Destiny85
Forumet er livet
Vi bor i en lavblokk i et relativt rolig borettslag.
Parkeringsplassen er liten ift hvor mange som eier biler (det er f.eks ikke tenkt parkeringsplasser til 1- og 2-roms leilighetene), folk som har garasjer gidder ikke bruke de om sommeren, og de fleste har 2 biler..
Ergo om kveldene er det stappfullt, og man blir tvunget til å parkere utenfor soverommene til de som bor i 1 etg (meg bla).
Jeg tenkte da at det lureste ville være at jeg da parkerte utenfor mitt eget soveromsvindu etter 2 år med bråk på utsiden, så både jeg, sambo og snuppa får sove igjennom natta.
Vi har hatt naboer som kommer hjem seint og stiller seg utenfor leeeenge med frieksos (det står forøvrig et stoooort skilt ved hver inngang om at å stå på tomgang er forbudt), avisbud som har stilt seg utenfor med høy musikk, nabo som har stått der en periode og han begynte på jobb 5 om morningen og vekte det alle her inne (ettersom Amalie nektet å sove igjen), og ikke minst de som skal hentes til og leveres etter fest om natta i helgene.
Når jeg kom hjem i dag kjørte jeg naturlig nok bort til vinduet mitt, og ei nabo dame går forbi, ser på meg å sier "Jasså, du har ordnet deg egen parkeringsplass du?"
Jeg sier at ja, det har jeg av de grunnene jeg skrev over, og fikk til svar: "Det har da ingenting å si det, for det er ikke lov å stå der!" og går surt inn til seg selv..
Javel? Jeg vet jeg ikke kan stå der om vinteren pga brøytingen, så da finner jeg meg en annen plass (da er det nemlig ledig fordi de som har garasjer gidder ikke skrape is).
Så da ser jeg ærlig talt ikke problemet?
Er jeg egoistisk som tenker slik jeg gjør? Noen kommer jo til å stille seg der iløpet av kvelden uansett!
Jeg løser jo alle mine problemer, og så lenge jeg ikke er til hindring for andre hva er problemet?
Parkeringsplassen er liten ift hvor mange som eier biler (det er f.eks ikke tenkt parkeringsplasser til 1- og 2-roms leilighetene), folk som har garasjer gidder ikke bruke de om sommeren, og de fleste har 2 biler..
Ergo om kveldene er det stappfullt, og man blir tvunget til å parkere utenfor soverommene til de som bor i 1 etg (meg bla).
Jeg tenkte da at det lureste ville være at jeg da parkerte utenfor mitt eget soveromsvindu etter 2 år med bråk på utsiden, så både jeg, sambo og snuppa får sove igjennom natta.
Vi har hatt naboer som kommer hjem seint og stiller seg utenfor leeeenge med frieksos (det står forøvrig et stoooort skilt ved hver inngang om at å stå på tomgang er forbudt), avisbud som har stilt seg utenfor med høy musikk, nabo som har stått der en periode og han begynte på jobb 5 om morningen og vekte det alle her inne (ettersom Amalie nektet å sove igjen), og ikke minst de som skal hentes til og leveres etter fest om natta i helgene.
Når jeg kom hjem i dag kjørte jeg naturlig nok bort til vinduet mitt, og ei nabo dame går forbi, ser på meg å sier "Jasså, du har ordnet deg egen parkeringsplass du?"
Jeg sier at ja, det har jeg av de grunnene jeg skrev over, og fikk til svar: "Det har da ingenting å si det, for det er ikke lov å stå der!" og går surt inn til seg selv..
Javel? Jeg vet jeg ikke kan stå der om vinteren pga brøytingen, så da finner jeg meg en annen plass (da er det nemlig ledig fordi de som har garasjer gidder ikke skrape is).
Så da ser jeg ærlig talt ikke problemet?
Er jeg egoistisk som tenker slik jeg gjør? Noen kommer jo til å stille seg der iløpet av kvelden uansett!
Jeg løser jo alle mine problemer, og så lenge jeg ikke er til hindring for andre hva er problemet?
