). Jeg har aldri tenkt over alderen hennes eller tenkt i etterkant at hun er for gammel til å ha så små barn. De er veldig flinke foreldre som har godt med tid og engasjerer seg veldig.
 
Helt ærlig; ingen andre som har rett til å mene noe, dette er helt og holdent deres sak- og deres valg. Dere er voksne mennesker og vet best hva som er riktig for dere.

Min oldemor var noen år eldre enn deg da hun fikk sitt siste barn, hun var 48 år. Og likevel hadde hun overskuddet til å oppdra barnebarnet sitt som har downs syndrom:Heartred

Og som mamma til unger som har tanter som er jevngamle (ja til og med yngre), så må jeg også si at det har vært kun positivt:hello2
 
Ser at du ofte nevner alderen din, så jeg får en følelse av at du/dere har fått ganske mange negative tilbakemeldinger på dette. Det synes jeg er veldig trist. Jeg tenker at dette er deres valg, og ingen andres! :Heartred
Jeg er noen år yngre, snart 41, men alene. Jeg er ganske åpen om at jeg prøver, men prøver å begrense omfanget litt ettersom jeg synes det er veldig vondt å måtte fortelle "alle" når forsøket ikke lyktes. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på verken alder eller at jeg gjør dette alene, men så har jeg også vært åpen for at dette kunne være en mulighet for meg i flere år.

Jeg sier bare lykke til, og håper dere lykkes! :Heartred
 
Du spør - Min personlige mening for meg selv er at det er for gammelt og jeg ville ikke tatt sjansen da det blir et veldig risikosvangerskap.

men alle må bestemme selv uten å tenke på hva andre mener :-)

så hvis du har lyst og ork - kjør på!
 
Eloise skrev:
Vi fikk negativt resultat på første ivf-innsett. Dermed så må vi på nytt utenlands, og jeg fyller 45 år før neste ivf- innsett. Dette er via eggdonasjon. Mannen er barnløs. Jeg har voksne barn fra tidligere forhold.
Vi har 3 embryo igjen. Lykkes vi ikke på de så kommer vi ikke til å forsøke mer med ivf-forsøk

Er kun fåtalls mennesker i livet vårt som vet om dette. Og meningene er delte . Noen mener at jeg burde slutte av å forsøke. Noen mener at vi har fortsatt tid til det.

Hva tenker dere? Noen andre som har fått barn i eldre alder, eller kjenner noen som har fått? Greit å vite litt om erfaringer rundt det?
Klikk for å utvide …

Kjenner mange som har fått barn i 40-årene. Spesielt i min arbeidsmiljø hvor dettar lang tid å studere + praktisere får man "har tid for barn". Synes ikke det er rart.
 
Dagni skrev:
Ser at du ofte nevner alderen din, så jeg får en følelse av at du/dere har fått ganske mange negative tilbakemeldinger på dette. Det synes jeg er veldig trist. Jeg tenker at dette er deres valg, og ingen andres! :Heartred
Jeg er noen år yngre, snart 41, men alene. Jeg er ganske åpen om at jeg prøver, men prøver å begrense omfanget litt ettersom jeg synes det er veldig vondt å måtte fortelle "alle" når forsøket ikke lyktes. Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på verken alder eller at jeg gjør dette alene, men så har jeg også vært åpen for at dette kunne være en mulighet for meg i flere år.

Jeg sier bare lykke til, og håper dere lykkes! :Heartred
Klikk for å utvide …
Ja har fått en del negative tilbakemeldinger om ønske vårt. Det føles trist å få når man ønsker det så sterkt. Men samtidig gjelder det å velge sin retning uten å bli påvirket.

Forstår at noen mener at det er risikabelt osv. Og at de derfor vil gi råd om det. Men jeg står på mine egne valg. Er viktig å ta sine egne vurderinger.

Er lurt å begrense omfanget. Er så vondt når man ikke lykkes. Helt enig med deg.

Og man trenger ofte ikke akkurat råd om dette. De fleste kjenner risikoen selv. Men det som er kjipt er når folk begynner med rådene. Og ber meg gi opp ønske.
 
Back
Topp